Pasteurellose

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Pasteurellose også kalt akutt enzootisk pneumoni, er en bakteriesykdom som kan angripe sau og storfe. Den er en av de vanligste sykdommene hos sau i Norge.[1] Mer generelt brukes 'Pasteurellose' om infeksjoner hos dyr og mennesker som skyldes bakterier i slekten Pasteurella.

Betegnelsen enzootisk pneumoni brukes særlig når 'pasteurellose' er en sekundærkomplikasjon etter gjennomgått infeksjon med bovint respiratorisk syncytialvirus (BRSV) hos storfe. Enzootisk pneumoni er en sykdom som særlig rammer kalver.

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Sjodogg har en resistensnedsettende effekt som kan disponere for pasteurellose. Derfor ser man flest utbrudd i slutten av mai og begynnelsen av september. Sykdommen er mest vanlig hos unge dyr, en norsk undersøkelse fant at 90% av diagnostiserte tilfeller var dyr som var under ett år gamle.[1] Pasteurellose er vanlig i Norge og en av de mest tapsbringende sykdommen i britisk saueindustri.[2] Hos storfe er infeksjon med paramyxoviruset BRSV den vanligste risikofaktoren for utvikling av pasteurellose. BRSV har vid utbredelse i Norge.

Årsak[rediger | rediger kilde]

Forårsakes av flere varianter av bakteriene Bibersteinia trehalosi og Mannheimia haemolytica som begge tidligere var kjent under navnet Pasteurella haemolytica.[1] I Norge er Pasteurella multocida også en vanlig årsak til pasteurellose hos drøvtyggere og andre pattedyr. Hos hunder, katter og smågnagere kan Pasteurella pneumotropica gi slike infeksjoner. Disse er vanlig forekommende i øvre luftveier hos friske dyr og smitter raskt til nyfødte lam, uten å nødvendigvis gi symptom. Imidlertid kan bakterien slå til ved svekkelse og stress av dyret. Man tror at giftstoffer fra bakterien får blodplatene til å klistre seg sammen. Dette skaper infiserte blodpropper som setter seg fast i blodkarene i lungene. Herfra spres bakterien til hele kroppen.

Symptom[rediger | rediger kilde]

De indre organene til en søye viser tegn til blodforgiftningstypen av pasteurellose

Hos lam helst en generell blodforgiftning, men kan også vise akutt lungebetennelse. Andre former også beskrevet, som jurbetennelse, hjerne og hjernehinnebetennelse og leddbetennelse.[1] Ved blodforgiftning er det vanligst å finne bakterien B. trehalosi, mens M. haemolytica er vanligst ved lungebetennelse. I Norge opptrer blodforgiftningsformen særlig som følgesykdom etter Sjodogg.[1] Hos lam pleier lungebetennelsen å opptre før de er tre måneder gamle og blodforgiftning før fylte seks måneder. For voksne dyr er lungebetennelse den vanligste formen, med tre av fire tilfeller under innefôringsperioden fra desember til april.[1]

Obduksjon viser fortetting i tre av lungens lapper

Lam som stryker med er ofte store og i godt hold. Det er nødvendig med obduksjon for å skille denne sykdommen fra pulpanyresyke. For lungebetennelseformen er det vanlig å finne tette partier i fremre deler av lungene.[1] Uten tydelige symptom på lungene kan det vere vanskelig å stille diagnosen.

Ytre symptomer kan vere hoste, hurtig pust, dårlig appetitt og forhøyet kroppstemperatur. Renning fra nese og øyne kan opptre hos alvorlig syke dyr og sluttstadiet kjennetegnes oftest med skum fra kjeften.

Forebygging[rediger | rediger kilde]

Vaksinering av flokker der pasteurellose er et problem, isolering av syke dyr[2] og god ventilering i fjøset. Dersom man vaksinerer søyene, vil lammene være trygge i 4-6 uker. Hvis dette ikke er tilstrekkelig, må også lammene vaksineres, da i to omganger.[1] Det finnes også kombinasjonsvaksine mot pasteurellose, pulpanyresyke og bråsott. Problemer med vaksinering er at dyrene kan få bakterie-varianter som ikke inngår i vaksinen og vaksinering har dårligere effekt hvis dyrets immunsystem har en pågående sjodogginfeksjon.

Stressfaktorer som kan disponere sauen for sykdommen kan inkludere uheldige værforhold, utilfredsstillende miljø i fjøset, transport, drivinger, parasittbehandling og vaksinasjon. Overgang fra "tørt og kjølig" til "varmt og fuktig" miljø har vist seg å kunne øke antallet bakterier i neseslimhinnen hos kalver, noe som trolig også vil gjelde for sau. Forebygging ved å hindre stress kan i mange tilfeller vere et økonomisk bedre alternativ enn vaksinering.

Observasjoner ved Institutt for Småfeforskningtyder på at få dager gamle lam som bukker under på grunn av pasteurellose, i enkelte tilfelle har vært svake fra fødselen av.[3]

Behandling[rediger | rediger kilde]

Terramycin har ofte blitt brukt. Imidlertid har undersøkelser fra Storbritannia vist at P. haemolytica stammer av type A er følsomme for penicillin.[3] Et penicillin som også er baktericid kan derfor være av interesse. Her er det viktig at behandlingen ikke er for kortvarig. For lungeinfeksjoner/pneumonier generelt bør behandlingen gå over minst fem dager. Behandlingen må starte så raskt som mulig og ikke avsluttes for tidlig.

I Norge er det vanlig å behandle pasteurellose med smalspektret prokain-benzylpenicillin. Det vanligste preparatet i 2013 er Penovet vet. ("Boehringer Ingelheim") som produseres i Danmark. Dette gis som intramuskulær injeksjon. De fleste arter av Pasteurella spp. sensu lato er følsomme for benzylpenicillin.

Se også[rediger | rediger kilde]

Lungebetennelse hos sau

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h Synnøve Vatn, Lisbeth Hektoen, Ola Nafstad "Helse og Velferd hos sau" 1. utgave, Tun Forlag (2008) ISBN 978-82-529-3180-8
  2. ^ a b Eddie Straiton, "Sheep Ailments - recognition and treatment", 7th edition (2001) ISBN 1-86126-397-X
  3. ^ a b Luftveissykdommer hos sau: http://leine.no/vet/gs/sjukdom/lunger/lunge_sau.htm