Patriot (Den amerikanske revolusjon)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Patrioter (også kjent som partisaner eller opprørere) var britiske kolonister som gjorde opprør mot det britiske monarki under den amerikanske uavhengighetskrigen og etablerte statene som ble Amerikas forente stater. Patriotene utviklet og brukte den politiske filosofien «republikanisme» og var også påvirket av John Locke og det engelske landspartiet. De ble også kalt whiger, kongressmenn eller, på grunn av dere lojalitet til det nye Amerikas forente stater, bare amerikanere.

Som gruppe bestod patriotene av vidt forskjellige politiske synspunkt og sosiale posisjoner, fra college-studenter som Alexander Hamilton via plantere som Thomas Jefferson til vanlige bønder som Daniel Shays. Deres motstandere blant kolonistene var lojalistene som forble lojale til den britiske krone. Lojalistene fordømte sine motstandere med betegnelsen «forrædere».

Mange patrioter var aktive før 1775 i grupper som Sons of Liberty. De mest prominente lederne av patriotene blir den dag i dag kalt Founding Fathers of the United States («USAs landsfedre») av amerikanere.