Perkin Warbeck
| Perkin Warbeck | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 1474[1][2][3][4] Tournai (Tournaisis, kildekvalitet: formodentlig) | ||
| Død | 23. nov. 1499 Tyburn | ||
| Beskjeftigelse | Tronpretendent | ||
| Ektefelle | Catherine Gordon | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
Perkin Warbeck (født ca. 1474 i Tournai i Tournaisis, henrettet 23. november 1499 på Tyburn ved London i England) var en falsk tronpretendent for Huset York under Henrik VII av England.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
1460 - fremstår med tronkrav[rediger | rediger kilde]
Han ble først kjent ved hoffet i Burgund i 1490, da han fremmet sitt krav på den engelske tronen. Han utgav seg for å være Richard av Shrewsbury, 1. hertug av York, yngre sønn av Edvard IV. Den virkelige Richard var en av prinsene i Tower, og ble med all sannsynlighet myrdet i 1483.
I 1491 kom Warbeck til Irland, hvor han håpet å finne støtte slik en annen falsk tronpretendent, Lambert Simnel, hadde gjort fire år tidligere. Dette gjorde han ikke, og han trakk seg tilbake til kontinentet. Karl VIII av Frankrike tok ham imot, og Margaret av York, som var Edvard IVs søster anerkjente ham offentlig som Richard, hertug av York.
Det er usikkert om hun visste at han var en svindler. Han ble også tatt imot av andre monarker. På grunn av at han skal ha vært lik Edvard IV av utseende gikk det rykter om at han var en uekte sønn av kongen; det er mulig at noen av hans støttespillere forholdt seg til denne historien.
Til Irland og Skottland[rediger | rediger kilde]
Den 3. juli 1495 forsøkte han å stige i land i England. Han hadde en liten styrke, betalt av Margaret av Burgund, og ble nesten umiddelbart tvunget til å flykte til Irland. Det fikk han støtte fra jarlen av Desmond, og beleiret Waterford. Igjen møtte han motstand, og flyktet til Skottland. Der ble han tatt godt imot av Jakob IV, som lot ham gifte seg med sin kusine lady Catherine Gordon.
Skottene angrep England i september 1496, men trakk seg raskt tilbake da den forventede støtten fra Northumberland ikke kom. Det eneste resultatet av angrepet var økte krigsskatter i England, som i sin tur kan ha ført til Det korniske opprøret året etter. Jakob IV ønsket etter dette å bli kvitt Warbeck, og han måtte reise tilbake til Irland der han igjen beleiret Waterford. Denne gangen varte beleiringen i bare elleve dager før han måtte flykte fra Irland. Hans to skip med omkring 120 mann ble forfulgt av fire engelske skip.
Ankomst i England, henrettet[rediger | rediger kilde]
Warbeck steg i land i Cornwall i 1497, i håp om å kunne fiske i rørt vann etter opprøret der tre måneder tidligere. Men opprørerne var blitt slått, og det var få som var rede til å forsøke igjen så snart. Han marsjerte allikevel mot London, og gav i 1498 Henrik VII en nokså stakkarslig militær utfordring. Før det kom til en trefning flyktet han igjen.
Han ble tatt til fange, og plassert i Tower of London. Han skal sammen med Edward Plantagenet, 18. jarl av Warwick, som virkelig hadde et krav på tronen, ha forsøkt å flykte. Det mislyktes, og han ble tatt til fange og henrettet for høyforræderi. I motsetning til hva som var vanlig straff for høyforræderi skal han ha blitt hengt på Tyburn.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 121747719, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Faceted Application of Subject Terminology, FAST-ID 6870, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6d22hx9, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Friedrich Wencker-Wildberg: Ungekrönte Könige. Versuch einer Weltgeschichte des Abenteurers. Das Bergland-Buch, Graz 1934, S. 218-244
- Karl-Friedrich Krieger: Heinrich VII. In: Peter Wende (Hrsg.), Englische Könige und Königinnen. München 1998, S. 15-29, hier S. 23ff.