Paul Delvaux

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Paul Delvaux under en signeringstilstelling i Bruxelles 28. januar 1972.

Paul Delvaux (født 23. september 1897 i Anheit, i provinsen Liège, død 20. juli 1994 i Veurne) var en belgisk maler som var løst tilknyttet surrealismen.

Biografisk[rediger | rediger kilde]

Delvaux ble født i den delen av Belgia som kalles Flandern som sønn av en sakfører. Han fikk en klassisk dannelse med musikktimer, gresk og latin. Han leste mye, fra Homer til Jules Verne. Dette satte spor allerede i hans tidligste tegninger, som hadde mytologiske motiver.

Hans foreldre mislikte at han ville bli kunstner, så han gikk på kunstakademi i Brussel, men på linje for arkitekter. Like fullt holdt han seg med å male og holdt utstilling i 1925 med klassiske landskapsmalerier.

I 1926 så han for første gang bilder av Giorgio de Chirico. Disse gjorde nok inntrykk, men satte foreløpig ikke spor i det han selv gjorde. Tidlig i 1930-årene fant han mere interesse i en samling kuriositeter i Spitzner Museum. Der var blant annet noen skjeletter og Venus mot rød fløyelsbakgrunn og andre motiver som etterhvert dukket opp i bildene.[1] Etterhvert i 1930-årene begynte han også å ta opp elementer fra René Magritte, både med valg av motiver og med å plassere hverdagslige figurer i uventede situasjoner eller uventede figurer i hverdagssituasjoner.[2]

Hans mest kjente bilder: «Hendene» (1941) og «Den sovende Venus» viser begge avkledde kvinner i absurde miljøer, og kan sies å være metafysiske malerier i de Chirico-stil. Han betraktet likevel ikke seg selv som surrealist i den skolastiske betydning av ordet.[3] Rombaut skriver også at «Delvaux alltid opprettholdt en særskilt kontakt med sin egen barndom, som er den underliggende motivasjonen for arbeidene og alltid dukker opp i dem. Denne «indre barndom» var det som førte ham til den poetiske dimensjonen i kunsten.»[4]

Andre av hans senere verker inneholder avkledde kvinner på vandring eller henslengt og i ferd med å gjøre underlige gester fulgt av skjeletter eller forstyrrede vitenskapsmenn. Ut over disse motivene, som han gjerne gjentok, finnes perspektivforvrengte landskaper og en serie med skjeletter som korsfester eller henretter hverandre på andre måter (1950-årene).

Sent på 1950-tallet laget han en serie bilder der en liten pike står i natten og ser på jernbanetog. Tog var noe som fascinerte ham fra barndommen av.

I 1959 laget han et sort veggmaleri i Palais du Congrès i Brussel, et av flere store utsmykningsarbeider han gjennomførte i sine senere år. Han ble direktør for det kongelige kunstakademiet i 1965, og fikk et museum (Paul Delvaux museet) åpnet før han døde i 1994.

Se også[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rombaut, 1990, pp. 28-29.
  2. ^ Rombaut, 1990, p. 14.
  3. ^ Rombaut, 1990, p. 14.
  4. ^ Rombaut, 1990, p. 14.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]