Pavel Filonov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Selvportrett

Pavel Nikolajevitsj Filonov, (russisk: Па́вел Никола́евич Фило́нов; født 27. desember 1882jul./ 8. januar 1883greg. i Moskva, død 3. desember 1941 i Leningrad) var en russisk kunstmaler, kunstteoretiker og poet.

Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]

Yngre år[rediger | rediger kilde]

Filonov ble født i Moskva. Fjorten år gammel, i 1897, flyttet han til St. Petersburg der han tok læretimer i kunstmaling. I 1908 begynte han ved St. Petersburgs kunstakademi, han ble utvist fra akademiet i 1910.

Kunstteoretiker[rediger | rediger kilde]

De neste fire årene, 191014, var han aktiv i kunstnergruppen Sojuz Molodjozjij (Ungdomsforbundet), grunnlagt av kunstmalerne Elena Guro og Mikhail Matjusjin. I 1912 skrev Filonov artikkelen Kanon og loven, der han formulerte prinsippene for analytisk realisme, eller "anti-kubisme". I følge Filonov skildrer kubismen deler av overflategeometrien til gjenstandene, mens analytisk realisme skal skildre brokker av gjenstandenes innerste sjel. Han holdt fast ved prinsippene sine livet ut.

Under vignetten Universell blomstring (”Mirovoj rastsvet”) fremmet Filonov en arbeidsmetode som gikk fra det partikulære til det generelle. Han mente at objektene og feltene skulle bygges opp fra små detaljer og biter, og hevdet at å gjøre det omvendt ikke var noe annet enn ren sjarlatanisme. Etter det formålet arbeidet han, og han krevde at studentene hans skulle bruke svært små pensler når de malte, og de fineste stiftene når de tegnet.

Ledende maler[rediger | rediger kilde]

Ansiktet på et ikon, 1940

I årene 1913 til 1915 var Filonov nært knyttet til Vladimir Majakovskij, Velimir Khlebnikov og andre futurister. Høsten 1916 meldte han seg til tjeneste i første verdenskrig og kjempet ved den rumenske fronten. Filonov deltok i den russiske revolusjonen i 1917, han var formann av Den revolusjonære krigskomitéen i Dunaj-regionen.

I 1919 stilte han ut arbeid ved Den første frie utstilling av kunstnere fra alle trender i Eremitasjen i Petrograd. I 1923 ble han professor ved St. Petersburgs kunstakademi og medlem av Instituttet for kunstnerisk kultur (INKhUK). To år senere organiserte han kunstnergruppen Mestre i analytisk realisme, der mer enn 70 malere deltok. Gruppen skal ha fungert fram til 1932. Arbeidet deres fikk innvirkning på suprematismen og ekspresjonismen.

I unåde[rediger | rediger kilde]

En stor retrospektiv utstilling med Filonovs kunst var planlagt i 1929 ved Det russiske muséet. Men Sovjet-regjeringen forbød utstillingen. Fra 1932 gikk Filonov rundt og svalt, men nektet trass i dette å selge verkene sine til private kunstsamlere. Han ønsket å gi sitt hele arbeid til Det russiske muséet som en gave, for å få en start på et Museum for analytisk realisme. Filonov holdt frem å male, helt til han svalt i hel under den nazi-tyske beleiringen av Leningrad.

Ettertid[rediger | rediger kilde]

Størstedelen av Filonovs verk ble tatt vare på av søsteren hans, Jevdokija N. Glebova. Hu lagret maleriene i Det russiske muséets arkiv og med tiden donerte hun dem som gave. Utstillinger av Filonovs verk var lenge forbudt. I 1967 ble det gitt tillatelse til en utstilling i Novosibirsk av Filonovs kunst. I 1988 ga Det russiske muséet grønt lys for Filonov-verk til samlingene sine. Den aller første internasjonale utstillingen av arbeidet hans ble holdt i Paris i 198990.

Utvalgte verk[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Pavel Filonov – bilder, video eller lyd