Paulinus av York

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Statue av Paulinus i Rochester Cathedral.

Paulinus av York (død 10. oktober 644) var en romersk misjonær og den første erkebiskopen i York. [1] Et antall gregorianske misjonærer ble i 601 sendt av pave Gregor I den store for å kristne angelsakserne fra deres stedegne angelsaksiske hedendom. Paulinus var en munk i Roma som ble sendt av paven til de britiske øyer med dette oppdraget. Han kom til England i 604 med den andre misjonsgruppe. Lite er kjent om Paulinus' aktiviteter i følgende to tiårene.

Etter å ha tilbrakt en del tid i Kent, ble han vigslet til biskop, kanskje i 625. Han fulgte Æthelburh av Kent, søster av Kents konge Eadbald, på hennes reise til Northumbria for hennes bryllup med kong Edwin av Northumbria, og han greide å konvertere Edwin til kristendommen. Paulinus konverterte også mange av Edwins undersåtter og fikk bygd en del kirker. En av de kvinnene han døpte var en framtidig helgen, Hilda av Whitby. Som følge av Edwins død i 633, flyktet Paulinus og Æthelburg fra Northumbria, og etterlot seg et medlem av Paulinus' presteskap, den italienske James diakonen. Paulinus kom tilbake til Kent hvor han ble biskop av Rochester. Etter hans død i 644 ble han opphøyd til en helgen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ York ble ikke et erkebispedømme før i 735. Jf. Lapidge: «Ecgbert» i: Blackwell Encyclopedia of Anglo-Saxon England. Se også Liste over erkebiskoper av York

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Mayr-Harting, H.M.R E. (1967): «Paulinus of York» i: G. J. Cuming: Studies in Church History IV: The Province of York. Leiden: Brill. s. 15–21.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]