Per Magnar Arnstad
| Per Magnar Arnstad | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. des. 1937 Skatval | ||
| Død | 7. mars 2022[1][2] (84 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, næringslivsleder | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo (akademisk grad: exam.oecon.) | ||
| Far | Peder J. Arnstad | ||
| Parti | Senterpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
Per Magnar Arnstad (1937–2022) var en norsk politiker (Sp) og næringslivsleder.
Han vokste opp på slektsgården Vestre Arnstad på Skatval. Faren Peder J. Arnstad var ordfører og fylkesordfører. Morbroren Johan A. Vikan var ordfører, fylkesordfører, stortingsmann og formann i Norges Bondelag. Per Magnar Arnstad var farbror til Sp-politikerne Eli og Marit Arnstad og til medielederen Ellen Arnstad.[3]
Han tok artium ved Steinkjer landsgymnas i 1958 og ble utdannet exam.oecon. fra Universitetet i Oslo i 1964.[4] Han var formann i Studenttinget til Samskipnaden i Oslo 1964/1965. Etter studiene ble han sekretariatsleder for Senterpartiets stortingsgruppe. Arnstad var informasjonssjef i Norsk Brændselolje 1969–1971 og Senterpartiets assisterende generalsekretær med ansvar for politiske spørsmål 1970–1972.[5][6] Arnstad var statssekretær for statsråd John Austrheim i Samferdselsdepartementet under Korvald-regjeringen 1972–1973.[5][7]
I 1974 flyttet Arnstad til Tromsø for bli direktør i Norske Fiskeprodusenters Forening, en forløper til Sjømat Norge. I 1980 ble han direktør i Selskap for næringsutvikling i Troms AS (Sentas).[5] Han var medlem av Senterpartiets sentralstyre 1977–1989 og stilte som stortings- og fylkestingskandidat, men ble ikke valgt. Etter Willoch-regjeringens fall var Arnstad med i en samarbeidsgruppe for å forberede en ny regjeringsdannelse mellom Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre, noe som ble virkelighet med Syse-regjeringen i 1989.[8] I 1992 støttet Arnstad et norsk EØS-medlemskap og avviste heller ikke et EF/EU-medlemskap, stikk i strid med Senterpartiets linje og hans eget standpunkt ved folkeavstemningen 20 år tidligere.[9][10]
Arnstad kom tilbake til Østlandet som direktør i Transportbedriftenes Landsforening i Oslo og Akershus 1988–1992 og administrerende direktør i Oslo og Follo Busstrafikk 1993–1997. Han var frittstående konsulent i noen år før han pensjonerte seg. Han hadde mange styreverv.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ jolstad.vareminnesider.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ publisert i Bladet, tidspunkt 10. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Vinge, Olav (red.) (2001). Skatval. Gårds- og slektshistorie. 2. s. 9. ISBN 82-995735-0-5.
- ^ «Sekretærskifte i Senterungdommen». Nationen: 11. 20. desember 1965.
- ^ a b c d «Per Magnar Arnstad 60 år 6. desember». NTB. 14. november 1997.
- ^ «Pass opp for sekretærene!». Bergens Tidende: 24. 7. oktober 1993.
- ^ «Per Magnar Arnstad (Sp)». regjeringen.no. Besøkt 9. desember 2018.
- ^ Haugli, Åsne (21. juni 1989). «Hemmelige møter for B-samarbeid». Dagens Næringsliv: 2.
- ^ Solvoll, Einar (9. mars 1992). «Taler sitt parti midt imot». Aftenposten: 6.
- ^ Monsen, Trygve (16. september 1992). «Ekstopp i Sp. vil inn i EF». Aftenposten: 2.