Passgang
Passgang er en gangart hos firbeinte dyr der framfoten og bakfoten på hver side flyttes samtidig. Det motsatte er diagonalgang. Passgang er naturlig for kameldyr, sjiraffer, elefanter, bjørner og flere andre dyr, men forekommer sjeldnere hos hester. Hos noen hester er det likevel medfødt, og enkelte kan også dresseres til å gå i passgang, hester som da kan skifte mellom normal bevegelse og passgang. Passgang kan forekomme både i trav og skritt. Passgjengere kan være svært raske.
Passgang hos hester[rediger | rediger kilde]
Passgang hos hester er en hurtig, totaktig gangart med svev. Det er gjerne islandshester som blir forbundet med gangarten, men også andre raser kan ha passgang, blant annet den amerikanske standardbreden. Samsidige benpar beveger seg samtidig – altså høyre frem- og bakben i ett bevegelsesmoment og venstre frem- og bakben i det neste.
Flyvende pass kan gå like hurtig som galopp hos enkelte hester og er svært anstrengende for hesten. Bare såkalte femgjengere kan lære å gå flyvende pass, da det krever at hesten har vilje og romslige bevegelser. Flyvende pass er en eksklusiv gangart, og praktiseres ikke så mye av alminnelige ryttere. For konkurranseryttere er passritt formel-1 og man konkurrerer på tid over 100-250 meters lengde. Amerikanske travere (standardbreds) går som regel utelukkende løp i passgang da dette er en brøkdel raskere enn vanlig trav. De to forskjellige typene travhester, som dog er av samme rase, kalles pacers (passere) og trotters (travere). Passende løpshester trenes opp til dette ved bruk av remmer som binder sammen benparene for å umuliggjøre vanlig diagnoalt trav.
I avlen legger man stor vekt på passanlegget fordi man antar at det er en klar forbindelse mellom anlegget for tølt og anlegget for pass. Avlere legger hovedvekten på å få en god tølt og passgang kombinert med et godt temperament og villighet.