Paul Sweezy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Paul Sweezy
Født10. apr. 1910[1][2][3]Rediger på Wikidata
New York
Død27. feb. 2004[1][2]Rediger på Wikidata (93 år)
New York
BeskjeftigelseSamfunnsøkonom, forfatter Rediger på Wikidata
Akademisk gradPh.d.
Utdannet vedLondon School of Economics
Harvard University
Phillips Exeter Academy
Doktorgrads-
veileder
Joseph Schumpeter
EktefelleMaxine Bernard Yaple Sweezy Woolston
NasjonalitetUSA

Paul Marlor Sweezy (født 1910, død 2004) var en amerikansk nymarxistisk økonom. Han studerte på Harvard under Joseph Schumpeter og oppnådde doktorgrad i 1937. I 1942 ga han ut boka The Theory of Capitalist Development der han tok for seg visse problematiske aspekter ved Marx' økonomiske teorier, før han sluttet seg til Office of Strategic Services, en forløper til CIA.

Etter å ha fått oppstartsstøtte fra F.O. Matthiessen, som Sweezy hadde blitt kjent med i forbindelse med tidligere visepresident Henry A. Wallace sitt forsøk på å bli valgt til president i 1948, startet Sweezy i 1949 tidsskriftet Monthly Review sammen med Leo Huberman, et tidsskrift han skulle være med å redigere frem til sin død.[trenger referanse]

I forbindelse med de antikommunistiske kampanjene som ble ført i USA på 1950-tallet ble Sweezy dømt for forakt for retten for ikke å ha angitt sine politiske meningsfeller. Denne dommen ble til slutt opphevet av høyesterett i 1957.

Sweezy har skrevet en rekke bøker, både alene og i samarbeid med andre. Den mest utbredte av disse er Monopoly Capital, skrevet med Paul A. Baran, der de setter fokus på det de anser som kjernen i den moderne kapitalismen, nemlig tendensen til sløsing, dårlig utnyttelse og sentralisering.[trenger referanse] Andre kjente bøker er Four Lectures on Marxism, Socialism in Cuba (med L. Huberman) og The Irreversible Crisis (med Harry Magdoff).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Paul Marie Sweezy, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0064766[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w65b1883, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]