Patologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Patologisk)
Gå til: navigasjon, søk

Patologi betyr sykdomslære (i antikk gresk pathos, πάθος, páthos = følelse, smerte og lidelse, og logos = undersøkelse eller behandling) og omhandler studiet av sykdommer. Faget er en form for vitenskap og en gren av medisinen som involverer vurdering av celle-, vevsprøver og organer tatt fra pasienter, som blir sendt inn til en medisinsk patologiavdeling for diagnostisering av pasientenes somatiske helseproblemer.

Patologi inngår som grunnleggende utdannelsesfag for helsepersonell og gir medisinen vitenskapelig forankring. Faget omhandler hvordan sykdommene oppstår, årsaker, sykdomsmekanismer, sykdomsutvikling og særlig hvordan strukturelle og funksjonelle forandringer blir i organer, vev og celler ved de forskjellige sykdommer.

Patologer er bl.a. eksperter i å tolke vev og cellemateriale fra pasienter og stiller og vurderer nærmest alle kreftdiagnoser.

Patologi[rediger | rediger kilde]

Det medisinske faget omhandler sykdommene, sykdomsutvikling, sykdomsårsaker og årsakssammenheng. Ved en Patologiavdeling utgjør patologi en nøkkelrolle for pasientdiagnostisering, behandlingsopplegg og prognosevurdering og er grunnleggende for å gi medisinen og helsepersonell vitenskapelig forankring og er et viktig instrument for å kvalitetssikre medisinen.

I forhold til normal anatomi og histologi er det i dette faget særlig sterk fokusering på sykdommenes strukturelle og funksjonelle forandringer ved de forskjellige sykdommer.

Kunnskapen har ført til at patologer, som er leger med spesialutdannelse i patologi, er spesialister i å tolke forandringer og abnormaliteter i syke organer, vev og celler, og med dette kan tolke og avgi eksakte pasientdiagnoser, kan si noe om årsaker og prognose og kan gi råd, forklaringer og terapihjelp til behandlende lege (patologene er «legenes lege»). [1]

Arbeidet i våre dager dreier seg mest om patologisk anatomi og histologi. Forandringene hos pasienter ved sykdom kan sees delvis ved det blotte øye, men mikroskopisk undersøkelse med vurdering av bildene man ser i mikroskopet, er det viktigste for å komme frem til konklusjonene. Blant annet diagnostiser patologene nærmest all kreft og type kreft hos pasientene, mulig spredning, om alt kreftvev er fjernet, forstadier til kreft og fravær av kreft.

Prosess[rediger | rediger kilde]

Pasientens lege undersøker klinisk pasienten og tar også ofte blodprøver og røntgenundersøkelse eller andre undersøkelsesmetoder for å finne sykdomsområder i kroppen. For å få vite hva sykdomsområdet representerer, for å få sikker eller sikrere diagnose fra slikt sykdomsområde, tar legen en vevs- (biopsiprøve) eller celleprøve (cytologisk prøve), som blir sendt til en patologiavdeling til undersøkelse.

Organer og vev fjernet ved operasjon blir også nøye undersøkt, beskrevet og diagnostisert. Her er det ofte viktig at alt sykt vev blir fjernet ut til normalt vev. Avdelingene mottar også vevs- og cellemateriale fra friske mennesker i forbindelse med masseundersøkelse/screening (livmorhals- og brystundersøkelse).

Fremstilling til mikroskopisk undersøkelse[rediger | rediger kilde]

Organer og vev blir stort sett mottatt på fikseringsvæske (overveiende Formalin) for at vevet skal bli godt bevart og lettere kan bli behandlet. Mottatt materiale blir nøye beskrevet og adekvat vev blir tatt ut og lagt i vevskapsler til videre fremføring (makroskopisk undersøkelse). Gjennom flere tekniske prosesser blir vevet innstøpt i fast parafin. Fra vevsblokkene blir det skåret tynne vevsnitt som blir lagt på objektglass og farget på forskjellige måter (utført av bioingeniører, histologisk laboratorium). Objektglassene som er ferdig teknisk behandlet blir sammen med kliniske pasientopplysninger (remisse) levert til diagnostisk mikroskopering og vurderinger (patologer). Ved hurtigfremstilling av vevsnitt til mikroskopering (Frysesnittsundersøkelse), for å avgi patologisvar under pågående pasientoperasjon for å veilede opererende lege, blir vevet hurtigfrosset (Dette for å få skåret tynne snitt).

Materiale fra pasienter til cytologisk undersøkelse og vurdering kan være tatt fra vevsoverflate (exfoliativ cytologi), fra kroppsvæsker og i forbindelse med punksjonscytologi med sprøytenål fra forskjellige organer og vev. Materialet blir videre behandlet og utstryk blir fremstilt på objektglass og spesialfarget (utført av bioingeniører, cytologisk laboratorium). Mikroskopisk forhåndsundersøkelse utføres ofte først av spesialtrenede bioingeniører ved masseundersøkelse/ screening. Patolog vurderer funn og fastsetter den patologiske diagnose.

Ved autopsi (som utgjør mindre enn 1 % av undersøkelsene ved en patologiavdeling) utfører patolog vurderinger av den dødes tidligere sykdommer beskrevet i journal og skriftlige legeopplysninger, sett i sammenheng med funnene ved obduksjon, for å få en siste oversikt over sykdommer og sykdomsforløp og hva som forårsaket døden (særlig for pårørende, kvalitetskontroll/ læring og helsestatistikk). (Utført av patolog med teknisk hjelp fra obduksjonspreparant/ autopsiseksjon).

Alt viktig gjøremål, funn, beskrivelser, vurderinger og diagnoser blir skriftliggjort. ( EDBprogram/ hjelp av kontorpersonale/ ekspedisjon).

Alle vevsblokker, objektglass og besvarelser blir bevart (biobank/ remissebank).

Diagnostisering (Patolog)[rediger | rediger kilde]

Vurderingene bygger mye på empiri og patologenes erfaring og ingen teknisk/ data maskin eller tekniske funn kan vurdere eller fastsette diagnosene og kan ikke automatiseres. Patologifaget skiller seg derfor fra ”laboratoriefagene”. Celle- og vevsbildet er aldri helt likt ett annet. Det foreligger en rik normalvariasjon av celler og vev og mikroskopiske overgangsbilder til tydelig sykt vev. Der er mange sykdomstyper og sykdomsstadier. Forstadier til kreft er også forskjellig og det finnes mange krefttyper i forskjellige stadier. Dette gjelder også i de forskjellige organer. Kompleksiteten er stor innen de forskjellige hovedsykdomsgrupper (f.eks. betennelse/ inflammasjon, avleiringssykdommer, utviklingsforstyrrelse).

Det er viktig at pasientens lege tar adekvat materiale fra pasienten, sender inn på riktig måte og blir videre behandlet på patologiavdelingene etter vanlige retningslinjer.

Vevs- og cellematerialet må også bli sendt inn til an patologiavdeling med nødvendige og adekvate kliniske opplysninger. Eventuelt tidligere materiale med besvarelse som patologiavdelingene har angående pasienten blir sammenlignet med det aktuelle. Ofte må man også utføre spesialfarver, immunhistokjemiske farvemetoder og eventuelt gen- eller molekylærundersøkelser. I en del tilfeller konsulteres andre patologer for å komme frem til sikker eller sikrere resultat (second opinion).

I få tilfeller konsulteres patologekspertise i utlandet. Patologene deltar også i team med kliniske leger for å bedre bl.a. pasientbehandlingen (F. eks. Brystsenterteam/ brystscreening), har delvis pasientkontakt (f.eks. punksjonscytologi) og vanligvis har avdelingene klinisk/ patologiske møter innen flere forskjellige kliniske fag for å diskutere sykdommene hos aktuelle pasienter. P.g.a. den store kompleksitet innen faget, moderne teknikker og økt antall pasientmateriale, er der vanlig at patologer videre spesialiserer seg innen spesielle organsystemer (f.eks. nevropatologi, hudpatologi).

Utdypende[rediger | rediger kilde]

Læring[rediger | rediger kilde]

Patolog[rediger | rediger kilde]

Myter[rediger | rediger kilde]

Noen feilmyter hos befolkningen, også hos helsepersonell og innen media (nasjonalt og internasjonalt):

  • «Arbeidet på patologiavdelingene dreier seg hele dagen om døde pasienter og obduksjoner».
Over 99,9 % av undersøkelsene ved avdelingene er imidlertid med levende pasienter
  • «Patologer trenger ikke å ha legeutdannelse eller er ikke leger».
Alle patologer er leger som har en videre spesialutdannelse innen faget patologi. I Norge tar dette 4-5 år)
  • «Patologi er som tv-showet CSI eller Quincy, og dreier seg om rettsmedisin»".
Rettsmedisin blir overveiende utført på egne rettsmedisinske institutter eller avdelinger og av rettsmedisinere
  • «Røntgenleger og kirurger avgir kreftdiagnosene».
Nærmest all kreft blir diagnostisert av patologer.
  • «Patologiavdelingen er et laboratorium med laboratoriemaskiner, og ligner på avdelinger som klinisk kjemi og mikrobiologi».
Avdelingene er ikke som helhet laboratorier, men har laboratorierom for å fremstille materiale til videre mikroskopisk vurdering. I Norge er de andre avdelingene meget forskjellige.
  • «Medisinske maskiner kan avgi kreftdiagnosen».
Det fins ingen teknisk maskin eller tekniske prosedyrer som kan avgi kreftdiagnoser. Diagnostisering og vurdering utføres av patologer og kan ikke automatiseres.
  • «Patologigjøremål er en liten og ubetydelig del av sykehus- og helsevirksomhet».
Patologiavdelingene har stor bredde for involvering og er involvert i pasientdiagnostisering og vurdering i alle somatiske fag på sykehusene og også i pasientdiagnostisering og vurdering utenfor sykehusene, men er små (billige) når det gjelder økonomi.

Steder med patologivirksomhet i Norge[rediger | rediger kilde]

  • Sykehuset Østfold HF, Fredrikstad[2]
  • Akershus Universitetssykehus HF, Oslo
  • Oslo Universitetssykehus HF, Oslo
  • Sykehuset Innlandet HF, Lillehammer
  • Vestre Viken HF, Drammen
  • Sykehuset i Vestfold HF, Tønsberg
  • Sykehuset Telemark HF, Skien
  • Sørlandet Sykehus, HF, Kristiansand
  • Stavanger Universitetssjukehus- Helse Stavanger HF, Stavanger[3]
  • Haukeland Universitetssykehus- Helse Bergen HF, Bergen[4]
  • Førde sentralsjukehus- Helse Førde HF, Førde
  • Haugesund sjukehus, Helse Fonna HF, Haugesund
  • Helse Sunnmøre HF, Ålesund
  • Helse Nordmøre og Romsdal HF, Molde
  • St. Olavs hospital HF, Universitetssykehuset i Trondheim, Trondheim
  • Nordlandssykehuset- Nordlánda Skihppijviesso HF, Bodø
  • Universitetssykehuset Nord-Norge- Davvi-Norgga Universitehtabuohcceviessu HF, Tromsø[5]


  • Laboratorium for patologi AS, Oslo (Privat)[6]
  • GynLab AS, Oslo (Privat)


  • Rettsmedisinsk Institutt, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, Oslo

Ekspedisjon[rediger | rediger kilde]

Fremstillingsprosess[rediger | rediger kilde]

Makroskopisk undersøkelse[rediger | rediger kilde]

Makroskopisk undersøkelse[7] omhandler inspeksjon med bare øynene av mottatt vev og organer og adekvat vevs- og snittuttak for videre fremføring til mikroskopisk diagnostisering og vurdering.

Normale og patologiske funn blir beskrevet og også hva man gjør i hvert tilfelle. Inspeksjon, adekvat snittuttak og makroskopisk forklarende beskrivelse er meget viktig og avgjørende for å få riktig histologisk materiale for mikroskopisk vurdering, de samlede opplysninger og kunne avgi korrekt patologidiagnose. For å gjøre en best mulig makroskopisk vurdering er det viktig med rik histologisk erfaring og ha medisinsk bakgrunn, også for å forstå og vurdere de mottatte kliniske legeopplysningene sammen med vevsmaterialet. Ved noen avdelinger utfører således spesialistene både makroskopisk og mikroskopisk undersøkelse av det samme pasientvevsmaterialet.

Histologisk laboratorium[rediger | rediger kilde]

Her fremstilles mottatt patologisk og normalt vev (histologiske prøver[8]) tatt fra pasienter på sykehus og utenfor sykehus, for å kunne undersøke dette videre i mikroskop.

I Norge dreier det seg om ca. 420 000 pasienter pr. år.

Spesialundersøkelser[rediger | rediger kilde]

Immunhistokjemi[rediger | rediger kilde]

Immunhistokjemi[9] er en teknikk som kan brukes på vevssnitt og celleutstryk (immuncytokjemi).

Man påviser med denne teknikk mere spesifikke stoffer ved hjelp av antistoffer, og dette kan sees i mikroskop.

Molekylær patologi[rediger | rediger kilde]

Molekylær patologi[10] er en ny disiplin innen også patologifaget og omhandler bl. a. undersøkelse av molekyler i vev, organer og celler.

Man bruker molekylære og genetiske metoder for mulig å klassifisere svulster, for behandlingsrespons og sykdomsprogresjon.

Frysesnitt[rediger | rediger kilde]

Teknisk fremføring til vevssnitt for mikroskopering med avgivelse av diagnoser og vurderinger tar vanligvis flere dager.

Imidlertid med såkalt frysesnitt (hurtig fremføring) kan fjernet vev fra pasienter under pågående operasjon, bli frosset (ca. – 20 grader) i frysesnittsmikrotom slik at vevet kan skjæres i tynne snitt og deretter farges.

Dette blir mye brukt ved kreftproblematikk, f. eks. ved spørsmål om brystkreft.[11]

Etter vurdering av patolog blir svaret gitt til opererende lege.

Vedkommende får således informasjon til hva man videre skal gjøre, f. eks. fjerne brystet. Denne raske informasjon og det at pasienten kan slippe flere operasjoner gjør at metoden er utmerket. Vurderingen for patologen er imidlertid vanskeligere enn ved vanlig prosedyre bl a. på grunn av at slike mikroskopiske snitt blir teknisk dårligere.

I Norge dreier det seg om ca. 6 000 pasienter pr. år.

Cytologisk laboratorium[rediger | rediger kilde]

Her fremstilles mottatte cytologiske prøver[12], cellemateriale tatt fra pasientene på sykehus og utenfor sykehus, for å kunne undersøke dette videre i mikroskop.

I Norge dreier det seg om ca. 500 000 pasienter pr. år.

Punksjonscytologi[rediger | rediger kilde]

Punksjonscytologiske undersøkelser.

Dette er en undersøkelsesform som er meget rask (ofte minutter), skånsom for pasienten, billig og god å bruke innen bl. a. kreftdiagnostikk.

En lege stikker en sprøytenål inn i vevet hos pasienten hvor man ønsker å få materiale til diagnostisering, f. eks. i en svulst. Nålen kan også veiledes ved hjelp av røntgen eller ultralyd.

Cellemateriale som man får ut blir videre behandlet til mikroskopisk undersøkelse. De fleste steder på kroppen er tilgjengelig for dette opplegg.

Det har vist seg at det beste resultatet for å få godt vurderbart materiale er at patologen selv tar prøven fra pasienten (punksjonsstasjon). Dette skjer også på flere sykehus. Diagnosetolkningen krever spesialkunnskap.

Autopsi[rediger | rediger kilde]

Post mortem undersøkelse / obduksjon. Er et viktig instrument til å kvalitetssikre medisinen.

I Norge dreier det seg om ca. 2 500 sykehusobduksjoner pr. år.

Antallet rettsmedisinsk obduksjoner er ca. 2 000 pr. år.

Forskning[rediger | rediger kilde]

I Norge er antallet vitenskapelige artikler hvor en eller flere av avdelingenes leger er medforfatter ca. 250 pr. år.

Antall doktorgrader pr. år er ca. 10.

Kvalitetskontroll[rediger | rediger kilde]

Undervisning[rediger | rediger kilde]

Biobanker[rediger | rediger kilde]

En Biobank er samling av biologisk materiale som kan være tatt fra levende og døde og har stor verdi.[13]

En patologiavdeling har flere diagnostiske biobanker og ofte også forskningsbanker.

I Norge har man i diagnostiske biobanker ca. 19 mill parafinblokker med vevsmateriale, ca. 12 mill mikroskopiske

vevssnitt og noe tilsvarende antall objektglass med celleprøver.

Materialet er oppbevart fra ca. 10 mill pasienter og over 4-5 generasjoner.

I biobankene finnes materiale fra alle aldersgrupper, fra nærmest alle typer sykdommer og fra alle organer og vev (også normalt vev og celler).

Statistikk[rediger | rediger kilde]

Helseregistre[rediger | rediger kilde]

Patologiavdelingene er viktige aktører for Kreftregisteret.

Data blir også gitt til Statistisk sentralbyrå med Dødsårsakregisteret.[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]