Peng Pai

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Peng Pai

Peng Pai (kinesisk: 彭湃; pinyin: Péng Pài, født 22. oktober 1896 i Haifeng fylke i provinsen Guangdong i kina, henrettet 30. august 1929 i Shanghai) var en ledende kommunistisk bondeleder og revolusjonær og sentral leder i det kinesiske kommunistiske parti.

Peng Pai var hakka og kom selv fra godsherrebakgrunn, og arving av stor rikdom. Han var kristen, men oppgav sin kristentro ca 1918. Han var en av de få kinesiske radikale intellektuelle som i 1920-årene begrep at problemene på landet, med bønders gjeld og generelt fattige og ofte urettferdige kår, var et av landets sosiale hovedproblemer. Han mente at en kommunistisk revolusjon i landet i hovedsak måtte være grunnlagt på bøndene. Dette var ikke i samsvar med den gjengse marxistiske tenkning, som anså industriarbeiderne som revolusjonsgrunnlag.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Statue av Peng Pai i Haifeng

Pengfamilien, med omlag 30 medlemmer, eide land som ble dyrket av leilendinger som med sine familier talte mer enn 1.500. Peng Pais sosiopolitiske synspunkter skyldtes tildels moren, Zhou Feng (周凤), som selv stammet fra en fattig familie. Hun var i ung alder blitt solgt av sine foreldre som konkubine til Peng Pais far Peng Xin. Da hadde Peng Xin alt to sønner med sin første kone. Pais mor fikk tre sønner: Peng Hanyuan (彭汉垣), Peng Pai og Peng Shu (彭述). Hanyuan og Shu skulle senere slutte seg til Pai i den bondebevegelsen han startet og ledet. Alle tre skulle bøte med sine liv for sitt engasjement, og æres offisielt som «revolusjonsmartyrer» av Folkerepublikken Kina.

I 1916, da han var ung student på fylkeshøyskolen, gjorde han seg bemerket med protester mot planene om å sette opp en statue til ære for en lokal krigsherre.

Peng Pai dro til Japan i 1917 og studerte politisk økonomi ved Wasedauniversitetet i Tokyo. Han tok inntrykk av de japanske risopptøyene i 1918 og følgende av den russiske revolusjon (1917) og ble overbevist om nødvendigheten av en sosialistisk revolusjon for Kina.

Peng Pai fullførte sine studier og vente hjem til Haifeng sommeren 1921. Der ble han utnevnt til kommisjonær for utdannelsesbyrået for Haifeng fylke i oktober. Han opprettet nye skoler, reviderte læreplanene og rekrutterte pro-sosialistiske unge lærere og rektorer.

Sommeren 1922 ble Peng Pai oppsagt, fordi han hadde arrangert en Første Mai-parade og involvert skoleelevene. Kort tid etter lanserte han en revolusjonær bondebevegelse i Haifeng. Han gikk inn for sosialisme i et ukeblad han redigerte, Røde Hjerte-ukebladet og under sine agitasjonssamlinger i landsbyene, som var en slags sosialistiske vekkelsesmøter, tiltrakk han seg landsbyboerne med å ta med seg en grammofon og spille musikk og sanger. For å styrke sin egen troverdighet blant fattigbøndene brente han under stor dramatikk sine personlige landskjøter, og sa at jordet skulle tilhøre dem som dyrket den. Etter dette gikk det relativt lett for ham å organisere den første fylkesvide bondeforening i hele Kina, Haifeng fylkes bondeforening. Foreningen kjempet for lavere leier, ledet boikotter mot jordeiere og organiserte velferdstiltak. Peng Pai ble valgt til foreningens president til nyttår 1923. Da hadde foreningen et medlemskap som favnet rundt 20.000 familier, altså anslagsvis 100.000 personer, det vil si en fjerdedel av fylkets samlede befolkning.

Rapport om bondebevegelsen i Haifeng av Peng Pai, publisert i 1926. Tittelbladets kinesiske tegn var håndskrevet av Zhou Enlai (周恩来).

I 1924 ble han medlem av Kuomintang (KMT) og ble sekretær for bondedepartementet i KMTs sentralkomite i den første alliansen mellom KMT og kommunistene ble inngått (året før). KMT var den gang ledet av Sun Yat-sen og hadde som politikk «allianse med Sovjetrussland, samarbeide med kommunistene, og støtte til bondee- og arbeiderbevegelsene». Etter forslag fra Peng Pai opprettet KMTs sentralkomite Guangzhous bondebevegelsesinstitutt for å trene opp unge idealister som skulle sendets ut for å utdanne massene på den kinesiske landsbygden. Peng Pai var den første og den femte direktør for instituttet, og Mao Zedong ble den sjette. Peng Pai gjorde ferdig sin berømte Rapport om bondebevegelsen i Haifeng der og publiserte den i De kinesiske bønder i 1926.

Den 12. april 1927 gjennomførte Chiang Kai-shek og hans KMT-høyrefløy «Shanghaimassakren». Dette var også et partikupp. Mange ledende kommunister og mange fra KMTs venstreffløy, sammen med titusener av forfolket som stod under mistanke for å ha vendrtesympatier, ble arrestert eller henrettet iunder dette stort anlagte bodbadet. Peng Pai ble valgt inn i Det kinesiske kommunistiske partis sentralkomite under partiets femte nasjonalkongress avholdt i Wuhan i april og mai 1927. Han ble så utnevnt til medlem av Partiets frontkomite ledet av Zhou Enlai for å organisere og lede Nanchangopprøret som ble igangsatt 1. august samme år. Han ble også alternerende medlem av politbyrået under Partiets krisemøte 7. august. Peng Pai returnerte til Guangdong etter styrker fra Nanchangopprøret og etablerte Hailufengsovjetet etter å ha lyktes i å organisere et væånet opprør i fylkene Haifeng og Lufeng i november. Han ble president for Hailufengsovjetet, det første landlige sovjetet i Kinas historie.

Våren 1928, mindre enn fire måneder etter at det ble dannet, ble Hailufengsovjetet knust av overveldende KMT-styrker. Peng Pai forlot da Guangdong på Partiets ordre og dro til Shanghai.

I juli 1928, ved Partiets sjette nasjonalkongress, ble Peng Pai valgt inn i Politbyrået og ble medlem av både Den sentrale bondebevegelseskomite og Den sentrale militærkommisjon.

I 1929 ble Peng Pai forrådt av en partifelle og underordnede Bai Xin (白鑫). Bai Xins forræderi førte til at Peng Pai, Yang Yin (杨殷) og tre andre partiledere ble arrestert av KMT-regjeringen i Shanghai den 24. august. Peng Pai ble utsatt for tortur i fengselet, men nektet å skifte side. Zhou Enlai organiserte et redningsforsøk, men det slo feil.

Den 30. august ble Peng Pai henrettet i all hemmelighet i Longhua i Shanghai på ordre av Chiang Kai-shek. Den 11. november klarte kommunistene Chen Geng (陈赓) og Gu Shunzhang (顾顺章) å oppspore og henrette foræderen Bai Xin, etter ordre fra Zhou Enlai.