Patrioten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Patrioten
Orig. The Patriot
Nasjonalitet USA
Sjanger Historisk krigsdrama
Regissør Roland Emmerich
Produsent Dean Devlin
Mark Gordon
Gary Levinsohn
Manus Robert Rodat
Medvirkende Mel Gibson
Heath Ledger
Jason Isaacs
Joely Richardson
Musikk John Williams
Sjeffotograf Caleb Deschanel
Klipp David Brenner
Julie Monroe
Filmselskap Columbia Pictures
Utgivelsesår 28. juni 2000 (USA)
11. august 2000 (Norge)
Lengde 164 min
Aldersgrense 15 år (2000)
Budsjett $110 millioner
Totalomsetning $215,3 millioner
Offisielt nettsted
IMDb-profil
Medietilsynet

Patrioten (originaltittel: The Patriot) er et amerikansk historisk krigsdrama fra 2000 som omhandler den amerikanske uavhengighetskrigen1770-tallet. Hovedrollene spilles av Mel Gibson og Heath Ledger. Regi er ved Roland Emmerich. Filmen fremstiller de amerikanske opprørerne i et forholdsvis heroisk lys.

Patrioten ble forholdsvis godt mottatt av kritikerne og ble nominert til tre Oscar-priser (beste foto, beste lyd og beste musikk). American Society of Cinematographers tildelte den prisen for beste foto.[1]

Filmen ble kritisert fra britisk hold fordi de mente den stilte britene i et særdeles dårlig lys. Den britiske historikeren Andrew Roberts kalte filmen rasistisk og hevdet at britene ble fremstilt som nazister.[2]

Handling[rediger | rediger kilde]

Benjamin Martin (Mel Gibson), som er veteran fra indianerkrigene og kampen mot franskmennene, har nylig blitt enkemannen og lever nå sammen sine syv barn på en plantasje i Sør-Carolina. Stedet er fortsatt en del av det engelske imperiets amerikanske koloni, men et opprør mot britene er under anmarsj. De engelsk-vennlige lojalistene står steilt mot patriotene som vil kvitte seg med de engelske koloniherrene og danne en egen nasjon. Benjamin registrerer at stadig flere begynner å ta til orde for selvstendighet. Han er i utgangspunktet skeptisk til dette og misliker at eldstesønnen Gabriel (Heath Ledger) verver seg til kamp mot de britiske koloniherrene. Men når en av ungene hans blir skutt av britene, drives han ut i felten som leder for en lokal milits. Der får han en mektig fiende i den nådeløse britiske obersten Tavington.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Filmanmelderne

Patrioten ble forholdsvis godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 62% på Rotten Tomatoes[3] og 63% på Metacritic.[4] Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den tre av fire stjerner og skrev blant annet: «Patrioten er en fabel som argumenterer det unyttige ved pasifisme, sett opp mot bakteppet av den revolusjonære krigen. Den er oppjagende og underholdende, og du får valuta for pengene, men det er ikke en tanke i den som vil holde vil holde ved nærmere granskning.».[5] Filmen fikk meget god omtale fra kritikerne i Rolling Stone, Time Magazine, Dallas Observer, USA Today, Boston Globe og Miami Herald, mens omtalen i New York Post, LA Weekly, The New York Times og Los Angeles Times var blandet.[4]

Dagbladets anmelder gav den terningkast tre og beskrev den som unødig pompøs. Anmelderen skrev følgende: ««Patrioten» er laget for et publikum med et hjerte av stjerner og striper. For alle andre behøver denne filmen mer humor og sjangerlek».[6] VGs anmelder gav den også terningkast tre og skrev blant annet: «En amerikansk selvforherligelse av pompøse dimensjoner men brettet ut i et feiende flott episk format».[7]

DVDarkivet gav den 7 av 10 stjerner i 2000 og skrev: «The Patriot kan nok gi deg en sur bismak i munnen hvis du ikke helt har sansen for amerikansk heltedyrkelse i utgangspunktet, noe britiske anmeldere virkelig ga uttrykk for da filmen hadde premiere på de britiske øyer, men liker du storslåtte actioneventyr skal jeg garantere at Mel Gibson ikke vil skuffe deg i The Patriot».[8] CINERAMA gav den terningkast fire i 2001 og skrev følgende: «Hvis man takler Hollywoods lyserosa beskrivelser av virkeligheten, blir dette en anbefaling: Storslåtte scener, en god del spenning og Gibson i toppform, samt en bra utgivelse. All klisjebruken er irriterende, men går an. Selv henger jeg meg såpass mye opp i den syke framstillingen av helter/skurker her at jeg trekker ett poeng for det».[9]

Popularitet

Filmen kan beskrives som en moderat publikumssuksess. Den hadde et budsjett på 110 millioner dollar og innbrakte 215,3 millioner dollar på verdensbasis, hvorav 113 millioner dollar i USA alene.[10] Den havnet på 19. plass over de meste innbringende filmene i USA i 2000, og 18. plass på verdensbasis.[10]

Det meste av filmen ble innspilt i Sør-Carolina.[11]

Historiske fakta[rediger | rediger kilde]

Filmen fikk hard kritikk fra britisk hold fordi de mente den stilte britene i et særdeles dårlig lys. Den britiske historikeren og biografen Andrew Roberts kalte filmen rasistisk og hevdet at britene ble fremstilt som nazister i filmen.[2] Britene reagerte særlig sterkt på scenen der amerikanske sivile sperres inne i en kirke, for så å bli brent levende av britiske soldater etter ordre fra offiseren William Tavington (som er løst inspirert av den historiske briten Banastre Tarleton). Noen dro paralleller til massakren ved Oradour-sur-Glane i Frankrike under den andre verdenskrigen.[12] Britene hevdet at Banastre Tarleton begikk flere udåder under krigen, men at hendelsene ved kirken var oppspinn.[12] Filmen skapte forholdsvis mye debatt i Storbritannia sommeren 2000.[13]

Den amerikansk filmregissøren Spike Lee kritiserte filmen fordi den ignorerte slaveriet som eksisterte i USA på den tiden.[14]

Den britiske journalisten og filmanmelderen Jonathan Foreman mistenkte at den tyske regissøren hadde en skjult agenda. Han skrev følgende i en artikkel publisert på Salon.com:

«Det mest forstyrrende om Patrioten er ikke bare at den tyske regissøren Roland Emmerich (regissør av of Independence Day) og hans manusforfatter Robert Rodat (som ble kritisert for å ekskludere briter og andre allierte soldater fra sitt manus for Redd menig Ryan) avbilder britiske tropper som begår fryktelige grusomheter som minner sterkt om de krigsforbrytelser som ble utført av tyske tropper, særlig de til SS i den andre verdenskrig. Det er vanskelig å ikke undres om ikke filmmakerne har hatt en form for underbevisst agenda… De har gjort en film som vil effekten å vaksinere publikum mot de unike historiske grusomhetene som skjedde ved massakrene i Oradour, og underforstått rehabilitere nazistene mens den framstiller britene så onde som historiens verste monstre… Så det er ikke til å undres at britisk presse ser denne filmen som en form som blodig fornærmelse mot det britiske folk.»[15]

Andre forsvarte skildringen av britiske styrker brutale fremferd. Blant dem var historikeren Walter Edgar som mente at man lett kunne sammenligne britenes framferd med tyske nazister under den andre verdenskrig.

Edgar (Universitet i Sør-Carolina) skriver at grusomhetene var mange på baklandet i Sør-Carolina, kvinner og barn ble drept, fanger ble henrettet uten rettssak, hele byer ble satt i brann... [hadde dette skjedd] «på 1990-tallet framfor på 1780-tallet ville offiserer som Banastre Tarleton og James Wemyss ha blitt stilt Den internasjonale domstolen i Haag som krigsforbrytere.»[16]

Rollebesetning[rediger | rediger kilde]

Priser[rediger | rediger kilde]

Filmen ble nominert til tre Oscar-priser (beste foto, beste lyd og beste musikk). Den ble tildelt prisen for beste foto av American Society of Cinematographers mens John Williams vant en BMI Film Music Award for musikken.[1]

Den vant åtte filmpriser totalt og ble nominert til ytterligere 17 priser.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b IMDb awards
  2. ^ a b «Patrioten for patriotisk?», Dagbladet 10. august 2000
  3. ^ «The Patriot», Rotten Tomatoes
  4. ^ a b Metacritic «The Patriot», Metacritic
  5. ^ Ebert, Roger: «The Patriot», 28. juni 2000: «The Patriot is a fable arguing the futility of pacifism, set against the backdrop of the Revolutionary War. It is rousing and entertaining, and you get your money's worth, but there isn't an idea in it that will stand up to thoughtful scrutiny»
  6. ^ Dagbladet - Pompøs patriot, 11. august 2000
  7. ^ Pompøst og patriotisk, VG 11. august 2000
  8. ^ «The Patriot», DVDarkivet 7. november 2000)]
  9. ^ Cinerama, 6. november 2001
  10. ^ a b «The Patriot», BoxofficeMojo
  11. ^ Filming locations for The Patriot, IMDb
  12. ^ a b «The Patriot: more flag-waving rot with Mel Gibson», The Guardian 23. juli 2009: «Tarleton was accused of various evils – including firing on surrendering troops at Waxhaw Creek – but the deeds attributed to Tavington here are wholly made up.»
  13. ^ «Historisk sannhet under ild», Aftenposten morgen 4. august 2000, side 10: «Foranledningen til en opphisset og sår sommerlig debatt på de britiske øyer er en 100 millioner dollar dyr film som får norgespremière neste fredag, «Patrioten». Bildet den gir av metodene til Hans britiske majestets styrker er ikke videre smigrende».
  14. ^ «Spike Lee slams Patriot», The Guardian 6. juli 2000
  15. ^ Foreman, Jonathan: «The Nazis, er, the Redcoats are coming!», Salon.com, 3. juli 2000.
  16. ^ Partisans and Redcoats: The Southern Conflict That Turned the Tide of the American Revolution, sidehenvisning mangler

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Filmtrailer[rediger | rediger kilde]