Peppermø

Peppermø er en tradisjonell betegnelse på en ugift kvinne over 30 år. Ordet ble tatt i bruk på dansk i slutten av 1700-tallet etter mønster av den mannlige parallellen peppersvenn, som opprinnelig var en ugift, omreisende krydderhandler. Ordet er i dag særlig knyttet til skikken med å gi ugifte en pepperbøsse eller -kvern i gave til 30-årsdagen. Peppermø kan også brukes spøkefullt eller lett nedsettende om en gammel jomfru og den sosiale rollen samfunnet har forbundet med en slik kvinne. Betegnelsen peppermø er i nyere tid delvis avløst av nyordet «ungkarskvinne».

Historie og betydning[rediger | rediger kilde]

Ordet peppermø har fått en spesiell betydning i forbindelse med ugifte kvinners stilling i det norske, og europeiske, samfunnet på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, og den rollen ugifte kvinner spilte i forbindelse med utviklingen av feminismen.

I en tid da det var kvinneoverskudd på grunn av forholdsvis lavere levealder for menn, der menn hadde forsørgerplikt, og tilgangen til betalt arbeid for kvinner var begrenset, ble ugifte kvinner lett avhengig av familien og kunne bli oppfattet som en byrde. På den annen side ble det å skape seg en yrkeskarriere lett noe som brøt med samtidige kvinneidealer – den ugifte kvinnen som måtte sloss for en selvstendig posisjon der menn fikk dette som en selvfølge, kunne bli oppfattet som utilbørlig selvhevdende.

Den andre siden av peppermø-rollen kan knyttes til den «viktorianske» ideologien som dominerte kvinnesaken frem til 1920-tallet. Innenfor denne diskursen ble seksualitet generelt betraktet som utelukkende negativt, og menns seksualitet spesielt som «dyrisk» og i strid med de kultiverte idealene som kvinner forvaltet. Den «politisk korrekte» peppermø fremsto dermed både som et «dydsmønster» og som en uttalt mannshater. Slike holdninger ble imidlertid også forfektet av gifte kvinner og av menn (se Sedelighetsdebatten).