Patrioten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Patrioten» omdirigeres hit. For annen bruk, se Patrioten (andre betydninger).
Patrioten
orig. The Patriot
Generell informasjon
SjangerHistorie / Krig / Drama
Utgivelsesår2000
Prod.landUSA
Lengde2 t. 44 min.
SpråkEngelsk
Aldersgrense15 (Norge)
Bak kamera
RegiRoland Emmerich
ProdusentDean Devlin
Mark Gordon
Gary Levinsohn
ManusforfatterRobert Rodat
MusikkJohn Williams
SjeffotografCaleb Deschanel
KlippDavid Brenner
Julie Monroe
Foran kamera
Hovedrolle(r)Mel Gibson
BirollerHeath Ledger
Jason Isaacs
Chris Cooper
Annen informasjon
BudsjettUSD 110 millioner
DistributørColumbia Pictures
Premiere28. juni 2000 (USA)
11. august 2000 (Norge)
Eksterne lenker
IMDb

Patrioten (originaltittel: The Patriot) er et amerikansk historisk krigsdrama fra 2000 regissert av Roland Emmerich. Filmen om omhandler den amerikanske uavhengighetskrigen på 1770-tallet. Hovedrollen spilles av Mel Gibson, mens sentrale biroller spilles av Heath Ledger, Jason Isaacs og Chris Cooper.

Patrioten ble forholdsvis godt mottatt av kritikerne og ble en moderat publikumssuksess.

Filmen ble kritisert fra britisk hold fordi de mente den stilte britene i et særdeles dårlig lys. Den britiske historikeren Andrew Roberts kalte filmen rasistisk og hevdet at britene ble fremstilt som nazister.[1] Filmen fremstiller de amerikanske opprørerne i et forholdsvis heroisk lys.

Handling[rediger | rediger kilde]

Benjamin Martin, som er veteran fra indianerkrigene og kampen mot franskmennene, har nylig blitt enkemann og lever nå sammen med sine syv barn på en plantasje i Sør-Carolina. Stedet er fortsatt en del av det engelske imperiets amerikanske koloni, men et opprør mot britene er under anmarsj. De engelsk-vennlige lojalistene står steilt mot patriotene som vil kvitte seg med de engelske koloniherrene og danne en egen nasjon. Benjamin registrerer at stadig flere begynner å ta til orde for selvstendighet. Han er i utgangspunktet skeptisk til dette og misliker at eldstesønnen Gabriel verver seg til kamp mot de britiske koloniherrene. Men når et av barna hans blir skutt av britene, drives han ut i felten som leder for en lokal milits. Der får han en mektig fiende i den nådeløse britiske obersten Tavington.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Popularitet og økonomi[rediger | rediger kilde]

Filmen kan beskrives som en moderat publikumssuksess. Den innbrakte 215,3 millioner dollar på verdensbasis, hvorav 113 millioner dollar i USA alene.[2] Den havnet på 19. plass over de meste innbringende filmene i USA i 2000,[3] og 17. plass på verdensbasis.[4]

Produksjonskostnadene var på 110 millioner.[2]

Filmanmelderne[rediger | rediger kilde]

Patrioten ble forholdsvis godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 61 % på Rotten Tomatoes[5] og 63 % på Metacritic.[6] Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den tre av fire stjerner og skrev blant annet: «Patrioten er en fabel som argumenterer det unyttige ved pasifisme, sett opp mot bakteppet av den revolusjonære krigen. Den er oppjagende og underholdende, og du får valuta for pengene, men det er ikke en tanke i den som vil holde ved nærmere granskning».[7] Leonard Maltin gav den også tre av fire stjerner og gav mye skryt til Gibson opptreden, samt fotografien som han mente var «eksepsjonelt bra».[8]

Dagbladets anmelder gav den terningkast tre og beskrev den som unødig pompøs.[9] VGs anmelder gav den også terningkast tre og skrev: «En amerikansk selvforherligelse av pompøse dimensjoner men brettet ut i et feiende flott episk format».[10] CINERAMA gav den terningkast fire i 2001 og skrev følgende: «Hvis man takler Hollywoods lyserosa beskrivelser av virkeligheten, blir dette en anbefaling: Storslåtte scener, en god del spenning og Gibson i toppform. All klisjebruken er irriterende, men går an. Selv henger jeg meg såpass mye opp i den syke framstillingen av helter/skurker her at jeg trekker ett poeng for det».[11]

Priser[rediger | rediger kilde]

Filmen ble nominert til tre Oscar-priser (beste foto, beste lyd og beste musikk). Den ble tildelt prisen for beste foto av American Society of Cinematographers mens John Williams vant en BMI Film Music Award for musikken.[12]

Historiske fakta[rediger | rediger kilde]

Filmen fikk hard kritikk fra britisk hold fordi de mente den stilte britene i et særdeles dårlig lys. Den britiske historikeren og biografen Andrew Roberts kalte filmen rasistisk og hevdet at britene ble fremstilt som nazister i filmen.[1] Britene reagerte særlig sterkt på scenen der amerikanske sivile sperres inne i en kirke, for så å bli brent levende av britiske soldater etter ordre fra offiseren William Tavington (som er løst inspirert av den historiske briten Banastre Tarleton). Noen dro paralleller til massakren ved Oradour-sur-Glane i Frankrike under den andre verdenskrigen.[13] Britene hevdet at Banastre Tarleton begikk flere udåder under krigen, men at hendelsene ved kirken var oppspinn.[13] Filmen skapte forholdsvis mye debatt i Storbritannia sommeren 2000.[14]

Den amerikansk filmregissøren Spike Lee kritiserte filmen fordi den ignorerte slaveriet som eksisterte i USA på den tiden.[15]

Den britiske journalisten og filmanmelderen Jonathan Foreman mistenkte at den tyske regissøren hadde en skjult agenda. Han skrev følgende i en artikkel publisert på Salon.com:

«Det mest forstyrrende om Patrioten er ikke bare at den tyske regissøren Roland Emmerich (regissør av of Independence Day) og hans manusforfatter Robert Rodat (som ble kritisert for å ekskludere briter og andre allierte soldater fra sitt manus for Redd menig Ryan) avbilder britiske tropper som begår fryktelige grusomheter som minner sterkt om de krigsforbrytelser som ble utført av tyske tropper, særlig de til SS i den andre verdenskrig. Det er vanskelig å ikke undres om ikke filmmakerne har hatt en form for underbevisst agenda… De har gjort en film som vil effekten å vaksinere publikum mot de unike historiske grusomhetene som skjedde ved massakrene i Oradour, og underforstått rehabilitere nazistene mens den framstiller britene så onde som historiens verste monstre… Så det er ikke til å undres at britisk presse ser denne filmen som en form som blodig fornærmelse mot det britiske folk.»[16]

Andre forsvarte skildringen av britiske styrker brutale fremferd. Blant dem var historikeren Walter Edgar som mente at man lett kunne sammenligne britenes framferd med tyske nazister under den andre verdenskrig.

Edgar (Universitetet i Sør-Carolina) skriver at grusomhetene var mange på baklandet i Sør-Carolina, kvinner og barn ble drept, fanger ble henrettet uten rettssak, hele byer ble satt i brann... [hadde dette skjedd] «på 1990-tallet framfor på 1780-tallet ville offiserer som Banastre Tarleton og James Wemyss ha blitt stilt Den internasjonale domstolen i Haag som krigsforbrytere.»[17]

Annet[rediger | rediger kilde]

Det meste av filmen ble innspilt i Sør-Carolina.[18]

Rollebesetning[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Patrioten for patriotisk? - Dagbladet». archive.li. 18. august 2000. Arkivert fra originalen 18. august 2000. Besøkt 23. mai 2017. 
  2. ^ a b «The Patriot (2000) - Box Office Mojo». www.boxofficemojo.com (engelsk). Besøkt 23. mai 2017. 
  3. ^ «Top 2000 Movies at the Domestic Box Office». The Numbers. Besøkt 17. januar 2020. 
  4. ^ «Top 2000 Movies at the Worldwide Box Office». The Numbers. Besøkt 17. januar 2020. 
  5. ^ «The Patriot». Rotten Tomatoes (engelsk). Besøkt 18. mai 2017. 
  6. ^ Metacritic «The Patriot», Metacritic
  7. ^ Ebert, Roger: «The Patriot» Arkivert 16. september 2010 hos Wayback Machine., 28. juni 2000: «The Patriot is a fable arguing the futility of pacifism, set against the backdrop of the Revolutionary War. It is rousing and entertaining, and you get your money's worth, but there isn't an idea in it that will stand up to thoughtful scrutiny»
  8. ^ Maltin, Leonard (2. september 2014). Leonard Maltin's 2015 Movie Guide (engelsk). Penguin. ISBN 9780698183612. 
  9. ^ Dagbladet - Pompøs patriot, 11. august 2000
  10. ^ MAALAND, BORGHILD (2000). «POMPØST patriotisk». VG (norsk). Besøkt 19. mai 2017. «Man lar seg imponere av intensiteten i de maleriske skildringer «Patrioten» byr på. Men det får være grenser for amerikansk selvgodhet.» 
  11. ^ «Filmguiden CINERAMA.no - DVD: Patrioten [Special Edition] (2000) - anmeldelse». cinerama.no. 2001. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 23. mai 2017. 
  12. ^ IMDb awards
  13. ^ a b «The Patriot: more flag-waving rot with Mel Gibson», The Guardian 23. juli 2009: «Tarleton was accused of various evils – including firing on surrendering troops at Waxhaw Creek – but the deeds attributed to Tavington here are wholly made up.»
  14. ^ «Historisk sannhet under ild», Aftenposten morgen, 4. august 2000, side 10: «Foranledningen til en opphisset og sår sommerlig debatt på De britiske øyer er en 100 millioner dollar dyr film som får norgespremière neste fredag, «Patrioten». Bildet den gir av metodene til Hans britiske majestets styrker er ikke videre smigrende».
  15. ^ «Spike Lee slams Patriot». The Guardian (engelsk). 6. juli 2000. ISSN 0261-3077. Besøkt 23. mai 2017. 
  16. ^ Foreman, Jonathan (2000). «The Nazis, er, the Redcoats are coming!». Salon. Besøkt 23. mai 2017. 
  17. ^ «Partisans and Redcoats: The Southern Conflict That Turned the Tide of the American Revolution». Barnes & Noble (engelsk). Besøkt 23. mai 2017. 
  18. ^ Filming locations for The Patriot, IMDb

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Patrioten&oldid=24366027»