Peace Sells… But Who's Buying?

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Peace Sells... But Who's Buying?
Format Studioalbum
Artist, band Megadeth
Utgitt November 1986
Innspilt 1986
Sjanger Thrash metal
Lengde 36.18
Plateselskap Combat, Capitol
Produsent(er) Dave Mustaine, Randy Burns, og Andy Somers
Anmeldelse(r)
Kronologi
Killing Is My Business... And Business Is Good!
(1985)
Peace Sells... But Who's Buying? So Far, So Good... So What!
(1988)

Peace Sells... But Who's Buying? er det andre studioalbumet fra det amerikanske heavy metal-bandet Megadeth, og ble gitt ut i 1986. Til å begynne med ble prosjektet håndtert av plateselskapet Combat Records, noe som resulterte i den første miksen av albumet (kallenavn Peace Diffs... but Who's Buyin?, også kjent som Peace Sells Combat Mix), kan bli funnet på Internett som en bootleg. Etter en tid kjøpte plateselskapet Capitol Records rettighetene til albumet, og en produsent ble ansatt for å mikse det. Albumet ble mikset på nytt og remastret i 2004 av Dave Mustaine.[1]

Den profesjonelle rocke-kritikeren Steve Huey understreket albumets kombinasjon av «pønkrockens politiske oppmerksomhet med det mørke, truende, typiske verdenssynet til heavy metal».[2] For eksempel hadde albumets omslag en ironisk utsagn om den kalde krigen; det viser mot en rød og oransje sky i bakgrunnen De Forente Nasjoners hovedkvarter rett etter et angrep med kjernefysiske våpen. I forgrunnen ser vi bandets maskot, Vic Rattlehead, som lener seg på et skilt hvor det står «For sale» (på noen kopier står det «Vic Realtors»), noe som antyder at De Forente Nasjoner er til salgs. Omslaget og tittelen viser til at, selv om fred er et populært tema, har det blitt kommersialisert. Dave Mustaine tok tittelen fra en artikkel i magasinet Det Beste, hvor det sto «Peace Would Sell But No One Would Buy It» («Fred vil selge, men ingen kjøper det»).[3]

«Så lenge som folk fortsetter å stjele, skade og mishandle folk, vil det alltid være noe som du kan plukke opp og si, 'Se, dette er galt.' Vi synger om det, men vi har en negativ tilnærming til det vi synger om. 'Hei, djevelen er her, men han er en tulling. Det er derfor han er begravd i dritt.'» (Mustaine, 1987)[4]

«Det var faktisk en tid hvor vi overveide black metal! Da folk så «Black Friday» og de hørte «Bad Omen» tenkte de at vi var satanistiske. Det verste er at, liksom, å gå til en lastebilstopp i Des Moines, Iowa, og høre noe si (etterligner sørstatsdialekt): 'Dere i Megadeth, jeg hører at dere er satanister.' De forventer av oss å ha døde geiter og småbarn i bussene våre. Du kan ikke komme lengre fra sannheten!» (Mustaine, 1997)[4]

Sporliste[rediger | rediger kilde]

  1. «Wake Up Dead» – 3:37
  2. «The Conjuring» – 5:04
  3. «Peace Sells» – 4:04
  4. «Devil's Island» – 5:06
  5. «Good Mourning/Black Friday» – 6:42
  6. «Bad Omen» – 4:05
  7. «I Ain't Superstitious» – 2:46
  8. «My Last Words» – 4:49
    Bonusspor på Remixed & Remastered-utgivelsen fra 2004
  9. «Wake Up Dead» (Randy Burns mix) – 3:40
  10. «The Conjuring» (Randy Burns mix) – 5:01
  11. «Peace Sells» (Randy Burns mix) – 4:00
  12. «Good Mourning/Black Friday» (Randy Burns mix) – 6:39

Sanger[rediger | rediger kilde]

«Wake Up Dead»[rediger | rediger kilde]

Denne sangen handler om en mann som har vært utro mot konen eller kjæresten sin, og sniker seg inn i huset, vel vitende om at om konen finner ut om elskeren hans, vil hun drepe ham.[5]

«The Conjuring»[rediger | rediger kilde]

Denne sangen beskriver tydeligvis en eller annen form for et rituale, sannsynligvis inspirert av Daves involvering i heksekunster i løpet av denne tiden i hans karriere. De siste versene er sett fra Satans synspunkt, idet han samler inn sjelene til noen som har gjort avtaler med djevelen.[6]

«Jeg leste Satans Bibel og alle de greiene der, men det var så ugunstig til hva jeg ønsket, og det har ikke vært før i de siste årene at alt det stoffet har blitt rystet. Jeg måtte gjennom en mengde åndelig helbredelse for å bli rein. Jeg tror ikke folk virkelig innser hvor intenst det stoffet er og de merker som det kan etterlate på deg. Det var en tid hvor jeg gjorde noe heksegreier på denne fyren som slått til meg, og det påvirket ham fysisk, og til denne dagen har jeg angret på det. Det vil aldri forlate sinnet - kraften i det stoffet. Jeg vil heller tenne et starinlys enn å forbanne mørket. Det var en tid hvor jeg var meget komfortabel å være en del av mørket ettersom jeg ikke forsto lyset. Men nå liker jeg bedre å se folk smile enn å se dem rynke pannen og gjøre djevelens tegn. Om halvparten av disse kidsa vet at på den måten de gjør djeveltegnet faktisk betyr 'Jeg elsker deg' på tegnspråket...». (Mustaine, 1995)[6]

«Vår teori er at om vi spiller langsommere tempo vil jentene komme. I går kveld sanset de til «The Conjuring». Vi var der opp og sa, 'Se på det. Det danser til den sataniske delen av settet!'» (Ellefson, 1993)[6]

«Peace Sells»[rediger | rediger kilde]

Denne sangen er Mustaines måte å avvise mange av de stereotypene som fremmes om bandet og om fans av heavy metal generelt. For å spesifisere, ser mange på dem som late, mot myndighetene og mot religion, noe Mustaine sier er feil.

«Jeg husker den dagen den ble skrevet. Dave og jeg plukket om Gar på veg til øvingen... du husker den gamle kjerra vi pleide å ha? Uansett, Dave spurte meg, 'Hva stor du om «Peace Sells... But Who's Buying?» som ide til en sang? Vi dro deretter på øving i studioet og han skrev mellomlegget til sangen, vi øvde på det et par ganger og - bang! I løpet av noen timer var hele sangen stort sett ferdig... Det var en av de magiske øyeblikkene.» (Ellefson, 1998)[7]

Videoen for tittelsporet ble vanlig å se på MTV, og bassriffet i begynnelsen kunne bli hørt på MTVs nyhetssendinger. Imidlertid har Mustaine hevdet at de fikk ingen inntekter ettersom sangen var kuttet et sekund før MTV måtte betale for bruken.

«Devil's Island»[rediger | rediger kilde]

Denne sangen forteller om tankene til en dødsdømt fange på Djevleøya. I sangen blir fangens liv spart av Gud rett før han blir drept, men han blir fordømt til tilbringe resten av livet på Djevleøya.[8]

«Good Mourning/Black Friday»[rediger | rediger kilde]

«'Black Friday' var inspirert av en trommeslager ved navn Dijon Carruthers, og hvis far var Ben Carruthers fra filmen 12 fortapte menn. Dijons bror var Cain Carruthers fra skabandet The Untouchables. Dijon var bortimot et medlem av bandet inntil vi fant ut at han hadde løyet om være 'svart' for oss. jeg er ikke imot å ha noen i vårt band, uansett farge, men Dijon sa han var spansk. En dag spaserte broren hans inn og Dijon nærmest døde der og da. Vi brukte materialet som vi arbeidet på, men vi visste at en mann som er så pinlig berørt om sin familie, rase, eller oppvekst, aldri ville passe inn hos oss.» (Mustaine, 2001)[9]

«Dijon Carruthers var en trommeslager som var midlertidig sammen med Megadeth, og før Gar Samuelson. Han var meget talentfull, men en underlig skrue. Han pleide å henge sammen med en enda rarere fyr som absolutt var opphengt i det okkulte. Denne fyren var fullstendig sprø! Dijons venn synes å vite mye om det okkulte, han skrev en mengde rare greier og symboler ned på papir. Selv om Dijon fikk kreditering for å ha inspirert de to sangene «Bad Omen» og «Black Friday», var det også alt. Dijon kan eller kan ikke ha vært en satanist, og han hadde ikke begått mord som jeg kjenner til da jeg var assosiert med ham. Dijon var en meget talentfull trommeslager, og han kom fra en meget begavet familie. Jeg ønsker ham alt godt i det han enn driver på med.» (Mustaine)[9]

I amerikansk historie er «Black Friday» knyttet med 24. september 1929, den dagen da panikken på Wall Street endte i en finanskrise, og ødela for utallige investorer.[9]

«Bad Omen»[rediger | rediger kilde]

Denne sangen handler om mennesker som tilber djevelen. De har store seremonier, hvor masse umoralsk foregår, og de inviterer Satan og håper at han skal besøke dem. Istedenfor voldtar og dreper demonene hans folk, og Satan tar sjelene deres.

«Vi er oppmerksom på at de emnene som vi skriver om, heksekunst, satanistiske ofringer og den slags – men vi støtter det ikke. Om noe er sangene en advarsel. De slemme fyrene kommer ikke ut på grunn av våre sanger. Jeg har lært fra tidligere erfaringer at de gode folkene, selv om de ikke har hvite hatter, er de som ender opp lykkelig mot slutten av dagen.» (Mustaine, 1987)[10]

«I Ain't Superstitious»[rediger | rediger kilde]

Den opprinnelige «I Ain't Superstitious» ble skervet av Willie Dixon og innspilt av Howlin' Wolf i 1961. Den meste utgaven ble innspilt av Jeff Beck i 1967 og som kan bli hørt i filmen Casino fra 1996.

Megadeths utgave av «I Ain't Superstitious» ble brukt i en japansk Honda-reklame i 1996.[11]

«My Last Words»[rediger | rediger kilde]

Denne sangen handler om en runde med det livsfarlige spillet russisk rulett.[12]

I populærkulturen[rediger | rediger kilde]

Sangen «Peace Sells» ble rangert som nummer 11 på VH1s «40 Greatest Metal Songs»[13] og begynnelsen av basslinjen ble brukt som musikktema for MTV News i noen år. Det dukket også opp som lydspor i videospillet Grand Theft Auto: Vice City, og hele sangen kan spilles på musikkvideospillet Rock Band 2. Resten av albumet ble gitt ut som nedlastbart innhold for Rock Band-serien den 16. september 2008.[14]

Personell[rediger | rediger kilde]

Listeplasseringer[rediger | rediger kilde]

År Liste Posisjon
1986 The Billboard 200 76

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Det er ikke er kjent om remasteren er fra utgivelsen på Combat, utgivelsen på Capitol, eller en kombinasjon av begge.
  2. ^ Allmusic.com
  3. ^ VH1 Behind the Music – Megadeth (Dokumentar)
  4. ^ a b Megadeth.rockmetal.art.pl
  5. ^ Wake Up Dead
  6. ^ a b c The Conjuring
  7. ^ Peace Sells
  8. ^ Devil's Island
  9. ^ a b c Good Mourning/Black Friday
  10. ^ Bad Omen
  11. ^ I Ain't Superstitious
  12. ^ My Last Words
  13. ^ "VH1 40 Greatest Metal Songs", 1.- 4. mai 2006, VH1 Channel, rapportert av VH1.com; sist besøkt 10. september, 2006.
  14. ^ Sean Baptiste (12. september 2008). DLC Week of September 16th Megadeth Album and Rock Band Tour Pack. Harmonix.