Per Pettersons bibliografi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Per Petterson (født 18. juli 1952 i Oslo) er en norsk forfatter og bibliotekar.

Denne artikkelen inneholder bibliografiske opplysninger om Per Petterson. Den dekker både Pettersons egen produksjon, og litteratur om forfatterskapet ført i pennen av andre. Det er kun registrert utgivelser på norsk. Avisartikler er utelatt. Referansene er hentet fra Biblioteksøk,[1] Oria,[2] Idunn.no,[3] Littforsk,[4] Norart[5] og Norbok.[6]

Innførslene følger APA-formatet, 6. utgave.[7] Noen av innførslene har også noter som beskriver innholdet.

Litteratur av Per Petterson[rediger | rediger kilde]

Skjønnlitteratur[rediger | rediger kilde]

  • Petterson, P. (1987). Aske i munnen, sand i skoa: Noveller. Oslo: Oktober. Fulltekst
  • Petterson, P. (1989). Ekkoland: Roman. Oslo: Oktober. Fulltekst
  • Petterson, P. (1992). Det er greit for meg: Roman. Oslo: Oktober. Fulltekst
  • Petterson, P. (1996). Til Sibir: Roman. Oslo: Oktober. Fulltekst
  • Petterson, P. (2000). I kjølvannet: Roman. Oslo: Oktober. Fulltekst
  • Petterson, P. (2003). Ut og stjæle hester: Roman. Oslo: Oktober.
  • Petterson, P. (2004). Månen over porten: Essays. Oslo: Oktober.
  • Petterson, P. (2008). Jeg forbanner tidens elv: Roman. Oslo: Oktober.
  • Petterson, P. (2012). Jeg nekter: Roman. Oslo: Oktober.
  • Petterson, P. (2018). Menn i min situasjon: Roman. Oslo: Oktober.
  • Petterson, P. (2021). Mitt Abruzzo, Journal 29.1-18.7.2021. Oslo: Oktober.

Artikler og essay[rediger | rediger kilde]

  • Petterson, P. (1984). Damer og romaner. Kvinnejournalen, 3(4), 24-25. Om kvinnelige romanforfattere.
  • Petterson, P. (1992). Robert Cormier: "Kjærlighet og hærverk". Kritikkjournalens barn, 1(1), 97. Bokanmeldelse av: Kjærlighet og hærverk av Robert Cormier.
  • Petterson, P. (1996). Om forfattere og kritikk og boka Det glatte lag. Krit.sirkelen 12, 15-18.
  • Petterson, P. (2000). Nå må du kline til. Forfatteren-oversetteren, 2(2), 26-31. Om forfatteren av artikkelen og om boken: In the skin of a lion av Michael Ondaatje.
  • Petterson, P. (2001). Stil og språk i klassereisenes tid. Vagant, (2/3), 37-42. Essayet er også å finne i essaysamlinga Månen over porten.
  • Petterson, P. (2002). En kunne begynne med "Sladrer du så dreper jeg deg" eller "Hevet over sysler som kjærlighet". I A. Gjeitanger & L. S. Christensen (Red.), Bauers bok (s. 19 – 24). Oslo: Oktober. Essayet er også å finne i essaysamlinga Månen over porten.

Skjønnlitterære bidrag til samlinger og tidsskrift[rediger | rediger kilde]

  • Petterson, P. (1986). Jeg er vel ikke spedalsk heller! I L. S. Christensen (Red.), Signaler 86 (s. 12-19). Oslo: Cappelen. Novella er også å finne i novellesamlinga Aske i munnen, sand i skoa.
  • Petterson, P. (1987). Kall meg Ali Baba. Vinduet, 41(1), 27-30. Novella er også å finne i novellesamlinga Aske i munnen, sand i skoa.
  • Petterson, P. (1993). Som en tiger i bur. I J. Øverland (Red.), Norske perler i prosa: Noveller 1975-1993 (s. 366-371). Oslo: Bokklubben kunnskap og kultur. Novella er også å finne i novellesamlinga Aske i munnen, sand i skoa.
  • Petterson, P. (1994). Før krigen. I T. H. Larsen (Red.), De beste norske novellene (s. 227-226). Oslo: Aventura. Novella er også å finne i novellesamlinga Aske i munnen, sand i skoa. Fulltekst
  • Petterson, P. (1994). Pelsjegerliv. I T. Grue (Red.), Nye linjer: 'Årlig litterær antologi (s. 31-48). Oslo: Aventura. Novella er også å finne i Antologien Fra Heming unge til Hemingway: Litterær skiløping gjennom tusen år.
  • Petterson, P. (1997). Aske i munnen. I L. Ullmann (Red.), Men jeg bor her ennå: Norsk samtid i prosa (s. 287 – 292). Oslo: Aschehoug. Novella er også å finne i novellesamlinga Aske i munnen, sand i skoa. Fulltekst
  • Petterson, P. (2012). Pelsjegerliv. I J. V. Lunde, (Red.), Fra Heming unge til Hemingway: Litterær skiløping gjennom tusen år (s. 327-332). Lillehammer: Jevelforl. Novella er også å finne i antologien Nye linjer: Årlig litterær antologi.

Verk skapt med Per Petterson i en medvirkende rolle[rediger | rediger kilde]

  • Alnæs, K., & Petterson, P. (2001). Karen Blixen. Oslo: Den norske bokklubben. Forfatterhefte til Den afrikanske farm av Karen Blixen.
  • Fante, J. (overs. 1987). 1933 var et dårlig år. Oslo: Tronsmobok. Oversatt av Per Petterson.
  • Myrdal, J. (overs. 1986). Kaptein Nemos virkelige navn: Artikler i utvalg 1949-86. Oslo: Klassekampen. Redigert av Sigurd Allern og Per Petterson.
  • Paley, G. (overs. 1995). Noveller. Oslo: Aventura. Med etterord av Per Petterson. Fulltekst

Litteratur om forfatterskapet[rediger | rediger kilde]

Artikler, kapitler og essay[rediger | rediger kilde]

  • Alming, M. (2009). Litterært og personlig. Filologen, (1), 42-46. Personlig essay.
  • Bulie, K. (2013). Smertelangs. Samtiden, (2), 18-48. Intervju.
  • Brenner, H. O. (2011). Per Petterson: En dress i Karlstad. I H. O. Brenner, Om å skrive (s. 44-[76]). Oslo: Kurér. Intervju.
  • Hallberg, T. (2005). Per Petterson – den norske "buddhisten". Nordens tidning, (3), 14-16. Intervju.
  • Hoem, K. (Red.). (2004). Per Petterson: Forfatterhefte. Oslo: Biblioteksentralen.
  • Johansson, J. M. (2012). Hestekuren: Per Petterson. I J. M. Johansson, Døde fedre: Portretter (s. 103–[114]). Oslo: Tiden. Intervju.
  • Pedersen, F. H. (2010). Per Pettersons forfatterskap i lys av resepsjonen. Edda, 97(2), [141]-157.
  • Pihlstrøm, B. (2000). Per Petterson er ingen bråkebøtte. Bøygen, 12(1), 24-29. Intervju.
  • Røhne, B. (2003). Beskjeden, men ambisiøs. Bok og samfunn, 124(21), 11-13. Intervju.
  • Sandved, A. O. (2008). Stilen som forsvant. Ordet, (1), 4. Om oversettelse av Per Pettersons bøker til engelsk.
  • Sejersted, J. M. (1998). Per Petterson – mellom tekst og psyke. Vagant, (3/4), 84-94.
  • Skei, H. H. (2009). "Fra nå av blir ingenting som før": Samtal med NR-pristagaren Per Petterson. Nordisk tidskrift för vetenskap, konst och industri, 85(3), 243-248. Intervju.
  • Skylstad, C. (2012). Tronsmo var mitt universitet. Bok og samfunn, 133(20/21), 32-34. Intervju.
  • Thon, J. (1990). Italieneren på Veitvedt. I J. Thon, Tvert imot – ja!: Litteraturkritiske essays (s. 62-66). Oslo: Klassekampen. Fulltekst
  • Thoresen, B. (2003). Gutten med gullbuksene. Psykisk helse, (6), 16-18. Intervju.
  • Vaglum, P. (2005). Hvorfor måtte de bli forfattere? Vinduet, 59(4), 64-75.

Oppgaver[rediger | rediger kilde]

  • Bø, G. (2002). Slett ikke rosa prosa: Et sammenlignende studium av John Fantes og Per Pettersons litteratur (Hovedoppgave, Høgskolen i Oslo). Oslo: Høgskolen i Oslo.
  • Heier, H. (2011). I klassereisens tid: Stedets performative funksjon i Per Pettersons forfatterskap (Masteroppgave, Universitetet i Oslo). Oslo: Universitetet i Oslo. Fulltekst

Om enkelttitler[rediger | rediger kilde]

Det er greit for meg (1992)[rediger | rediger kilde]

  • Eriksen, T. H. (1992). Per Petterson: "Det er greit for meg". Kritikkjournalen, 10(1), 26. Bokanmeldelse.

I kjølvannet (2000)[rediger | rediger kilde]

  • Riise, B. (2000). Per Petterson. Diktar tett på livet. Psykisk helse, (3), 22-23. Intervju.

Ut og stjæle hester (2003)[rediger | rediger kilde]

  • Egeland. Ø. (2006). I arbeidets verden: Om enkeltindivid og samfunn i Per Pettersons Ut og stjæle hester (Masteroppgave, Universitetet i Oslo). Oslo: Universitetet i Oslo. Fulltekst
  • Hagen, E. (2009). Hva er det med Ut og stjæle hester?: En komparativ undersøkelse av resepsjonen av Per Pettersons roman (Masteroppgave, Universitetet i Oslo). Oslo: Universitetet i Oslo.
  • Hansen, M. G. (2004). Betraktninger i kjølvannet – en slags melding av forrige høsts mest bejublede roman, med en høyttravende ambisjon om både et personlig, et profesjonelt og et akademisk tilsnitt. Riss, 11(1), 22-24. Bokanmeldelse.
  • Langeland, H. H. (2011). Fortellekunst: Håndbok i litterære teknikker. Oslo: Tiden. Inneholder teksteksempler fra Ut og stjæle hester.
  • Mølstad, M. (2003). Intervju med Per Petterson om Ut og stjæle hester. Og litt om å skrive: Dagens filolog. Filologen, 32(4), 54-55. Intervju.
  • Nergård, M. E. (2007). Svik, savn og en furten fanatiker: Om farsfigurer hos tre norske samtidsdiktere i lys av Shakespeare og Stendhal. Kirke og kultur, 112(1), 73-81.
  • Schüssler, I. J. (2005). Dragsug fra fortiden. Bokvennen, 17(1), 32-33. Bokanmeldelse.
  • Skarðhamar, A. K. (2011). Bortkomne fedre, fortielser og forlatte sønner. Roy Jacobsens Vidunderbarn og Per Pettersons Ut og stjæle hester. I A. K. Skarðhamar, Litteraturhistoriens barn (s. 257-280). Oslo: Unipub.
  • Stueland, E. (2005). Innholdsfortegnelse over smerten - om Per Pettersons roman Ut å stjele hester. Horisont, 52(1/2), 11-22.
  • Tønnesen, M. (2012). "Men verst er vi når det gjelder fortiden": En psykoanalytisk tilnærming til Møte ved milepelen og Ut og stjæle hester (Masteroppgave, Universitetet i Oslo). Oslo: Universitetet i Oslo.

Månen over porten (2004)[rediger | rediger kilde]

  • Solberg, H. M. (2004). Hekta på stemmer. Bøygen, 16(4), 99-100. Bokanmeldelse.
  • Farsethås, A. (2004). Flauhetens estetikk. Prosa, 10(5), 6-9. Bokanmeldelse.

Jeg forbanner tidens elv (2008)[rediger | rediger kilde]

  • Løvåsen, S. (2008). Hjå mor. Kirke og kultur, 113(6), 536-538. Bokanmeldelse.
  • Pedersen, F. H. (2008). Sagaen om Arvid Jansen. Vagant, (4), 102-106. Bokanmeldelse.
  • Ravatn, A. (2009). En brist i karakteren: Per Petterson amputert. I J. M. Sejersted & E. Vassenden (Red.), Norsk litterær årbok, s. 78-91. Oslo: Samlaget. Om Jeg forbanner tidens elv og Nordisk råds litteraturpris 2009.

Jeg nekter (2012)[rediger | rediger kilde]

  • Christensen, S. (2012). Følelsesløsheden er den nye smerte: Døde kjærligheden nu igen, døde håbet nu igen, er det tidsånden? Vagant, (4), 12-13. Om bøkene: Evig søndag av Linnéa Myhre ; Jeg nekter av Per Petterson ; Syngja av Lars Amund Vaage.
  • Skotte, K. (2012). Møter mellom mennesker. Tidsskriftet sykepleien, 100(14), 78. Bokanmeldelse.


Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  1. «Bokhylla».