Parmaskinke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Parmaskinke, eller på italiensk prosciutto di Parma, er en speket skinke av svin fra Parma i det nordlige Italia.
Å produsere en parmaskinken kan ta alt fra tolv til atten måneder, avhengig av skinkens størrelse. Først vaskes skinken, så saltes den og lagres i to måneder. Etter saltingen vaskes skinken flere ganger for å fjerne saltet. Skinken henges så til tørk på et solrikt, luftig sted. Luften er viktig for den endelige kvaliteten på skinken. Tørketiden på hver skinke varierer etter klimaet og størrelsen på skinken. Når skinken er fullstendig tørr, henges den igjen på et luftig sted i romtemperatur i opp til atten måneder.
Vanligvis serveres parmaskinken crudo, det vil si rå, men tørket, skåret i papirtynne skiver og rullet rundt grissini (brødpinner) eller melon.
[rediger] Beskyttet geografisk betegnelse
I følge jordbrukspolitikken i EU har noen veletablerte produkter, inkludert enkelte lokale parmaskinketyper, et navn som regnes som Beskyttet geografisk betegnelse (på engelsk: Protected designation of origin) og andre, men mindre strenge, beskyttelsestyper basert på geografisk opprinnelse av tradisjonsrike spesialiteter.
Det er tre berømte typer av spekeskinke som eksporteres:
- Prosciutto di Parma, fra Parma i Italia
- San Daniele, fra Udine i Italia
- Colli Berico-Euganei, fra Veneto-regionen
Andre geografisk beskyttede spekeskinker har forskjeller i farge, smak og konsistens:
- Prosciutto di Carpegna (område nær Montefeltro)
- Prosciutto di Modena
- Prosciutto di Norcia
- Prosciutto Toscano
