Pasientarkiver

Pasientarkiver fra offentlige og private sykehus oppbevares både i det statlige Arkivverket og i kommunale arkivinstitusjoner som Oslo byarkiv og Bergen Byarkiv. Fra 1. januar 2002 overtok staten ansvaret for de tidligere fylkeskommunale og kommunale sykehusene. Men de eldre pasientarkivene som er blitt til i den tiden sykehusene var kommunale, er ikke avlevert til Arkivverket, men til kommunale arkivinstitusjoner som byarkivene i Oslo og Bergen.

Litt om pasientarkiver[rediger | rediger kilde]

Pasientarkiver ^[1] skal inneholde all dokumentasjon på den helsehjelpen som en person har fått av det aktuelle sykehuset. Det meste av de aktuelle opplysningene vil inngå i pasientjournalen. Før helsepersonelloven trådte i kraft 1. januar 2001 var det ikke krav om at det skulle være én felles journal for hele virksomheten. De enkelte avdelingene førte ofte uavhengige journaler for samme pasient, og det var hovedsakelig legene som førte pasientjournalene.

Pasientjournalene som er avlevert til arkivinstitusjonene, er ordnet på ulike måter. Det vanligste er at de er ordnet på løpe-/journalnummer årgangsvis. Det vil si at man starter med nytt nummer innenfor hvert år. I tiden før og like etter 1950 er pasientjournalene ordnet med nytt løpe-/journalnummer innenfor hver måned innenfor hvert år, og da må man vite utskrivningsdatoen for pasienten. Pasientjournalene kan også være ordnet på fødselsdato på den måten at man starter med alle pasienter født den 1. i hver måned og så fortsetter med pasienter født 2.1-2.12, 3.1-3.12 osv. Det finnes også pasientjournaler som er ordnet på grupper etter kroppsdeler: gruppe I er hodet, gruppe 2 er.... osv.

Inngangen til de eldre pasientjournalene er ulike typer pasientregistre, som kartotekkort ordnet alfabetisk på pasientenes etternavn, innskrivningsprotokoller, utskrivningsprotokoller og sykeprotokoller.

Pasientarkiver i Arkivverket[rediger | rediger kilde]

Riksarkivet oppbevarer store mengder med pasientarkiver fra Rikshospitalet fra og med 1826 og hovedsakelig fram til 1960. Hovedtyngden av materiale er pasientjournaler, og tillegg kommer innskrivnings- og utskrivningsprotokoller, sykeprotokoller, operasjonsprotokoller, pasientkartoteker.

Riksarkivet har også pasientjournaler fra Det norske radiumhospital. De avleverte journalene er ordnet i to serier som omfatter årene 1932-1955 og 1960-1970. Ifølge Radiumhospitalets arkivleder har man ikke greid å oppspore pasientjournalene for årene 1956-1959. Pasientjournalene er såkalte "morssjournaler", det vil si journaler for de pasientene som var innlagt første gang i løpet av de to tidsperiodene og som var meldt døde før pasientjournalene ble avlevert til Riksarkivet. Serien som omfatter årene 1932-1955, inneholder journaler for pasienter som er meldt døde innen ca. 1999, og serien for årene 1960-1970 inneholder journaler for pasienter som er meldt døde innen ca. 2003. Journalen for en pasient som første gang var innlagt i 1965 og som døde i 2007, vil derfor ikke finnes i Riksarkivet, men ved Radiumhospitalet. Hvis man ikke kjenner diagnosekoden pasienten var innlagt for, må man kontakte Radiumhospitalet.

Riksarkivet har også pasientjournaler fra Sophies Minde/Statens senter for ortopedi for årene 1927-1960 og Kronprinsesse Märthas Institutt (1950-1960).

I Riksarkivet er det også journaler for pasienter som ble behandlet for tuberkulose og skrofulose. Det dreier seg om det tidligere Glittre sanatorium (i dag Glittreklinikken ^[2] og det tidligere Kysthospitalet i Stavern.^[3]

Riksarkivet har også pasientarkiver fra private sykehus, som inngår i Riksarkivets mange privatarkiver.^[4] Vi kan nevne Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus og Dr. Dedichens privatklinikk (1899-1966), som ble opprettet og drevet av Henrik Dedichen i 1901-1935.

Pasientarkiver i kommunale arkivinstitusjoner[rediger | rediger kilde]

Oslo byarkiv oppbevarer pasientarkiver fra de tidligere kommunale sykehusene Ullevål sykehus, Aker sykehus og Dikemark sykehus og det private Lovisenberg sykehus (tidligere Diakonissehuset).

I Bergen Byarkiv finner man arkiver etter Sandviken sykehus (tidligere Neevengården sykehus), Rosenbergs asyl, Bergen kommunale sykehus/Haukeland sykehus, Mentalsykehuset i Bergen og Dr. Martens asyl.