Periplus Maris Erythraei

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Navn, ruter og steder i Periplus Maris Erythraei.

Periplus Maris Erythraei («rundreise i Rødehavet») er en gresk nedtegnelse om en rundreise som beskriver navigering og handelsmuligheter fra romerske egyptiske havner som Berenike langs kysten av Rødehavet og andre langs Nordøst-Afrika og India. Teksten har blitt tilskrevet flere forskjellige tidspunkt mellom det 1. og det 3. århundret e.Kr., men det mest aksepterte tidspunktet er midten av det 1. århundret. Forfatteren er ukjent, men det er tydelig at det er en førstehånds beskrivelse av noen som kjenner til området er nesten unikt i å kunne gi nøyaktig innsikt i hva den antikke verden visste om landene rundt Indiahavet.

Selv om Erythraeihavet (gresk: Ερυθρά Θάλασσα) bokstavelig betyr «Rødehavet», inkluderte det for grekerne Indiahavet og Persiagulfen.

Oversikt[rediger | rediger kilde]

Kart fra 1597 av Abraham Ortelius som viser stedene i Periplus Maris Erythraei.

Verket består av 66 kapittel, de fleste ikke lenger enn et langt avsnitt. Det korte kapittel 9 sier for eksempel i sin helhet:

Sitat Fra Malao (Berbera) er det to kurser til market i Moundou hvor skipene ankres sikrere av en øy som ligger svært nær land. Importen til disse er som tidligere nevnt [kapittel 8 nevner jern, gull, sølv, drikkekopper osv.], og fra den eksporteres det på samme vis de samme varene [kapittel 8 nevner blant annet myrra og slaver], og søt gummi kalt mokrotou. Innbyggerne som handler er mer fredelige. Sitat

I mange tilfeller er beskrivelsen av stedene nøyaktige nok til å identifisere deres plassering i dag. For andre er der betydelig debatt. For eksempel er et «Rhapta» nevnt som markedet lengst ned langs kysten av Afrika som tilhørte «Azania», men der er minst fem steder som passer beskrivelsen fra Tanga sør til Rufijideltaet. Beskrivelsen av den indiske kysten nevner Ganges tydelig, men etter dette er det noe forvirrende, nevner Kina som den «store innlandsbyen Thina» som er kilde for råsilke.

Et annet interessant trekk i Periplus er at noen av ordene beskriver handelsvarer som en ikke ser noe annet sted i antikkens litteratur, derfor kan vi bare gjette om hva de kan bety. Periplus beskriver også hvordan Hippalus først oppdaget den direkte ruten fra Rødehavet til det sørlige India.

Teksten stammer fra et bysantinsk manuskript fra det 10. århundre som er tatt vare på i samlingene til universitetsbiblioteket i Heidelberg (CPG 398: 40v-54v) og en kopi fra det 14. eller 15. århundre i British Museum (B.M. Add 19391 9r-12r). I manuskriptet fra det 10. århundre, er teksten tillagt Arrian, antagelig ikke av en dypere årsak enn at manuskriptet stod ved siden av Periplus Pontus Euxini som er skrevet av ham. Periplus ble første gang publisert i en modern utgave av Sigismund Gelenius i 1553.

Tidspunkt og forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Eb historisk analyse publisert av Schoff i 1912 snevret inn tidspunktet for teksten til år 60.[1] Selv om det å snevre inn tidspunktet fra 1912 til et eneste år rundt 2000 år tidligere kan regnes som utrolig etter dagens standard, stemmer likevel år 60 godt med dagens anslag på en tid rundt midten av det første århundre. Schoff gir i tillegg en historisk analyse på tekstens opprinnelige forfatter[2] og lander på den konkluasjon at forfatteren må ha vært en «greker i Egypt og romersk undersått».[3] Etter Schoffs kalkulasjoner ville dette være på tiden til Tiberius Claudius Balbilus som tilfeldigvis også var egyptisk greker.

Schoff fortsetter med å bemerke at forfatteren ikke kunne ha vært en «svært utdannet mann» siden det «er beviselig fra hans jevnlige forveksling av greske og latinske ord og hans klønete og noen ganger ugrammatikalske sammensetninger».[4] På grunn av «fraværet av beretning om reisen opp Nilen og gjennom ørkenen fra Koptos»[5], foretrekker Schoff å plassere forfatterens hjemsted i «Berenike fremfor Alexandria».[6] Schoff er uklar om hvilket «Berenike» han henviser til, og det finnes flere steder som het Berenike.

En merkelig ting som Schoff merker seg mens han oversetter fra den opprinnelige greske versjonen er at «teksten er så vag og usikker at [forfatteren] ser ut til å sitere noen andre, med mindre mye av denne delen av verket har gått tapt i kopieringen».[7]

Opone (Somalia)[rediger | rediger kilde]

Ras Hafun i det nordlige Somalia er antatt å være stedet for det antikke handelssenteret Opone. Keramikk fra Egypt, Romerriket og Persiabukta har blitt funnet fra stedet av en arkeologisk gruppe fra Universitety of Michigan. Opone er det trettende innlegget i Periplus Maris Erythraei som delvis sier:

Sitat Og så, etter å ha seilt fire hundre stadier langs en klippe som strømmene også trekker deg mot, er der en annen markedsby kalt Opone, som de samme tingene blir importert som de som allerede er blitt nevnt, og i den er de største mengdene med kanel blir produsert, (arebo og moto), og slaver av det bedre slag som føres til Egypt i økende antall. Og en stor mengde skilpaddeskall, bedre enn de som finnes andre steder Sitat
Periplus Maris Erythraei kapittel 13[8]

I antikken opererte Opone som nødhavn for handelsmenn fra Fønikia, Egypt, Hellas, Persia, Jemen, Nabataia, Azania, Romerriket og andre steder siden det hadde en strategisk plassering langs kystruten fra Azania til Rødehavet. Handelsmenn fra så langt borte fra som Indonesia og Malaysia passerte Opone og handlet krydder, silke og andre varer, før de dro sørover mot Azanaia eller nordover til Jemen eller Egypt på handelsruter som strakte seg over Indiahavets utkanter. Så tidlig som år 50 var Opone velkjent som senter for kanelhandelen, sammen med handel av kryddernellik og annet krydder, elfenben, eksotiske dyr og røkelse.

Malao (Somalia)[rediger | rediger kilde]

Den antikke havnen Malao som lå i dagens Berbera i det nordvestlige Somalia, nevnes også i teksten Periplus:

Sitat Etter Avalites er der en annen markedsby, bedre enn denne, kalt Malao, et seilas på rundt åttehundre stadier. Ankringsstedet er åpent og delvis skjermet av en tupp som går ut fra øst. Her er de innfødte mer fredelige. Der importeres til dette stedet tingenes som allerede er nevnt og mange tunikaer, kapper fra Arsinoe, sydd og farget, drikkekopper, flak av mykt kobber i små kvanta, jern og gull og sølvmynter, ikke mye. Der eksporteres fra disse stedene myrra, litt virak (så langt det vites), den hardere kanelen, indisk kopal og makir som importeres inn i Arabia. Og slaver, men sjelden. Sitat
Periplus Maris Erythraei, kapittel 8[8]

Aksumriket (Eritrea og Etiopia)[rediger | rediger kilde]

Mynter av kong Endybis, 227-235, British Museum. Den til venstre har den greske skriften «AΧWMITW BACIΛEYC», «konge av Axum». Den til høyre sier på gresk: ΕΝΔΥΒΙC ΒΑCΙΛΕΥC, «Kong Endybis».

Aksum nevnes i Periplus som et viktig handelssted for elfenben som ble eksportert til hele den antikke verden:

Sitat Fra det stedet til byen til folket kalt aksumitter er der ytterligere fem dagers reise. Til det stedet føres all elfenben fra landet på den andre siden av Nilen gjennom distriktet kalt Cyeneum, og derfra til Adulis Sitat
Periplus Maris Erythraei, kapittel 4

Ifølge Periplus var herskeren i Aksum i det 1. århundre Zoskales som ved siden av å herske i Aksum også holdt to havner i Rødehavet: Adulis (nær Massawa) og Avalites (Assab). Han skal også ha vært kjent med gresk litteratur:

Sitat Disse stedene, fra kalvespiserne til det andre berberlandet, blir styrt av Zoscales som er gnien i sin væremåte og streber alltid etter mer, men ellers rettferdig og kjent med gresk litteratur. Sitat
Periplus Maris Erythraei, kapittel 5[8].

Himjar og Saba (Arabia)[rediger | rediger kilde]

Mynt fra kongedømmet Himjar på sørkysten av den arabiske halvøy hvor det passerte skip mellom Egypt og India. Dette er en imitasjon av en mynt av Augustus, 1. århundre.

Skip fra Himjar reiste regelmessig langs den østafrikanske kysten. Periplus beskriver handelsimperiet til Himjar og Saba, omorganisert under en hersker, Charibael (Karab Il Watar Yuhan'em II), som skal ha hatt et vennlig forhold til romerne:

Sitat Og etter ytterligere ni dager er der Safar, metropolisen, hvor Charibael lever, den lovmessige kongen for to stammer, homerittene og de som lever ved siden av dem, kalt sabaitter. Gjennom kontinuerlige utsendinger og gaver, er han venn av keiserne. Sitat
Periplus Maris Erythraei, kapittel 23[8].

Kongedømmet Virak[rediger | rediger kilde]

Kongedømmet Virak beskriver lenger øst langs den sørlige kysten av den arabiske halvøy med havnen Kana (sørarabisk Qana, dagens Bir Ali). Herskeren i dette kongedømmet blir kalt Eleazus, eller Eleazar, antatt å korrespondere med kong Iliazz Yalit I:

Sitat Etter Eudaemon Arabia er der en sammenhengende kystlengde, og en bukt strekker seg to tusen stadier eller mer, langs denne bor nomader og fiskespisere i landsbyen. Rett bortenfor kappet som strekker seg ut fra denne bukta er der en annen markedsby ved kystlinjen, Cana, eller Eleazus' kongedømme, viraklandet. Mot denne står det to ørkenøyer, en kalt fuglenes øy, den andre kuppeløya, ett hundre og tjue stadier fra Cana. I innlandet fra dette stedet ligger metropolisen Sabbatha, hvor kongen bor. All viraken som produseres i dette landet føres med kameler til dette stedet for å lagres, og til Cana på rafter holdt oppe av oppblåste skinn etter landets skikker, og i båter. Og dette stedet har også en handel med havner langt unna, med Barigaza og Skythia og Ommana og nabokystene i Persia. Sitat
Periplus Maris Erythraei, kapittel 27[8].

Barigaza (India)[rediger | rediger kilde]

handelen med den indiske havnen Barigaza beskrives omfattende i Periplus. Nahapana, hersker av indoskythiske vestlige satraper nevnes under navnet Nambanus[9] som hersker av området rundt Barigaza:

Sitat Bortenfor Baracabukta ligger Barygaza og kysten av landet Ariaca som er begynnelsen på kongedømmet til Nambanus og av hele India. Den delen av det som ligger inne i landet og ved siden av Skythia kalles Abiria, men kysten kalles Syrastrene. Det er et fruktbart land, gir hvete og ris og sesamolje og rent smør, bomull og indiske klær laget av den i store mengder. Veldig mye kveg beiter der, og mennene er av staut bygning og sorte i farge. Metropolisen i landet er Minnagara, hvor mye bomullsklær føres fra ned til Barigaza. Sitat
Periplus Maris Erythraei, kapittel 41[8].

Under de vestlige satrapene var Barigaza ett av hovedsentrene for romersk handel med India. Periplus beskriver de mange varene som ble utvekslet:

Sitat I denne markedsbyen (Barigaza) er der importert vin, italiensk ble foretrukket, men også laodikeansk og arabisk, kobber, tinn og bly, korall og topas, tynne klær og ubetydelige sorter av alle slag, belter, styraks, søt kløver, glass, realgar, antimon, gull og sølvmynter som der er profitt på når det blir byttet med pengene i landet, og salver, ikke verdifulle og ikke mye. Og for kongen ble det tatt med til disse stedene svært kostbare sølvbeholdere, syngende gutter, nydelige jomfruer til haremet, fin vin, tynne finvevde klær og de beste salvene. Fra disse stedene ble det eksportert virak, costus, bdellium, elfenben, agate og karneol, lycium, bomullsklær av alle slag, silkeklær, malvaceae-klær, garn, pepper og andre slike ting som føres hit fra de forskjellige markedsbyene. De som satte kurs for denne markedsbyen fra Egypt gjorde unna reisen på rundt en måned i juli, som er epiphi Sitat
– Periplus Maris Erythraei, kapittel 49

Varer ble også ført ned i mengder fra Ujjain, hovedstaden i de Vestlige satraper:

Sitat I innlandet fra dette stedet og mot øst, er byen som blir kalt Ozene, tidligere en kongelig hovedstad. Fra dette stedet føres ned alle ting som trengs for velferden i landet rundt Varigaza, og mange ting for vår handel: agate og karneol, indisk muslin og malvaceae-klær, og mange vanlige klær. Sitat
– Periplus Maris Erythraei, kapittel 48

Tidlig Chera og tidlige Pandyan kongedømmer (India)[rediger | rediger kilde]

Kongedømmet Chera mistet havnebyen Muziris, i tillegg til tidlige Pandyan-kongedømmer nevnes i Periplus som betydelige handelssenter for pepper og annet krydder, metallarbeid og halvedle steiner, mellom Damirica og Romerriket.

Den vidt aksepterte teorien hevder at det er Musiri, opp elven Kaveri, nær den antikke hovedstaden til kongedømmet Chera, Karur i Tamil Nadu. Romerske mynter og amforaer er funnet i store mengder sammen med Chera-romerske felles mynter. Salemstål, antimon og bly i Egypt bekrefter også at dette er en enda eldre havn. Distansen mellom Musirir og sjøen er rundt 500 stadier som Periplus beretter.

Den andre kontroversielle teorien hevder at mengdene av mynter og skår av amforaer som er funnet i byen Pattanam, tilsier at dette er en sannsynlig plassering for denne mytiske havnebyen. I dag kalles dette stedet Kodungalloor.

Ifølge Periplus betjente tallrike greske sjømenn en intens handel med Muziris:

Sitat Så kom Naura og Tyndis, de første markedene i Damirika, og så Muziris og Nelkynda som nå er av ledende viktighet. Tyndis er av kongedømmet Cerobothra. Det er en landsby som er synlig fra sjøen. Muziris, av samme kongedømme, flommer over av skip som sendes dit med last fra Arabia og av grekerne. Den ligger ved en elv, fem hundre stadier fra Tyndis på elva og sjøen, og tjue stadier fra sjøen opp elva. Sitat
Periplus Maris Erythraei, kapittel 53-54

Damirica eller Limyrike identifiseres vanligvis med Tamilagam (Tamil: தமிழகம்) («tamilenes land»). Videre fungerte dette området som en terminal for handelen med de indre områdene på Ganges-sletta:

Sitat Ved siden av dette eksporteres store mengder av fine perler, elfenben, silkeklær, indisk nard fra Ganges, malabathrum fra steder i innlandet, gjennomsiktige steiner av alle slag, diamanter og safirer og skilpaddeskall, det fra øya Chryse tatt blant øyene langs kysten av Damirica (Limyrike). De som satte kurs for denne markedsbyen fra Egypt gjorde unna reisen på rundt en måned i juli, som er epiphi Sitat
Periplus Maris Erythraei, kapittel 56

Restene av de indogreske kongedømmene[rediger | rediger kilde]

Periplus forklarer at myntene til den indogreske kong Menander I var myntenhet i Barigaza.

Perplus beskriver tallrike greske bygninger og befestninger i Barigaza, men tillegger dem feilaktig Aleksander den store som aldri dro så langt sør. Dersom det er sant forteller denne beretningen om restene etter den sørlige ekspansjonen til indogrekerne i Gujarat:

Sitat Metropolisen i dette landet er Minnagara, hvorfra mye av bomullsklærne føres ned til Barigaza. I disse stedene er det til og med resten til denne dag fra ekspedisjonen til Aleksander som gamle templer, festningsmurer og store brønner. Sitat
Periplus Maris Erythraei, kapittel 41

Periplus bevitner videre sirkulasjonen av indogreske mynter i regionen:

Sitat Til denne dag er gamle drakmer myntenheten i Barigaza som kommer fra dette landet og bærer inskripsjonen i greske bokstaver, og utstyret til de som hersket etter Aleksander, Apollodorus og Menander. Sitat
Periplus Maris Erythraei, kapittel 47[8]

Den greske byen Alexandria Bucefalous ved Jhelum-elva nevnes i Periplus, som i det romerske Tabula Peutingeriana:

Sitat Landet i innlandet for Barigaza er bebodd av tallrike stammer som arattii, arachosii, gandaraei og Poclais' folk, hvor Bucefalos Alexandria ligger. Sitat
Periplus Maris Erythraei, kapittel 47

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Schoff (1912) «Date and Authorship of the Periplus,» s. 7-15.
  2. ^ Schoff (1912), s. 15-16.
  3. ^ Schoff (1912) «Introduction,» s. 6.
  4. ^ Schoff (1912), s. 16.
  5. ^ Ibidem.
  6. ^ Ibid.
  7. ^ Schoff (1912), s. 16.
  8. ^ a b c d e f g Hele tekste, Schoffs oversettelse fra 1912
  9. ^ «History of the Andhras» av Durga Prasad

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lionel Casson, The Periplus Maris Erythraei: Text With Introduction, Translation, and Commentary (Princeton University Press, 1989) ISBN 0-691-04060-5
  • Chami, F. A. 1999. «The Early Iron Age on Mafia island and its relationship with the mainland.» Azania Vol. XXXIV 1999, s. 1-10.
  • Chami, Felix A. 2002. «The Graeco-Romans and Paanchea/Azania: sailing in the Erythraean Sea.» Fra: Red Sea Trade and Travel. The British Museum. Organised by The Society for Arabian Studies.
  • Dihle, A. 1965. Umstrittene Daten – Untersuchungen zum Auftreten der Griechen am Roten Meer, Wissenschaftliche Abhandlungen der Arbeitsgemeinschaft Für Forschung des Landes Nordrhein-Westfalen. Köln und Opladen: Westdeutscher Verlag.
  • The Periplus of the Erythraean Sea, transl. G.W.B. Huntingford (Hakluyt Society, 1980) ISBN 0-904180-05-0 (also includes translation of Red Sea material from Agatharchides)
  • Hjalmar Frisk, Le Périple de la Mer Erythrée (Göteborg, 1927)
  • Miller, J. Innes. 1969. The Spice Trade of The Roman Empire: 29 B.C. to A.D. 641. Oxford University Press. Special edition for Sandpiper Books. 1998. ISBN 0-19-814264-1.
  • Fussman, G. 1991. «Le Periple et l'histoire politique del'Inde». Journal Asiatique 279 (1991):31-38.
  • Robin, C. 1991. «L'Arabie du sud et la date du Périple de la mer érythrée». Journal Asiatique 279:1-30.
  • Dr. Nagaswamy, R. 1995 Roman Karur. Brahadish Publications. [1]
  • Schoff, Wilfred Harvey, oversetter og sekretær for Commercial Museum of Philadelphia, med forord av W. P. Wilson, Sc. Director, The Philadelphia Museums. Periplus of the Erythraean Sea: Travel and Trade in the Indian Ocean by a Merchant of the First Century, Translated from the Greek and Annotated. (Først publisert 1912, New York, New York: Longmans, Green, and Co.) Nytrykk 1995, New Delhi: Munshiram Monoharlal Publishers, ISBN 81-215-0699-9 .