Per Fokstad

Per Fokstad
Født		3. sep. 1890 Tana
Død		10. des. 1973 (83 år)
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Ordfører i Tana
Parti		Arbeiderpartiet
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		Kongens fortjenstmedalje

Per Fokstad (født 3. september 1890 i Tana, død 10. desember 1973) var lærer, Ap-politiker, samepolitiker, samisk intellektuell, statsstipendiat og en pioner i kampen for bruk av samisk språk i grunnskolen.

Liv og virke

Hans foreldre var gårdbrukere i Bonakas i Tana. Dagligspråket i hjemmet var samisk, og Per, som var yngst av fem søsken, kunne ikke norsk da han begynte på skolen. Han begynte som 19-åring på Tromsø off. lærerskole og tok eksamen der i 1912.

Samme høst begynte han som lærer på Norskholmen skole i hjemkommunen Tana. I de følgende ti årene skulle han fire ganger ta permisjon for videre studier, tre av gangene i utlandet.

Skoleåret 1915–1916 studerte han ved Askov folkehøjskole i Danmark, et studium som var en etterutdanning for lærere fra hele Norden. Mens han var i Danmark kom han i kontakt med grønlandske miljø i hovedstaden. Høsten 1917 studerte han fiolin med mer på Statens 4-maanedlige sangkursus i Oslo. Skoleåret 1919–1920 studerte han ved Woodbrooke College i Birmingham, England. Året etter (1920–21) studerte han ved Institut du pantheon de France i Paris, hvor han blant annet ble kjent med Henri Bergsons filosofi.

en mann som på mange vis har vært langt forut for sin tid. Derfor har da og mange samer rekna han som en fusentast med ideer som ikke hørte heime i den samiske virkelighets verden. "Fokstad er blitt tullat igjen!" Men se - en mannsalder eller meir seinere har nå en god del av ideene hans blitt realisert likevel

Gjessing, sitert etter Gustavsen, 1977

Allerede fra sin første publiserte artikkel i 1917 agiterte han for samisk morsmålsopplæring i grunnskolen. På en konferanse i 1919 var han arkitekten bak en resolusjon som krevde a) at samisk skulle være undervisningsspråk de tre første skoleårene, b) at all religionsundervisning skulle foregå på samisk og c) innføring av norsk som fremmedspråk. Han fulgte opp ideene med en artikkel i 1923, og med en detaljert betenkning til Den parlamentariske skolekommisjon (1923–1926). I 1937 foreslår han, sammen med rektor M. Bremer et «kulturinstitutt for samene». I 1948 deltok han i et underutvalg som leverte en Tilråding om samiske skole- og opplysningsspørsmål til Samordningsnemnda for skoleverket.

Ved siden av virket som lærer på Norskholmen og senere som rektor ved Bonakas skole, engasjerte han seg i politikken; og satt som ordfører i Tana fra 1937 til 1944 og fra 1945 til 1948. Fra 1946 til 1947 var han leder av fylkesskolestyret i Finnmark, og fra 1953 var han leder av det fylkestingsoppnevnte Samisk råd for Finnmark. Han ledet rådet i ti år, til det ble avløst av Norsk Sameråd. Han satt også i den regjeringsoppnevnte Samekomiteen (Komiteen til å utrede samespørsmål) 1956–1959. I flere av disse vervene videreførte han engasjementet for samisk mormålsopplæring. John Gustavsen (2003) spekulerer i hvorvidt Samekommisjonen i 1956 ble opprettet dels som følge av brev fra Fokstad til Gerhardsen i juni 1953.

Fokstad deltok ved stiftelsen av Norske Samers Riksforbund i Kautokeino i 1969.

Han tok navnet Fokstad i studietida i Tromsø; foreldrene het Pavelsen. Han giftet seg i 1931 med Aslaug Schøn (1912–1998) fra Kiby, 21 år yngre enn ham. Paret fikk fem barn. Han ble utnevnt til statsstipendiat i 1960, da han var 70 år gammel. I 1961 mottok han Kongens fortjenstmedalje i gull.

Forfatterskap

• 1917 – «Hvordan fornorskningen i barneskolen grep ind i mit liv» I: Fornorskningen i Finmarken. Red.: Hidle og Otterbech. Kra, 1917
• 1920 – «The land of the lapps» I: Woodbrooke Chronicle, july 1920
• 1920 – «Finske ordsprog» I: Kulturverdier hos Norges finner. Red.: J. Otterbech. Kra, 1920
• 1923 – «Samiske tankar og krav» I: Norsk Aarbok, 1923
• 1963 – Radioforedrag om John Savio. NRK, 21. januar 1963
• 1967 – «Litt om det samiske problemet sett innenfra» I: Sami ællin VI. Oslo, 1967

Litteratur

• Dahl, Tor Edvin. Samene i dag – og i morgen. Gyldendal, 1970
• Gjessing, Gutorm. Norge i sameland. Gyldendal, 1973
• Gustavsen, John. «En foregangsmann blant samene» I: Nordkalotten, nr 2, 1977
• Gustavsen, John. «I forsvar for et underkuet folk» I: Utdanning, nr 19, 2003
• Gustavsen, John. «Spøkelser går igjen i samenes land» Kronikk I: Aftenposten, 30.5. 2003
• Hætta, Odd Mathis. «Per Fokstad - portrett av en visjonær samisk pioner». I: boka dasgo eallin gáibida min soahtái ja mii boahtit - mii boahtit dállán! = - selve livet kalder os til kamp og vi kommer - vi kommer straks! 1919-1999. John T. Solbakk (red). Kárášjohka, 1999. ISBN 82-92044-00-0
• Jensen, Eivind Bråstad. «Den sørgelige beretninga om samiske elever og opplæring i samisk på Tromsø seminar» I: Norsk skoleblad, nr 25, 2001
• Jensen, Eivind Bråstad. «Tromsøseminarister som pionerer i samepolitisk arbeid» I: Norsk skoleblad, nr 25, 2001
• Jensen, Eivind Bråstad. Kronikk. I: Nordlys, 6.2. 2004
• Fokstad, Unni Schøn. Visjonæren og nasjonsbyggeren – Per Fokstads kamp for samisk språk og kultur. ČálliidLágádus, 2017. ISBN 978-82-82632-44-7.