Pauline Viardot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Pauline Viardot
Pauline Viardot

Michelle Pauline Viardot-García (født 18. juli 1821 i Paris, død 18. mai 1910 i Paris) var en berømt mezzosopran, pianist og komponist.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Faren var den spanske tenoren Manuel del Pópulo Vicente García, den legendariske mezzosopranen Maria Malibran hennes søster og barytonsangeren og sangpedagogen Manuel Patricio Rodríguez García hennes bror.

Pauline utviklet seg til en utmerket sangerinne med et karismatisk foredrag og et stemmeomfang som gjorde at hun lett kunne veksle mellom alt og sopran. Hun feiret store triumfer på alle store operascener i Europa. Hun opptrådte ikke bare i Paris, London og Berlin, men også i Sankt Petersburg, hvor hun i 1843 ble kjent med den russiske dikteren Ivan Turgenev som hun utviklet et nært og livslangt vennskap med.

Hun var ikke bare en stor sangerinne, men snakket også fem språk: spansk på grunn av sin familiebakgrunn, fransk på grunn av oppvekstlandet; italiensk på grunn av karrieren som operasangerinne, tysk fordi hun i enkelte år bodde i Tyskland og russisk fordi hun ofte opptrådte på den russiske kulturscenen.

Ved siden av karrieren som sangerinne, utviklet hun seg til en fremragende pianist. Den unge Franz Liszt var en av hennes pianolærere.[1][2]

Hun sang mezzosopranrollen i Mozarts Requiem, Tuba mirum-satsen, under Chopins begravelse i Église de la Madeleine i Paris 30. oktober 1849. Kirken tillot vanligvis ikke kvinnelige sangere å opptre, men Chopin hadde ønsket seg Mozarts Requiem oppført i sin begravelse, og siden verket krever kvinnelige sangere ble det gitt dispensasjon mot at sangerinnene sto plassert bak et svart forheng.[3]

Pauline Viardot trakk seg tilbake fra scenen i 1863, og på grunn av ektemannens offentlige opposisjon mot keiser Napoleon III av Frankrike, forlot de Frankrike og slo seg ned i Baden-Baden. Ekteparet fikk stor betydning i utviklingen av Baden-Baden til en internasjonal kulturby, og hun møtte her en rekke musikere, diktere, malere og andre av tidens betydningsfulle personligheter, eksempelvis keiserparet Vilhelm I av Tyskland og Augusta av Sachsen-Weimar-Eisenach og kansler Otto von Bismarck. Clara Schumann var en av Pauline Viardots nære venner, og sammen presenterte de musikk av Robert Schumann, Frédéric Chopin og Johannes Brahms. På Pauline Viardots berømte matineer spilte også blant annet den verdensberømte pianisten Anton Rubinstein. Hennes tidligere klaverlærer Franz Liszt hørte i likhet med Richard Wagner og dikteren Theodor Storm til gjestene i Viardots hus i Baden-Baden. Camille Saint-Saëns tilegnet Pauline Viardot sin opera Samson et Dalila.

I 1870 klarte Johannes Brahms å overtale henne til å synge i den første offentlige framførelsen av hans Alt-Rhapsodie i Jena.[4]

Etterhvert som Pauline Viardots stemme mistet glansen, egnet hun seg mer til komposisjon og undervisning, og hun opparbeidet seg et legendarisk ry som sanglærer.

Da Pauline Viardot døde i Paris 18. mai 1910 etterlot hun seg en rekke komposisjoner som først er blitt oppdaget den senere tid. Hun ble begravet på Cimetière de Montmartre.

Komposisjoner[rediger | rediger kilde]

Viardot begynte å komponere som ganske ung, men det var aldri meningen å bli en komponist, hun skrev hovedsakelig for å hjelpe studentene til å utvikle stemmen. Likevel holder komposisjonene hennes høy standard, og Franz Liszt mente at med Pauline Viardot hadde verden endelig fått en genial kvinnelig komponist.[5]

Til Viardots komposisjoner hører operettene Trop de femmes (1867), L'ogre (1868) og Le Dernier Sorcier (1869, «Den siste trollmannen»), som Johannes Brahms dirigerte i Viardots hus i 1869. Alle med libretti av Ivan Turgenev. Hennes to andre operetter – Le conte de fées (1879) og Cendrillon (1904; da var hun 83 år) – hadde hennes egne libretti. Operettene (eller salongoperaene) har et lite format, men ble skrevet for gode sangere, og en del av musikken er vanskelig å framføre. Hun skrev også instrumentalverk, gjerne for fiolin og piano.

Hun tonesatte over femti sanger, mange til tekster av de tyske dikterne Eduard Mörike og Heinrich Heine. Hun skrev også sanger til franske, italienske, spanske og russiske tekster (Pusjkin, Turgenev), og bearbeidet blant annet instrumentalverk av Chopin, Haydn, Schubert og Brahms for sangstemme og klaver.

Verkliste[rediger | rediger kilde]

Byste av Viardot i Baden-Baden
Birgit Stauch 2004

Opera

  • Trop de femmes (Turgenev, 1867)
  • L'ogre (Turgenev, 1868)
  • Le dernier sorcier (Turgenev, 1869)
  • Le conte de fées (1879)
  • Cendrillon (1904)

Korverk

  • Choeur bohémien
  • Choeur des elfes
  • Choeur de fileuses
  • La Jeune République

Sanger

  • Album de Mme Viardot-Garcia (1843)
  • L'Oiseau d'or (1843)
  • 12 Masurkaer for sang og piano – basert på Frédéric Chopins verk (1848)
  • Duo, 2 solostemmer og piano (1874)
  • 100 sanger blant annet 5 Gedichte (1874)
  • 4 Lieder (1880)
  • 5 Poésies toscanes-paroles av L. Pomey (1881)
  • 6 Mélodies (1884)
  • Airs italiens du XVIII siècle (oversatt av L. Pomey) (1886)
  • 6 chansons du XVe siècle
  • Album russe
  • Canti popolari toscani
  • Vokalarrangementer av Johannes Brahms, Joseph Haydn and Franz Schuberts instrumentalverk.

Instrumental

  • 2 airs de ballet for piano (1885)
  • Défilé bohémien for firhendig piano (1885)
  • Introduction et polonaise for firhendig piano (1874)
  • Marche militaire for 2 fløyter og , 2 oboer, 2 messingkor (1868)
  • Mazourke for piano (1868)
  • 6 morceaux for fiolin og piano (1868)
  • Second album russe for piano (1874)
  • Sonatine for violin og piano (1874)
  • Suite arménienne for firhendig piano

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Musical criticism.com
  2. ^ The Music Salon of Pauline Viardot, Rachel M. Harris
  3. ^ Frederick Niecks, The Life of Chopin, Novello, Ewers & Co., London and New York, 1888, vol. II, s. 325).
  4. ^ Michael Musgrave, The Cambridge Companion to Brahms
  5. ^ Amazon.co.uk

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ute Lange-Brachmann/Joachim Draheim (red.): Pauline Viardot in Baden-Baden und Karlsruhe. Baden-Baden: Nomos-Verl.-Ges. 1999. ISBN 3-7890-6372-X
  • Fitzlyon, A.:The Price of Genius. A biography of Pauline Viardot London 1964
  • Kesting, Jürgen:Die grossen Sänger Düsseldorf : Claassen, 1986
  • Dulong, Gustave:Pauline Viardot, tragédienne lyrique 2e éd. revue et corr. Association des amis d'Ivan Tourgueniev, Pauline Viardot et Maria Malibran, 1987 ISBN 2-903597-01-4
  • Friang, Michèle:Pauline Viardot au miroir de sa correspondance Paris : Hermann, 2008, ISBN 978-2-7056-6568-5
  • Steen, Michael:Enchantress of nations, Pauline Viardot: soprano, muse and lover, Thriplow : Icon books, 2007, ISBN 978-1-840468-43-4

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Pauline Viardot – bilder, video eller lyd