Pastell

Pastellkritt

Den danske dikteren Jens Baggesen portrettert i pastellmaleri av Christian Horneman 1806

Pastell brukes både om en serie avdempede fargetoner i rosa, lyseblått, lyserødt og lysegult, og om en spesiell type fargekritt som gir noe av det samme hvitaktige skjæret når det kommer på papiret som pastelltegning eller pastellmaleri.

Pastellfargene som farger kommer på moten med noen års mellomrom til klær, møbler, interiør og dekorasjonsgjenstander. Rosa antrekk og dekor for pikebabyer og lyseblått til gutter er et eksempel på dette.

Pastellkrittegning er en spesiell form for tegning, der underlaget oftest er grovt tegnepapir. Dersom en bruker farget papir, vil denne fargen spille med i den ferdige tegningen. Streken kan gjøres fin, ved å spisse krittet eller brekke av en bit for å få en skarp kant, men en lar den ofte bli bred. Større flater kan fargelegges ved å bruke siden av krittet. Fargeblanding skjer direkte på papiret.

Pastelltegninger støver lett, og krittet sitter i stor grad løst inntil det er fiksert. Noen kunstnere misliker fiksativbruk, fordi det forandrer på tegningen etter at de fant at «slik skal den være».

Fra 1970-årene av lyktes det å binde pastellfargepigmenter til en voks-oljebasis. Dermed ble de første kunstnerisk brukbare oljepastellfargestiftene til. De setter seg av som pastellaktige farger, men kan smøres ut som oljefarger og er varige med «riktig» fiksativ.