Big Show

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Paul Wight)
Gå til: navigasjon, søk
Paul Randall Wight
Paul Randall Wight
Født 8. februar 1972
Aiken, Sør-Carolina
Artistnavn Paul Wight
The Giant
Big Show
Bosted Tampa, Florida
Høyde 7'0 ft (213 cm) (som Big Show)[1]
Vekt 200 kg[1]
Trent av Larry Sharpe
WCW Power Plant
Debut 16. juli 1995

Paul Randall Wight jr. (født 8. februar 1972), bedre kjent som The Giant og Big Show, er en amerikansk fribryter. Signert med WWE World Wrestling Entertainments RAW!. Big Show kom tilbake til WWE i oktober 2011. Big Show holder rekord med Triple H for mest tap i WrestleMania. Han vant intercontinental-tittelen mot Cody Rhodes under Wrestlemania 28., men tapte den igjen på Extreme Rules mot Cody Rhodes.

Personliv[rediger | rediger kilde]

Wight har akromegaly, han spilte basketball da han var 19 år, han spilte på Wichita State University. Hans skostørelse er 18EEEEE i (USA) så kalt 55 i Europa. Wight har vært med i Hogan Know Best som går på MTV.

Her er en liste over Big Show's størrelse.

[Tabellen trenger rydding]

Alder Høyde Vekt Notat
6 år 5’0 (152 cm) 105 lbs (48 kg)
12 år 6’2 (188 cm) 220 lbs (100 kg)
14 år 6’8 (203 cm) 240 lbs (109 kg)
19 år 7’1 (216 cm) 325 lbs (150 kg) Begynte med Basketball.
23 år 7'1 (216 cm) 430 lbs (200 kg) Startet i WCW.
27 år 7'1 (216 cm) 500 lbs (225 kg) Startet i WWE.
34 år 7'0 (213 cm) 507 lbs (237 kg)
41 år 7'0 (213 cm) 451 lbs (205 kg)

Notat: Listen er fra hans egen dvd, Big Show: A Giants World som kom ut 22. februar 2011.

nWo og WCW World Heavyweight Championship[rediger | rediger kilde]

Før Big Show kom til WWE var han i World Championship Wrestling. Der var han kjent under artistnavnet The Giant. Han var 216 cm høy og over 200 kg. Han ble medlem av nWo. 29. oktober ble Big Show WCW World Heavyweight Champions, etter han slo Hulk Hogan. Han hadde titlen i 8 dager. 5 måneder senere ble han for andre gang WCW World Heavyweight Champion etter at han slo Ric Flair. Han tapte titlen mot Hulk Hogan, han hadde titlen i 110 dager.

På den 11. oktober 1998, episode av WCW Nitro Monday, slo Goldberg The Giant i en No Disqualification match. I et show av styrke, Goldberg avsluttet kampen etter en Jackhammer. Etter nWo og nWo Wolfpac flettet sammen igjen i januar 1999, erklærte Hogan at det bare var plass til en "gigantisk" i gruppen, og tvang Giant og Nash å kjempe for dette området. Nash slo ham etter en Run-in av Scott Hall og Eric Bischoff. The Giant ble deretter angrepet av hele nWo. Wight WCW kontrakt utløpet 8. februar 1999 på sin 27 års bursdag.

World Wrestlig Federation[rediger | rediger kilde]

Big Show i Sheffield, i 1999.

Wight inngått en ti-års kontrakt med World Wrestling Federation 9. februar 1999. Han debuterte som skurk og et medlem av Vince McMahon's stabile, The Corporation, på St. Valentinsdag Massacre: In Your House. Under McMahon mot Steve Austin i en Steel Cage match, rev han gjennom lerretet fra under ringen og angrep Austin. Imidlertid kostet Wight McMahon kampen da han kastet Austin inn i siden av buret og buret brøt sammen og Austin falt på gulvet og ga ham seieren. Wight var senere McMahon's livvakt.

Big Show debut.

Den 3. januar 2000 episode av Raw, beseiret Triple H Wight for WWF Championship. For å prøve og få tittelen tilbake, deltok Wight i Royal Rumble kampen og snudde hælen når han antagonized The Rock. The Rock eliminert ham å vant Royal Rumble. Wight ble overbevist om at han hadde vunnet, og til slutt laget han en video som viste at The Rock's føtter traff bakken først. Han ble deretter gitt en kamp med The Rock på No Way Out, med WrestleMania tittelen skutt på linjen. Wight beseiret The Rock når Shane McMahon forstyrret med å slå The Rock ut med en stol. The Rock var desperat etter å gjenvinne sin tittel skutt, og til slutt var han enige om en kamp med Wight, den 13 mars episode av Raw – hvis han vant: det WrestleMania tittelen kampen ville bli en trippel trussel match, og hvis han tapte, ville han trekke seg tilbake fra WWF. Shane McMahon var aktivt støtter Wight er forsøket på å bli mester, utnevnt seg selv til og bli gjeste dommeren. Men, triumferte The Rock når Vince McMahon overfalt Shane og tatt på dommeren skjorte, personlig gjør de tre teller etter en Rock Bottom.

Den 20 mars episode av Raw, forsvarte Triple H tittelen mot The Rock og Wight på betingelse av at kampen ikke ville finne sted på WrestleMania. Linda McMahon uttalte denne kampen ville ikke skje på WrestleMania som Triple H skulle forsvare tittelen der i en Fatal-4-Way Eliminering match, med Mick Foley som fjerde mann. Wight ble den første mannen eliminert fra kamp på WrestleMania 2000 etter de tre andre konkurrentene jobbet sammen mot ham.

Etter WrestleMania ble Wight en fan favoritt igjen etter å ha starte med en komisk gimmick, der han begynte å etterligne andre brytere, lampooning Rikishi som Showkishi, The Berzerker som Shonan the Barbarian, og Val Venis som The Big Showbowski. Han beseiret Kurt Angle på Backlash kledd som Hulk Hogan, komplett med skullcap / parykk og gule tights. Wight begynte feider med Shane McMahon etter Shane uttrykt sin misnøye med Big Show's påfunn. På Judgment Day, slo Shane Wight i en Falls Count Anywhere match følgende forstyrrelser fra Big Boss Man, Bull Buchanan, Test, og Albert. Wight kom tilbake to måneder senere, han ville ha hevn på Shane. I stedet ble han en skurk igjen og angrepet The Undertaker dermed ble han med Shane igjen, danner en kortlivet stabilt kjent som «The Conspiracy" med Shane, Chris Benoit, Kurt Angle, og Edge og Christian. Etter The Undertaker kastet Wight gjennom et bord, ble han fjernet fra WWF TV for resten av året. Wight ble sendt til Ohio Valley Wrestling, en WWF utviklingsmessig territorium, til å gå ned i vekt og forbedre hans hjerte fitness.

Tilbake til WWF[rediger | rediger kilde]

Big Show kom tilbake i Royal Rumble 2001 etter en liten pause. Han ble eliminert av The Rock. Han var med i WrestleMania X-Seven i en Triple Threet match for WWF Hardcore Champion med blant annet Kane og Raven. Big Show tapte mot Kane. Big Show var også med i Backlash 2001 der han tapte mot Shane McMahon i en Last Man Standing match. Han var med i Survivor Series 2001 på laget til Team WWF. Han ble den første som ble eliminert.

Big Show kom til RAW. Og var partner til Ric Flair og de møtte Stone Cold Steve Austin der de tapte i en handicap match. Senere i Judgment Day prøvde de seg igjen men denne gang ble det også et tap. Big Show ble medlem i New World Order. Big Show ble kasta ut etter noen måneder siden de tapte mot Jeff Hardy, Booker T og, The Dudley Boyz.

SmackDown! 2002-2005[rediger | rediger kilde]

Big Show og Brock Lesnar.

Senere i 2002, i Survivor Series slo Big Show, Brock Lesnar i en Single match. Men tapte 1 måned senere mot Kurt Angle i Armageddon. Big Show møtte Brock Lesnar i en Kvalifiserings match i Royal Rumble 2003, for Royal Rumble matchen. Og Tapte. Senere begynte han og bli uvenn med The Undertaker. Etter et intervju med Big Show skulle han velge partner for WrestleMania XIX. Partneren hans var A-Train. Men de tapte etter forstyrelser av Nathan Jones. I Judgment Day skulle han møte Brock Lesnar i en Stretcher match, og han tapte kampen. På 26. juni 2003 i en episode av SmackDown: Big Show, Charlie Haas og Shelton Benjamin slo Mr. America, Brock Lesnar og Kurt Angle, i en Six-Man-Tag Team match. Det var Hulk Hogan som var Mr. America. I No Mercy, Big Show slo Eddie Guerrero, For United States Championship. Big Show tapte titlen i WrestleMania XX for John Cena. I en episode av SmackDown! den 15. april 2003. Big Show lovet å slutte dersom han ikke klarte å slo Eddie Guerrero den natten. Han mistet til Guerrero (Guerrero hadde satt en skiftenøkkel i baksiden av Wight's støvel, som fikk Wight diskvalifisert), og han trodde Torrie Wilson hadde ledd av ham.

Big Show i 2005.

Han truet med å tippe bilen overrenne og kaste henne ut av et 5 meters høy avsats. Big Show slo Kurt Angle i en Single match i No Mercy 2004.

3. april 2005 i WrestleMania 21 tapte han en sumo match for Akebono Taro. Neste uke i SmackDown etter WrestleMannia 21, tippet han over en Jeep. Og etter det ble han uvenn med Carlito og Matt Morgan.

Raw 2005-2006[rediger | rediger kilde]

Den 27. juni 2005 ble han dratt tilbake til Raw. Den 17. oktober vant Big Show over Edge i en kamp der vinner skulle møte John Cena og Kurt Angle i en Triple Threet match for WWE Champions i Tabbo Tuesday. Shawn Michaels fikk mest stemmer og fikk en titlen kamp. Big Show og Kane ble Tag Team partnere samme natt, etter at de slo Lance Cade og Trevor Murdouch.

5 måneder senere vant Big Show og Kane over Carlito og Chris Masters, i WrestleMania 22. Noen uker tapte Kane og Big Show mot Spirit Squad. Kane ble sinna og tokk Chockeslam på Big Show. Den 30. april 2006 vant Big Show en Single Match mot Kane.

ECW og ECW Champion[rediger | rediger kilde]

Den 7. juni 2006 debuterte han i ECW. Han møtte Rob Van Dam i en kamp om ECW World Heavweight Champion da han vant titlen. Big Show slo mange i ECW bla. Kane, Sabu, Ric Flair og The Sandman. 23. juli i The Great American Bash 2006 skulle han møtte The Undertaker i en Punjabi Prison match. Det var den første gangen i historien at det var en Punjabi Prison match i WWE historien. Undertaker vant kampen. Det var egentlig The Great Khali som skulle i kampen. Men Teddy Long nektet. Den 20. august 2006, i SummerSlam vant Big Show en Extreme Rules match mot Sabu det var en titel kamp. I Cyber Sunday 2006 møtte Big Show, John Cena og King Booker i en Triple Threet match om King Booker's titel World Heavyweight Champion. Booker vant kampen. I Survivor Series 2006 var det Team Cena vs Team Show. Big Show hadde Test, Montel Vontavious Porter, Finlay og Umaga. Men laget til Big Show tapte etter en Spear fra Bobby Lashley og en FU fra John Cena. I December to Dismember skulle ECW titlen avgjøres i en Extreme Elimination Chamber match. Men han tapte titlen mot Bobby Lashley.

SmackDown 2008-2009[rediger | rediger kilde]

Den 17. februar 2008 kom han tilbake etter en pause og han hadde gått ned 30 kg. på et år. Han veide ca. 200 kg. Han angrep Rey Mysterio og kom med masse ord. Det var en overraskende kveld etter at bokseren Floyd Mayweather jr angrep ham bakfra og bokset ham i nesa. Det ble satt opp en No Disqualification match i WrestleMania XXIV. Big Show tapte kampen. I Backlash 2008 møtte han kjempen fra India The Great Khali. Han vant kampen etter et ekslusivt Chockslam.

I One Night Stand 2008 Slo han CM Punk, John Morrison, Chavo Guerrero jr. og Tommy Dreamer i en Signapore Cane match, hvis vinneren vant skulle han møte Kane. I Night of Champions 2008. Mark Henry vant kampen over Kane og Big Show. Dette var en kamp om ECW Champion. Big Show slo The Undertaker med Knockout Punch i No Mercy 2008. I Cyber Sunday 2008 tapte han mot Undertaker i en Last Man Standing match. Han tapte også en Casket match mot Undertaker i Survivor Series 2008.

Tilbake til RAW, og Tag Team Championship med Chris Jericho)[rediger | rediger kilde]

Den 13. april, var Big Show innkalt til Raw merkevaren som en del av 2009-WWE Draft. På glapp, blandet Big Show i en Last Man Standing match for World Heavyweight Championship mellom John Cena og Edge da han kastet Cena i en spotlight, noe som resulterer i Edge vant tittelen og Cena være alvorlig skadet. Fortsatte han å feide med John Cena, men tapte for Cena på Judgment Day 2009 av pinfall og Extreme Rules ved innsending av Cena sin høringsuttalelse kjent som STF-U, før han beseiret Cena på 22 juni utgaven av Raw å avslutte feiden.

Big Show og Chris Jericho er WWE Unified Tag Team Championship.

I ukene før Night of Champions, Big Show stadig angrepet US Champion Kofi Kingston og Evan Bourne blant andre. Han ville gå på å utvikle en feide med Kingston for USA Tittel og tjene seg en plass i de seks-pack utfordring på Night of Champions. På arrangementet, var Big Show annonsert som Chris Jericho's new tag team partner grunn Edge trenger fri for å tendens til en skade, og dermed tar Show ut av de seks-pack utfordring for USA Tittel. Sammen var de i stand til å forsvare Unified WWE Tag Team Championship mot The Legacy når Big Show tvunget Ted DiBiase jr. å sende til Colossal Clutch. På TLC: Tables, Ladders og Chairs den 13. desember, D-Generation X (Shawn Michaels og Triple H) beseiret Jericho og Show for å vinne tittelen på Tables, Ladders and Chairs kampen.

Tag Team med The Miz[rediger | rediger kilde]

Show og The Miz vant kampen mot r-Truth og John Morrison i Wrestlemania XXVI

Den 8. februar episode av Raw, gjenvant Vis tittelen fra DX med sin nye tag team partner The Miz i en Triple Threat Tag Team Elimination match som også inkluderte Straight Edge Society (CM Punk og Luke Gallows). Den 16. februar, han og Miz vant de mot Yoshi Tatsu og Goldust på den siste episoden av ECW. På 1. mars episode av Raw, beseiret Show og Miz Degeneration X i omkampen deres etter The Undertaker distrahert Shawn Michaels lenge nok for Miz å komme seg og pin ham. På WrestleMania XXVI, beseiret Show og Miz, John Morrison og R-Truth å beholde tittelen igjen. På Extreme Rules ShoMiz var i en tag team match gapestokk der hvis ShoMiz tapt, ville det vinnende tag team får et mesterskap match neste natt på Raw for Unified WWE Tag Team Championship. Den første tag team var R-Truth og John Morrison som mistet sin match. Så neste tag team ankom som var Mark Henry og MVP som også mistet sin match. Den neste tag team var Hart dynastiet (David Hart Smith og Tyson Kidd) med Natalya og Bret Hart. De vant kampen som ga dem tittelen kampen neste natt på Raw.

Tilbake til SmackDown 2010-2011[rediger | rediger kilde]

Big Show i Royal Rumble 2010.

Big Show møtte Jack Swagger på Over the Limit for World Heavyweight Championship han vant kampen med Diskvalifikasjon. Big Show var også med i Fatal 4-Way da han møtte CM Punk, Jack Swagger og Rey Mysterio i en kamp om World Heavyweigh Championship, Rey Mysterio vant kampen. Snart begynte han en feide med CM Punk og hans Straight Edge-Society konfrontere ham fredag kveld før Money in the Bank arrangementet og ville unmask Punk avslører hans skallet hodet. Etter å ha mislykkes i å vinne den stigen kampen for Money in the Bank kontrakten, kjempet han det mystiske maskerte medlem av SES også avsløre ham avslørende Joey Mercury som den maskerte medlem. Den 15. august 2010 Slo Big Show Straight Edge Society (S.E.S.) (CM Punk, Luke Gallows og Joey Mercury) i en Handicap match, i SummerSlam 2010. Den 19. september 2010 vant Big Show mot CM Punk i en Single Match i Night of Champions 2010. Big Show ble annonsert som Team SmackDown kaptein for å bli best på i 8. oktober utgaven av SmackDown. På arrangementet Bragging Rights, var Big Show regnet ut med Sheamus i løpet av kampen, men laget hans til slutt vant med Edge og Rey Mysterio igjen på laget. Han var også på Rey Mysterio's team i Survivor Series. Den 21. november på Survivor Series var han og Rey Mysterio de eneste på laget til Team Mysterio, de vant. Følgende utgaven av Smackdown, var han mislykket i kvalifiseringen for King of the Ring da han ble beseiret av Alberto Del Rio ved å telle ut takket være noen innblanding av hans personlige ring hallomann, Ricardo Rodriguez. WWE Tribute to the Troops var han partner med Kofi Kingston de slo Jack Swagger og Dolph Ziggler i en Tag Team kamp. 7. januar episode av Smackdown! var han med i en fatal-4-way kamp for å være første utfordreren for World Heavyweight Championship kamp mot Edge, vinneren ble Dolph Ziggler.

World Heavyweight og Intercontinental Championships 2011-2012[rediger | rediger kilde]

I episoden av Smackdown 14. januar ble han angrepet av Wade Barrett bak fra. Den 10. februar tapte han mot Wade Barrett for en plass i Elimination Chamber kampen, i Pay-Per-View'en Elimination Chamber. Big Show tokk over plassen fra Dolph Ziggler etter at Ziggler fikk sparken fra Theodore Long. Big Show eliminerte Wade Barrett, men ble eliminert av Kane etterpå.

I episoden av Smackdown 18. mars ble det satt opp en Tag Team match hvor Big Show og Kane møtte Tag Team mesterne The Corre (Justin Gabriel og Heath Slater). Men de tapte kampen med innblanding av Wade Barrett og Eziekel Jackson.På WrestleMania 27, 3. april, vant Big Show, Kane, Santino Marella og Kofi Kingston en 8-man tag team kamp mot The Corre (Justin Gabriel, Heath Slater, Wade Barrett og Eziekel Jackson). I episoden av Smackdown 22. april i Storbritannia ble Big Show og Kane nye WWE Tag Team Championship-mestere etter at de slo ut The Corre (Heath Slater og Justin Gabriel). Big Show og Kane forsvarte også titlene på Extreme Rules etter at de slo Barrett og Jackson i en Luberjack Tag Team kamp. Den 23. mai episode av Raw mistet Big Show og Kane Tag Team Championship beltene mot David Otunga og Michael McGillicuty, samme kveld kjørte Alberto Del Rio over Big Show med bilen sin og han brakk leggen. Den 19. juli på WWE Capitol Punishment ble han slått av Alberto del Rio, på WWE Raw ble han satt opp for å møte Mark Henry. Når Henry kom inn gikk han brutalt løss på han. Han vant kampen. På Money in the Bank pay-per-view ble Big Show's høyre ben ødelagt av Mark Henry. Big Show returnerte på Smackdown 7. Okotober, hvor han tok hevn på Mark Henry og ble samtidig tittelutfordrer på Vengeance. En retur match for World Heavyweight Championship fant sted i Madison Square Garden i New York 20 November.2011. Men også da gikk det galt for Big Show. Mark Henry sparket han i privaten og forble World Heavyweight Champion pga Diskvalifisering. En tredje retur kamp fantes sted på WWE TLC, Tables, Ladders & Chairs den 18 December 2011. Big Show slo Mark Heney og vant tittelen, som gjorde han til den første personen til å holde WCW Champion, WWE Champion, ECW World Champion og World Heavyweight Champion. Etter 1 minutt og 56 sek. tapte han mot Daniel Bryan etter at Bryan cahset inn Money in the Bank kofferten. Den 2. mars 2012 episode av SmackDown! Sa Teddy Long at Big Show skulle Cody Rhodes på WresteleMania 28, Show slo Rhodes via en W.M.D. (KO punch) på Rhodes og ble ny Intercontinental Championships. Etter 4 uker tapte Big Show mot Cody Rhodes i Extreme Rules for tittelen.

Heel Turn 2012-[rediger | rediger kilde]

Big Show på toppen av en Steel Cage.

Etter at John Laurinaitis ga Big Show sparken den 14. mai 2012 returnete Big Show på WWE pay-per-view'en Over the Limit. Under hovedkampen mellom Cena vs Laurinaitis hjalp han Laurinaitis ved å knocke ut Cena med WMD. Den 21. juni tapte Big Show mot John Cena i en Steel Cage match på wrestling arrangemente No Way Out den 17. juni, kampen bestod av hvis Big Show tapte skulle John Laurinaitis få sparken. På Money in the Bank arrangemente tapte Big Show, Kane, Chris Jericho, The Miz i en 5-way Money in the Bank Ladder match for WWE Championship, kampen ble vunnet av John Cena. Den 19. august 2012 slo CM Punk, Big Show og Cena i en Triple Threat match for WWE Championship men ble skadet.

Den 24. september 2012 på en episode av RAW returnete Big Show som angrep Brodus Clay og Tensai i kampen dems, 4 dager senere slo han Randy Orton i kamp for å bli første utforderen til en World Heavyweight Championship match. Big Show tapte mot Sheamus på arrangemente Hell in a Cell for World Heavyweight Championship. På Survivor Series tapte Big Show i en omkamp mot Sheamus via diskvalifikasjon, etter kampen angrep Sheamus med en stol. Det ledet inn til wrestling arrangemente TLC: Tables, Ladders, and Chairs, Big Show slo Sheamus i en Chairs match for World Heavyweight Championship. Dagen etter den 24. desember tapte han mot Sheamus i en Non-title Lumberjack match. Den 28. desember på SmackDown! showet forsvarte Big Show tittelen sin mot Alberto Del Rio, kampen til slutt endte i en No Contest etter at Sheamus angrep Big Show bakfra. Den 8. januar 2013 på SmackDown! tapte Big Show World Heavyweight Championship tittelen mot Del Rio i en Last Man Standing kamp, han hadde tittelen i 72 dager. Big Show fikk en omkamp i samme kamp type Last Man Standing match på wrestling arrangemente Royal Rumble, men tapte kampen etter Ricardo Rodriquez og Del Rio teipet beina til Big Show med gaffa teip.

WrestleMania rekord[rediger | rediger kilde]

År Result Rekord Motstander Arrangement Notat
2013 Tap 4-9 The Shield (Dean Ambrose, Roman Reigns, Seth Rollins) WrestleMania 29 6-person Tag Team match (med Randy Orton og Sheamus
2012 Seier 4-8 Cody Rhodes WrestleMania 28 Singles match for WWE Intercontinental Championship
2011 Seier 3-8 The Corre (Wade Barrett, Ezekiel Jackson, Justin Gabriel, Heath Slater) WrestleMania 27 8-man Tag Team match (med Kane, Vladimir Kozlov, Santino Marella)
2010 Seier 2-8 John Morrison, R-Truth WrestleMania 26 Tag Team match for Unified WWE Tag Team Championship (med The Miz)
2009 Tap 1-8 John Cena, Edge WrestleMania 25 Triple Threat match for World Heavyweight Championship
2008 Tap 1-7 Floyd Mayweather, Jr. WrestleMania 24 Singles match
2006 Seier 1-6 Chris Masters & Carlito WrestleMania 22 Tag Team match for World Tag Team Championship (med Kane)
2005 Tap 0-6 Akebono WrestleMania 21 Sumo match
2004 Tap 0-5 John Cena WrestleMania 20 Singles match for WWE United States Championship
2003 Tap 0-4 The Undertaker WrestleMania 19 Handicap match (med A-Train)
2001 Tap 0-3 Kane, Raven WrestleMania 17 Triple Threat match for WWF Hardcore Championship
2000 Tap 0-2 Triple H, The Rock, Mankind WrestleMania 2000 Fatal four-way match for WWF Championship
1999 Tap 0-1 Mankind WrestleMania 15 Singles match

Kallenavn, Finisher & signature manøvre[rediger | rediger kilde]

Kallenavn[rediger | rediger kilde]

  • World Largest Athlete
  • Son of André

Finisher & signature manøvre[rediger | rediger kilde]

Signatures: Bearhug, Big Boot, Clothesline, Headbutt, Leg Drop, Military Press, Sidewalk Slam og Suplex

Finisher: Chokeslam, Cobra Clutch Backbreaker og WMD (Weapon of Mass Destruction)

Titler og ferdigheter[rediger | rediger kilde]

Big Show er ECW World Heavyweight Champion.
  • World Wrestling Entertainment
    • ECW World Heavyweight Championship
    • WWE World Tag Team Championship x5 – med The Undertaker (2), Kane (1), Chris Jericho (1), og The Miz (1)
    • WWE Tag Team Championship x3 – med Chris Jericho (1), The Miz (1) og Kane (1)
    • WWE United States Championship
    • WWF/E Championship ×2
    • WWF/E Hardcore Championship ×3
    • WWE World Heavyweight Championship
    • WWE Intercontinental Championship x1 (nåværende)
    • Slammy Award for Tag Team of the Year (2009) – med Chris Jericho

Filmografi[rediger | rediger kilde]

TV-opptredener[rediger | rediger kilde]

Finisher & signature manøvre[rediger | rediger kilde]

Signatures: Military Press, Spear, Headbutt

Finisher: Chokeslam og Cobra Clutch Backbreaker

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Big Show». WWE. Besøkt 24. juni 2012.