Patron (romersk)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En patron var en form for beskytter i det romerske klientsystemet. Patronen var ofte en mektig person som i bytte mot beskyttelse og gaver, fikk støtte fra romerske borgere. De som mottok gaver og beskyttelse mot å gi sin støtte ved valg og domstoler, blir gjerne kalt klienter. Forholdet var gjensidig i så måte at begge parter hadde fordeler (benificia) av hverandre, men usymmetrisk i så måte at klienten var prisgitt patronens velvilje når han trengte denne.
Denne historierelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
