Pascalina Lehnert

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sr Pasqualina Lehnert, 88 år gammel

Søster Pascalina Lehnert (født Josefina Lehnert) 25. august 1894 i Ebersberg i Bayern, døde 13. november 1983 i Wien i Østerrike tilhørte den romersk-katolske nonneordenen Søstre av det Hellige Kors, av Menzingen.

Søster Pascalina var husholderske og sekretær for nuntius i Bayern Eugenio Pacelli i 1917. I 1929 ble Pacelli kalt til Vatikanet i tjeneste som statssekretær hos daværende pave Pius XI, og hun fulgte med først som hans husholderske og etterhvert mer og mer som en av hans personlige sekretærer. Hun forble i hans tjeneste også etter at Pacelli ble pave. Det ble sett på med stor uro at en nonne skulle bo i Vatikanet, hun var den første kvinnen som fikk arbeide og bo i pavepalasset. Eugenio Pacelli ble utnevnt til pave og kalte seg Pius XII fra 2. mars 1939 til han døde 9. oktober 1958 i Castel Gandolfo i søster Pascalinas nærvær.

Søster Pascalina var under nazityskernes okkupasjon av Roma svært aktiv med å beskytte forfulgte jøder. 200 000 jøder skal ha blitt hjulpet av Vatikanet. Som for eksempel en gruppe menn som ble smuglet inn i Vatikanet forkledd som pavens vaktkorps mens deres familier var i beskyttelse i et kloster i Roma. Tilsammen ble så mange som 15 000 innkvartert i pavens sommerresidens Castel Gandolfo. Hun organiserte utdeling av hjelpepakker med medisiner, klær og mat, dette fortsatte hun med også i etterkrigstidens Europa. Selv paven skal ha vært med å utdele disse hjelpepakker. Hennes interesse for politikk ble først sett på med misbilligelse, hun var tysk og ansett for å være en fare. Etterhvert ble hennes kunnskaper og hennes bidrag for Vatikanets politiske virke verdsatt.

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Søster Pascalina fikk i 1958 fra pave Johannes XXIII utmerkelsen Pro Ecclesia et Pontifice (For Kirken og for Paven). I 1969 mottok hun Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (tysk: Bundesverdienstkreuz) og i 1980 Den bayerske fortjenstorden (tysk: Bayerischer Verdienstorden). I 1981 fikk hun av presidenten i Østerrike Ærestegnet for fortjenester i gull (tysk: Goldenes Ehrenzeichen für Verdienste um die Republik Österreich).