Passacaglia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Passacaglia, passacaille eller pasacalle (spansk pasar una calle «spasere gatelangs») var opprinnelig en spansk folkedans. På 1500-tallet kom dansen til Frankrike og Italia hvor den ble oppført scenisk.

Som musikkform er passacagliaen ofte, men ikke alltid, basert på en bass-ostinat i tredelt takt, vanligvis med en alvorlig og mollpreget karakter.

Den mest kjente passacaglia fra barokken er Johann Sebastian Bachs Passacaglia i c-moll for orgel (BWV 582). Også «Crucifixus» fra Messe i h-moll er bygd opp som en passacaglia.

Siden senromantikken ble det under innflytelse av Bach skrevet atskillige orgelpassacaglier, ofte med en påfølgende fuge. Også nyklassisistiske komponister benytter seg gjerne av formen. Viktige eksempler er:

  • Johann Nepomuk David: Introduktion und Passacaglia über „Wach auf, wach auf du deutsches Land“
  • Sigfrid Karg-Elert: Passacaglia und Fuge über B-A-C-H op. 150
  • Flor Peeters: Passacaglia e Fuga e-Moll op. 42
  • Max Reger: Introduktion, Passacaglia und Fuge e-Moll op. 127
  • Georg Schumann: Passacaglia und Finale über B-A-C-H op. 39, Verlag F. E. C. Leuckart, Leipzig 1905
  • Richard Wetz: Passacaglia und Fuge d-Moll op. 55

Dmitrij Sjostakovitsj skrev noen langsomme satser i større verk på passacaglia-formen: 2. klaversonate, 8. symfoni, 2. klavertrio, 1. fiolinkonsert. Videre er Passacaglia d-moll op. 1 av Anton Webern og 4. sats av Johannes Brahms' 4. symfoni kjente orkesterpassacaglier.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Chaconne: en musikkform som er nærmest identisk med passacagliaen