Parlamentsvalget i Tsjekkia 2013

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Parlamentsvalget i Tsjekkia 2013
25.-26. oktober 2013
200 mandater på valg, 101 trengs for flertall
Valgdeltakelse 59,45 % av 8,42 millioner stemmeberettigede
  Bohuslav Sobotka   Vojtěch Filip
Kandidat Bohuslav Sobotka Andrej Babiš Vojtěch Filip
Parti ČSSD ANO 2011 KSČM
Stemmer
20,5 %
18,7 %
14,9 %
Mandater
 50
6 
 47
47 
 33
7 
  Karel Schwarzenberg Miroslava Němcová Tomio Okamura
Kandidat Karel Schwarzenberg Miroslava Němcová Tomio Okamura
Parti TOP 09 ODS Úsvit
Stemmer
12 %
7,7 %
6,9 %
Mandater
 26
15 
 16
37 
 14
14 
Regjering før valget Rusnok
Regjering etter valget Sobotka
25.-26. oktober 2013
Største parti i hvert distrikt (Rød: KSČM, Oransje: ČSSD, Blå: ANO 2011, Lilla: TOP 09)
‹ 2010 Tsjekkias flagg 2017 ›

Parlamentsvalget i Tsjekkia 2013 ble avholdt den 25.-26. oktober 2013 som et nyvalg. Alle de 200 setene i Deputertkammeret («Poslanecká sněmovna») fordelt på 14 regioner («kraj») var på valg.

Nyvalget ble avholdt syv måneder før utgangen av det forrige parlamentets valgperiode. Den borgerlige regjeringen som ble valgt inn ved parlamentsvalget i 2010 ble tvunget til å gå av den 17. juni 2013 etter at en korrupsjons- og spionasjeskandale felte statsminister Petr Nečas. Regjeringen ble avløst av et forretningsministerium med Jiří Rusnok som statsminister, men denne gikk av den 13. august 2013 etter at den hadde tapt et mistillitsvotum. Parlamentet stemte deretter ja for å oppløse parlamentet den 20. august og et nyvalg måtte dermed avholdes innenfor 60 dager etter godkjennelse av presidenten.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ved valget i 2010 ble Česká strana sociálně demokratická (ČSSD, Det tsjekkiske sosialdemokratiske partiet) det største partiet i deputertkammeret med sine 56 mandater, men da det var borgerlig flertall i deputertkammeret ble Petr Nečas, lederen for Občanská demokratická strana (ODS, Det borgerligdemokratiske partiet), den 27. juni 2010 bedt om å danne landets nye regjering. Denne sentrum-høyre-regjeringen bestod av det liberaldemokratiske ODS, det konservative TOP 09 og det sentrumsorienterte Věci veřejné (VV, Samfunnspartiet).[1] Regjeringen ville i løpet av embetsperioden overleve en rekke mistillitsvotumer grunnet et komfortabelt (om enn til tider usikkert) flertall i deputertkammeret.[2][3]

I april 2012 var regjeringen nær å bli felt da VV ble rystet av splittelse grunnet alvorlige korrupsjonsanklager rettet mot partiledelsen (især mot Vít Bárta). På grunn av dette oppløste ODS og TOP 09 den 22. april 2012 regjeringssamarbeidet med Samfunnspartiet.[4] De så ut til at det skulle utskrives nyvalg i juni 2012, men takket være en utbryterfraksjon fra VV bestående av en rekke representanter (ledet av Karolína Peake) overlevde Nečas et mistillitsvotum den 27. april 2012 med 105 stemmer mot 93.[5] Innen regjeringens fall ville Nečas overleve ennå et mistillitsvotum, denne gang den 17. januar 2013 på grunn av en kontroversiell benådning.[6]

Den 17. juni 2013 gikk Petr Nečas av som statsminister etter flere dager med hardt press på grunn av en omfattende korrupsjons- og spionasjeskandale.[7][8] En politisk krise var nå et faktum. På den ene siden krevde opposisjonen med ČSSD i spissen at man umiddelbart oppløste deputertkammeret og avholdt nyvalg.[9] På den andre siden nominerte det ledende regjeringspartiet ODS Miroslava Němcová (ordførende styrer i deputertkammeret) som ny statsministerkandidat, og kunngjorde at de hadde samlet underskrifter fra 101 medlemmer (fra ODS, TOP 09, LIDEM – liberální demokraté (Liberaldemokratene) og to uavhengige representanter) som var klare til å stemme for den nye koalisjonsregjeringen ledet Němcová.[10][11][11]

I stedet for å velge mellom nyvalg eller en regjering ledet av Němcová valgte president Miloš Zeman i stedet å utnevne et forretningsministerium (omtalt som en «regjering bestående av eksperter» av Zeman selv og som en «regjering bestående av Zemans» venner blant kritikere) med Jiří Rusnok som statsminister. Både ODS, TOP 09 og LIDEM uttrykte sin misnøye til et forretningsministerium ledet av Rusnok.[11] Den 7. august 2013 tapte Rusnoks forretningsministerium et mistillitsvotum i deputertkammeret, med 93 stemmer for, 100 stemmer imot og 7 unnlot å stemme. Etter avstemningen uttalte TOP 09 at de ville akseptere et nyvalg da det ikke var nok støtte til en ODS–TOP 09–LIDEM-regjering. Opposisjonspartiene ČSSD og Komunistická strana Čech a Moravy (KSČM, Kommunistpartiet i Böhmen og Mähren) støttet også nyvalg.[12][13] Selv om at Tsjekkias grunnlov gir presidenten to sjanser til å tilby noen muligheten til å danne en ny regjering, er det ingen tidsbegrensning for å gjøre dette, og dermed kunne regjeringen teoretisk sett fortsette i sin kapasitet som forretningsministerium inntil valget, som egentlig skulle avholdes i mai 2014.[14] Allikevel valgte regjeringen frivillig å gå av den 13. august 2013, og deputertkammeret skulle dermed den 20. august holde en avstemning om å oppløse underhuset og avholde nyvalg innenfor 60 dager.[15]

Avstemningen om å oppløse deputertkammeret fant sted den 20. august kl. 14:00. De fire partiene som hadde støttet forslaget om oppløsning (TOP 09, ČSSD, KSČM og VV) ville ha nok stemmer til minimumskravet på 120 stemmer (60%) til at resolusjonen kunne bli vedtatt.[16][17] I alt stemte 140 for og 7 imot å oppløse deputertkammeret, og dermed utlyse nyvalg innenfor 60 dager etter presidentens godkjennelse.[18][19][20] Foruten ČSSD (52 representanter), TOP 09 (42 representanter), KSČM (26 representanter) og VV (10 representanter) stemte 8 uavhengige representanter også for - blant dem 3 fra LIDEM. ODS' representanter, som hadde vært imot å oppløse deputertkammeret, forlot salen innen avstemningen med unntakelse av Němcová, som i rollen som deputertkammerets ordførende styrer var nødt til å delta i avstemningen og stemte imot. De 6 andre som også stemte imot var 5 representanter fra LIDEM og en uavhengig representant.[20]

President Zeman uttalte den 16. august at han ville gi sin støtte innenfor 7 dager etter avstemningen således at nyvalget kunne avholdet den 25.-26. oktober 2013.[21][22]

Utgående parlament[rediger | rediger kilde]

Sammensetning av det utgående deputertkammeret
       
Fordelingen av deputertkammerets 200 mandater:
  • KSČM: 26
  • ČSSD: 54
  • Andre: 13
  • LIDEM: 6
  • VV: 11
  • TOP 09: 42
  • ODS: 48

Fordelingen av setene i det tsjekkiske det tsjekkiske deputertkammeret var da det ble oppløst den 20. august 2013 som følger:

Fordelingen av seter i deputertkammeret Mandater
ČSSD Česká strana sociálně demokratická 54
ODS Občanská demokratická strana 48
TOP09 Tradice Odpovědnost Prosperita 09 42
KSČM Komunistická strana Čech a Moravy 26
VV Věci veřejné 11
LIDEM LIDEM – liberální demokraté 6[23]
NS-LEV 21 Národní socialisté – levice 21. století (Jiří Paroubek og Petr Benda) 2[23]
Úsvit Úsvit přímé demokracie Tomia Okamury (Radim Fiala)[24] 1[23]
PSZ Pro Sport a Zdraví (Josef Dobeš)[25] 1
Uavhengige 9

Partier[rediger | rediger kilde]

Partier representert i deputertkammeret[rediger | rediger kilde]

  • Česká strana sociálně demokratická (ČSSD, Det tsjekkiske sosialdemokratiske partiet) er Tsjekkias sosialdemokratiske parti og ledes av Bohuslav Sobotka. Etter valget i 2010 var de både det største partiet og det største opposisjonspartiet i deputertkammeret. Sobotka har vært partileder siden Jiři Paroubek gikk av etter valget i 2010. De hadde en oppslutning på 22,08 % ved foregående valg og hadde 56 av 200 representanter. Ved deputertkammerets oppløsning den 20. august 2013 var dette redusert til 54 da to brøt ut og dannet partiet NS-LEV 21.
  • Občanská demokratická strana (ODS, Det borgerligdemokratiske parti) - er et liberalkonservativt parti som var det nest største partiet i Deputertkammeret og var det ledende regjeringspartiet i Petr Nečas' regjering inntil han gikk av den 19. juni 2013. Martin Kuba overtok lederposten og partiet nominerte Miroslava Němcová til statsministerkandidat i etterkanten av regjeringens fall. De hadde en oppslutning på 20,22 % ved foregående valg og hadde 53 av 200 representanter. Ved deputertkammerets oppløsning den 20. august 2013 var dette redusert til 48.
  • Tradice Odpovědnost Prosperita 09 (TOP 09, Tradisjon Ansvar Velstand 09) - er et konservativt parti som ble dannet i 2009 og var det nest største partiet i Nečas' regjering. Partiet ledes av Karel Schwarzenberg. De hadde en oppslutning på 16,7 % ved foregående valg og hadde 41 av 200 representanter. Ved deputertkammerets oppløsning den 20. august 2013 var dette økt til 42.
  • Komunistická strana Čech a Moravy (KSČM, Kommunistpartiet i Böhmen og Mähren) er et kommunistisk parti med røtter tilbake til det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet, og var det nest største opposisjonspartiet i perioden 2010-2013. Partiet ledes av Vojtěch Filip. De hadde en oppslutning på 11,27 % ved foregående valg og hadde 26 av 200 representanter.
  • Národní socialisté – levice 21. století (NS-LEV 21, Nasjonalsosialistene - venstresiden for det 21. århundre) er et sosialdemokratisk parti som er utbrytergruppe fra ČSSD dannet av Jiři Paroubek, som tidligere var partileder for ČSSD (2006–2010) og statsminister (2005–2006). Ved deputertkammerets oppløsning hadde de 2 representanter.
  • Úsvit přímé demokracie Tomia Okamury (Úsvit, Daggry av direkte demokrati) ledes av Tomio Okamura og går inn for direkte demokrati. Partiet ble representert av Radim Fiala i deputertkammeret. Flere av Samfunnspartiets kandidater vil stille til valg på deres liste.

Partier kun representert i senatet[rediger | rediger kilde]

  • Křesťanská a demokratická unie - Československá strana lidová (KDU-ČSL, Kristeligdemokratisk union – det tsjekkoslovakiske folkepartiet) er landets kristendemokratiske parti som ble dannet i 1919 og ledes av Pavel Bělobrádek. Tross deres lange historie har de siden 2010 ikke vært representert i deputertkammeret. De hadde en oppslutning på 4,39 % ved foregående valg (sperregrensen er på 5 %).
  • Strana Práv Občanů ZEMANOVCI (SPOZ, Borgerrettspartiet — Zemans folk) er et sosialdemokratisk og venstre-populistisk parti dannet i 2009 av nåværende president Miloš Zeman, som tidligere var partileder for ČSSD (1993–2001) og landets statsminister (1998–2002). De hadde en oppslutning på 4,39 % ved foregående valg. Partiet ledes i dag av Zdeněk Štengl.
  • Česká pirátská strana (Piráti, Tsjekkias piratparti) ledes av Ivan Bartoš og er inspirert av andre piratpartier i Europa (blant annet det svenske Piratpartiet). Merkesakene er fri tilgang til informasjon samt reform av demokratiet og utdannelse.
  • Strana zelených (SZ, Det grønne partiet) er et grønt og sosialliberalt parti som siden 2010 ikke har vært representert i deputertkammeret. De hadde en oppslutning på 2,44 % ved foregående valg. Partiet ledes av Ondřej Liška.

Partier uten representasjon i parlamentet[rediger | rediger kilde]

  • Hlavu vzhůru (HV, Opp med humøret) er et nytt nasjonalistisk og høyre-populistisk parti ledet av Jana Bobošíková. Partiet består av en rekke høyrepopulistiske og konservative partier, blant dem Bobošíkovás SUVERENITA - blok Jany Bobošíkové, Jihočeši 2012, Uzdravme naší politiku (UNP) og tidligere ODS-medlemmer som var tilhengere av tidligere president Václav Klaus (Michal Doktor og Boris Šťastny) og andre uavhengige konservative politikere. Partiprogrammet er stort sett identisk med SBBs partiprogram.
  • Akce nespokojených občanů 2011 (ANO 2011, Aksjonen av misfornøyde borgere 2011) er en populistisk folkebevegelse startet av milliardæren Andrej Babiš. Politisk er bevegelsen sentrum-høyre og beskrives som liberalistisk.
  • Romská demokratická strana (ANO 2011, Romanifolkets demokratiske parti) ble dannet i august 2013 og er et venstreorientert interesseparti som kjemper for romanifolkets interesser. Blant annet går de inn for å forbedre kårene til fattige, gamle, arbeidsledige og syke romere og sørge for at rombar får lik tilgang til utdannelse som tsjekkiske barn. Partiet ledes av Miroslav Tancoš.

Partier som ikke deltar i valget[rediger | rediger kilde]

  • Věci veřejné (VV, Samfunnspartiet) ledes av Vít Bárta og er et liberalt sentrumsparti med direkte demokrati og bekjempelse av korrupsjon som sine fanesaker. De var det minste av regjeringspartiene i perioden 2010-2012. De hadde en oppslutning på 11,27 % ved foregående valg og hadde 26 av 200 representanter, men hadde ved deputertkammerets oppløsning kun 11 representanter igjen. Partiet har valgt å ikke delta i valget for å kunne satse på neste kommune- og regionsvalg. Partiets kandidater er blitt fristilt for å være på s lister.
  • LIDEM – liberální demokraté (LIDEM, Liberaldemokratene) ledes av Dagmar Navrátilová og er et liberalistisk parti som ble dannet da en gruppe av VV (ledet av Karolína Peake brøt ut av partiet i 2012. Var i perioden 2012-13 det det tredje partiet i Nečas' regjering. Ved deputertkammerets oppløsning hadde de 6 representanter. I likhet med VV så deltar de ikke i valget, men har fristilt sine kandidater for å Selveierpartiets lister ved valget.
  • Jihočeši 2012 (JIH 12, Sydböhmen 2012) er et sydbøhmisk regionalparti som er representert av Michal Doktor da han meldte seg ut av ODS. Stiller til valg som en del av Hlavu vzhůru-partiet.

Prognoser[rediger | rediger kilde]

Meningsmålinger[rediger | rediger kilde]

Periode ČSSD KSČM ODS TOP 09 SPOZ KDU-ČSL SZ VV Andre
Median[26]
15. juli–15. august 2013 		32,0% 18,5% 13,5% 15,0% 5,0% 4,0% 2,5% 3,5% 9,0%
Median[27]
14. juni–14. juli 2013 		34,0% 18,5% 13,0% 15,0% 3,0% 5,5% 2,0% 3,0% 6,0%
Median[28]
17. mai–13. juni 2013 		32,5% 16,5% 16,0% 17,0% 3,0% 4,0% 2,5% 3,0% 5,5%
Forrige parlamentsvalg
28.–29. mai 2010 		22.08% 11.27% 20.22% 16.70% 4.33% 4.39% 2.44% 10.88% 7,58%

Meningsmålinger av Sanep[rediger | rediger kilde]

Oppslutning
Periode ČSSD KSČM ODS TOP 09 SPOZ KDU-ČSL SZ HC-LEV 21 VV LIDEM Andre
8.–14. august 2013[29] 27,9% 16,7% 7,8% 13,1% 7,2% 6,4% 2,8% 2,0% 0,3% 0,1% 15,7%
4.–10. juli 2013[30] 27,2% 17,5% 8,0% 9,2% 7,0% 7,1% 3,1% 2,9% 0,3% 0,1% 17,6%
13–19. juni 2013[31] 29,7% 17,3% 9,1% 8,9% 7,3% 6,8% 3,0% 3,1% 0,5% 0,2% 14,1%
6.–12. juni 2013[32] 28,5% 16,9% 13,4% 11,7% 6,7% 6,5% 2,8% 2,9% 0,3% 0,2% 10,1%
2.–8. mai 2013[33] 27,9% 17,1% 11,8% 12,4% 7,6% 6,3% 2,8% 3,0% 0,4% 0,3% 10,4%
Forrige parlamentsvalg
28.–29. mai 2010 		22.08% 11.27% 20.22% 16.70% 4.33% 4.39% 2.44% — 10.88% 7,58%
Mandater
Periode ČSSD KSČM ODS TOP 09 SPOZ KDU-ČSL VV LIDEM
8.–14. august 2013[29] 71 42 20 33 18 16 0 0
4.–10. juli 2013[30] 72 46 21 24 18 19 0 0
6.–12. juni 2013[32] 68 40 32 28 16 16 0 0
2.–8. mai 2013[33] 67 41 29 30 18 15 0 0
Forrige parlamentsvalg
28.–29. mai 2010 		56 26 53 41 0 0 24
Mulige regjeringskonstellasjoner
Regjeringskonstellasjon 8.–14. august 2013[29] 4.–10. juli 2013[30] 6.–12. juni 2013[32] 2.–8. mai 2013[33]
Røde regjeringsalternativer
ČSSD + KSČM 113 118 108 108
ČSSD + KSČM + SPOZ 131 136 124 126
Storkoalisjoner og sentrum-venstre regjeringsalternativer
ČSSD + KDU–ČSL + SPOZ 105 109 100 100
ČSSD + TOP 09 + SPOZ + KDU–ČSL 138 133 128 130
ČSSD + TOP 09 + SPOZ 122 114 112 115
ČSSD + TOP 09 + KDU-ČSL 120 115 112 112
ČSSD + TOP 09 104 96 96 97
ČSSD + ODS 91 93 100 96
Borgerlige regjeringsalternativer
ODS + TOP 09 + KDU–ČSL + SPOZ 87 82 92 92
ODS + TOP 09 + KDU–ČSL 69 64 76 74
ODS + TOP 09 53 45 60 59

Resultater[rediger | rediger kilde]

Nasjonalt[rediger | rediger kilde]

Grafisk fremstilling av resultatet ved Parlamentsvalget 2013
ČSSD
  
 20,45%
ANO 2011
  
 18,65%
KSČM
  
 14,91%
TOP 09
  
 11,99%
ODS
  
 7,72%
UPD
  
 6,88%
KDU–ČSL
  
 6,78%
SZ
  
 3,19%
SPOZ
  
 1,51%
NS-LEV 21
  
 0,07%
Parti Stemmer Mandater
Antall Prosent Endring Antall Endring
Česká strana sociálně demokratická 1 016 829 20,45 1,63% 50 6
Akce nespokojených občanů 2011 927 240 18,65 Nytt parti 47 Nytt parti
Komunistická strana Čech a Moravy 741 044 14,91 3,64% 33 7
Tradice Odpovědnost Prosperita 09 596 357 11,99 4,71% 26 15
Občanská demokratická strana 384 174 7,72 12,5% 16 37
Úsvit přímé demokracie 342 339 6,88 Nytt parti 14 Nytt parti
Křesťanská a demokratická unie - Československá strana lidová 336 970 6,78 2,39% 14 14
Strana zelených 159 025 3,19 0,75%
Česká pirátská strana 132 417 2,66 1,86%
Strana svobodných občanů 122 564 2,46 1,42%
Strana Práv Občanů ZEMANOVCI 75 113 1,51 2,82%
Dělnická strana 42 906 0,86 0,28%
Politické hnutí Změna 28 592 0,57 Nytt parti
Hlavu vzhůru 21 241 0,42% Nytt parti
Suverenita – Strana zdravého rozumu 13 538 0,27% 3,40%
Strana soukromníků ČR 13 041 0,26% Nytt parti
Koruna Česká (monarchistická strana Čech, Moravy a Slezska) 8 932 0,17% 0,10%
Národní socialisté – levice 21. století 3 843 0,07% Nytt parti
Aktiv nezávislých občanů 1 237 0,02% Nytt parti
Volte Pravý Blok www.cibulka.net 1 225 0,02% Nytt parti
Romská demokratická strana 609 0,01% Nytt parti
OBČANÉ 2011 455 0,00% Nytt parti
Klub angažovaných nestraníků 293 0,00% Nytt parti
Samlet resultat
Gyldige stemmer 4 969 984 100,00% 200
Avgitte stemmer 5 007 212
Ugyldige/blanke stemmer 32 963
Antall stemmeberettigede 8 422 880
Valgdeltagelse 59,48%
Kilde: Volby.cz

Etter valget[rediger | rediger kilde]

Mandatfordeling i deputertkammeret etter valget:

██ KSČM

██ ČSSD

██ KDU–ČSL

██ ANO 2011

██ UPD

██ TOP 09

██ ODS

Valgets forholdsvis største vinner og overraskelse var Andrej Babiš' parti ANO 2011 som vant 47 mandater. Partiet hadde blitt dannet i 2011 i protest mot korrupsjon og «andre sykdomstrekk i det politiske systemet», og lå ved valgkampens start under sperregrensen på 5 prosent, for så å skyte opp til omkring 16 prosent på meningsmålingene.[34] Folkets misnøye til de etablerte partiene generelt, og ODS i særdeleshet, samt ønsker om et effektivt styresett og kamp mot korrupsjon førte til at mange valgte å stemme på partiet.[35] Ikke bare kapret partiet mange av ODS' og TOP 09s tidligere velgere, men også mange av ČSSDs velgere strømmet til partiet.[36][37]

Valgets store taper ble ODS som ble mere enn halvert og fikk kun 16 mandater, en nedgang på 37 fra forrige valg og det laveste noensinne i partiets historie. Grunnet en rekke korrupsjonsskandaler i de seneste årene har partiet langsomt, men sikkert mistet mye av sin velgermasse, og valget markerte også at de mistet deres status som det største borgerlige partiet. Det konservative TOP 09 opplevde også en nedgang på 15 mandater til 26.[36][37]

Selv om at ČSSD vant valget så var partiet mandatmessig også valgets taper. Mens de ved starten av valgkampen lå an til å vinne opp til 30% av stemmene, så fikk de kun 20,45% av stemmene og 50 mandater, hvilket ikke bare var en nedgang på 6 mandater, men også det dårligste valget i partiets historie.[37]

Kommunistene i KSČM ble også en av valgets vinnere, og noterte en fremgang på 3,64% til 14,91 og 33 mandater (en økning på 7). Kristendemokratene i KDU–ČSL noterte også en fremgang på 2,39% til 6,78%, og blir dermed igjen representert i deputertkammeret med 14 mandater etter at de røk ut av parlamentet etter valget i 2010. Sammen med ANO 2011 så er også Úsvit ledet av Tomio Okamura en nykommer i deputertkammeret, etter at de fikk 6,88% av stemmene og 14 mandater.[36][37]

Til tross for president Miloš Zemans aktive deltagelse i valgkampen og en intensiv valgkamp fikk hans parti SPOZ kun 1,51% av stemmene, og klarte dermed ikke å komme over sperregrensen på 5 prosent.[36] [36]

Kaos hos Sosialdemokratene[rediger | rediger kilde]

Det skuffende valgresultatet resulterte i stridigheter innad i ČSSD. Dagen etter valget ble partiets leder, Bohuslav Sobotka, oppfordret i en resolusjon støttet av 20 av 33 medlemmer av partiledelsen til å trekke seg som partileder.[38] Sobotka nektet å gjøre dette, og mente at hans rivaler ledet av nestleder Michal Hašek ville være under president Miloš Zemans innflytelse: «Jeg vil ikke trekke meg fordi jeg ønsker å forsvare verdiene jeg tror på innenfor dette partiet Blant dem er et uavhengig sosialdemokratisk parti».[39] Zeman, som var statsminister i perioden 1998-2002 og ČSSDs partileder fra 1993 til 2001, har lenge vært Sobotkas største politiske rival.

Til tross for at resolusjonen ikke er bindende, så har Sobotka blitt isolert politisk ettersom at han har blitt fjernet fra gruppen som sitter i regjeringsforhandlinger. Han ble erstattet av Jeroným Tejc, partigruppen i deputertkammeret, og regjeringsforhandlingene ledes nå av Hašek. Hašeks fraksjon møtte også president Zeman i løpet av valgnatten den 26. oktober, og Zeman selv har uttrykt at han foretrekker Hašek som statsminister etter valget.[39]

Regjering[rediger | rediger kilde]

På grunn av valgresultatet må ČSSD nå forholde seg til flere partier om regjeringsdannelse. I motsetning til den opprinnelige planen om å danne en mindretallsregjering med parlamentarisk støtte fra KSČM, så har denne muligheten kun 88 mandater i deputertkammeret, og det ville da bli nødvendig å søke om parlamentarisk støtte fra et tredje parti.[40]

ČSSD hadde under valgkampen avvist Babiš som mulig regjeringspartner, delvis grunnet hans kompromissløse og skarpe stil og høylytte kritikk av de etablerte partiene. Babis erklærte først at han ikke kunne samarbeide med ČSSD og anbefalte partiets besluttende organer å si nei til regjeringsdeltakelse.[41] Stemningen syntes imidlertid å endre seg dagen etter valget, selv om ANO ennå ikke har forpliktet seg til delta i en ČSSD-ledet regjering eller støtte en mindretallsregjering. Det eneste er at ikke vil samarbeide med kommunistene i KSČM.[37]

ČSSD ønsker å starte samtaler med sentrumspartiet ANO, samt med kristendemokratene i KDU–ČSL for å danne en trepartiregjering.[39][42] Dette regjeringsalternativet har til sammen har 111 mandater i deputertkammeret. De kan også søke om parlamentarisk støtte fra Okamuras Úsvit, som i likhet med kristendemokratene har 14 mandater og dermed også ville ha 111 mandater i deputertkammeret.[40]

En annen teoretisk mulighet er at ANO 2011 danner regjering med de to borgerlige partiene ODS og TOP 09, meed støtte fra enten KDU–ČSL eller Úsvit. Denne regjeringskonstellasjonen ville ha 103 mandater i deputertkammeret.[40]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Høyrepolitiker blir ny statsminister i Tsjekkia» (norsk). NRK. 20. juni 2010. Besøkt 20. august 2013. 
  2. ^ «Czech government survives motion of no-confidence» (engelsk). Expats.cz. 22. desember 2010. Arkivert fra originalen 26. august 2014. Besøkt 20. august 2013. 
  3. ^ «Left-wing opposition fails to topple gov't in parliament» (engelsk). Prague Daily Monitor. 22. desember 2010. Arkivert fra originalen 21. august 2013. Besøkt 20. august 2013. 
  4. ^ «Center-right Czech coalition dissolves itself» (engelsk). Deutsche Welle. 23. april 2012. Besøkt 21. august 2013. 
  5. ^ «105 : 93. Nečasova vláda přežila - a reformy s ní» (tsjekkisk). Týden. 27. april 2012. Besøkt 21. august 2013. 
  6. ^ «Czech PM Survives No-confidence Vote Over Controversial Amnesty» (engelsk). Voice of America. 17. januar 2013. Besøkt 21. august 2013. 
  7. ^ «Krev at statsministeren går av etter korrupsjons-raid» (norsk). NRK. 13. juni 2013. Besøkt 20. august 2013. 
  8. ^ «Regjeringskrise i Tsjekkia: Sex, løgn og svarte penger» (norsk). NRK. 21. juni 2013. Besøkt 20. august 2013. 
  9. ^ «ČSSD chce předčasné volby, shání poslance pro rozpuštění Sněmovny» (tsjekkisk). České noviny (ČTK). 22. juni 2013. Besøkt 21. august 2013. 
  10. ^ «UPDATE: ODS nominates Nemcova as new prime minister» (engelsk). Aktuálně.cz. 19. juni 2013. Besøkt 21. august 2013. 
  11. ^ a b c «Zeman names caretaker PM but coalition wants to go on» (engelsk). Aktuálně.cz. 25. juni 2013. Besøkt 21. august 2013. 
  12. ^ «Online: 100 proti 93, Rusnok důvěru nezískal» (tsjekkisk). Aktuálně.cz. 7. august 2013. Besøkt 21. august 2013. 
  13. ^ «Rusnokova vláda nezískala důvěru» (tsjekkisk). Novinky.cz. 7. august 2013. Besøkt 21. august 2013. 
  14. ^ «Czech government loses vote of confidence» (engelsk). European Voice. 8. august 2013. Besøkt 21. august 2013. 
  15. ^ «Czech government resigns» (engelsk). European Voice. 13. august 2013. Besøkt 21. august 2013. 
  16. ^ «Česko se blíží k předčasným volbám, poslanci zřejmě schválí rozpuštění sněmovny» (tsjekkisk). Český rozhlas. 20. august 2013. Besøkt 21. august 2013. 
  17. ^ «Czechs Set to Trigger Early Election to End Political Crisis (2)» (engelsk). Bloomberg. 20. august 2013. Besøkt 21. august 2013. 
  18. ^ «Lawmakers dissolve parliament’s lower house, Czech Republic to hold early election» (engelsk). Washington Post. 20. august 2013. Arkivert fra originalen 20. august 2013. Besøkt 21. august 2013. 
  19. ^ «59. møte, 6. votering (20. august 2013, 17:17) angående: Resolusjon om forslaget fra Presidenten om å oppløse Deputertkammeret («59. schůze, 6. hlasování (20. srpna 2013, 17:17) Návrh usnesení k návrhu prezidentu k rozpuštění Poslanecké sněmovny»)» (tsjekkisk). Poslanecká sněmovna, Parlamentu České republiky. 20. august 2013. Besøkt 21. august 2013. 
  20. ^ a b «Czech MPs nod to lower house´s dissolution, election draws nearer» (engelsk). ČeskéNoviny.cz. 20. august 2013. Besøkt 21. august 2013. 
  21. ^ «Zeman for early polls on Oct 25-26 if lower house gets dissolved» (engelsk). ČeskéNoviny.cz. 16. august 2013. Besøkt 21. august 2013. 
  22. ^ «Czech Lawmakers Start Talks about Early Elections» (engelsk). The Wall Street Journal. 16. august 2013. Besøkt 21. august 2013. 
  23. ^ a b c «Analýza: Nerozhodnutí zůstávají čtyři poslanci. Vláda přežije i tak» (tsjekkisk). Týden.cz. 20. juni 2013. Besøkt 23. august 2013. 
  24. ^ «Seznam politických stran a hnutí (Liste over politiske partier og bevegelser)» (tsjekkisk). Ministerstvo vnitra České Republiky. 3. juli 2013. Besøkt 23. august 2013. 
  25. ^ «Dobeš tvrdí, že jeho novému hnutí pro sport pomohou i hokejisté z NHL» (tsjekkisk). iDNES.cz. 26. mai 2013. Besøkt 23. august 2013. 
  26. ^ «Sněmovní volební model MEDIAN (červenec-srpen 2013)» (PDF) (tsjekkisk). Median. 23. august 2013. Arkivert fra originalen (PDF) 3. september 2013. Besøkt 23. august 2013. 
  27. ^ «Sněmovní volební model MEDIAN (červen-červenec 2013)» (PDF) (tsjekkisk). Median. 24. juli 2013. Arkivert fra originalen (PDF) 27. september 2013. Besøkt 21. august 2013. 
  28. ^ «Sněmovní volební model MEDIAN (květen-červen 2013)» (PDF) (tsjekkisk). Median. 24. juni 2013. Arkivert fra originalen (PDF) 29. oktober 2013. Besøkt 21. august 2013. 
  29. ^ a b c «Volební preference (publikováno 15.8.2013)» (PDF) (tsjekkisk). Sanep. 15. august 2013. Besøkt 21. august 2013. 
  30. ^ a b c «Volební preference (publikováno 11.7.2013)» (tsjekkisk). Sanep. 11. juli 2013. Besøkt 21. august 2013. 
  31. ^ «Volební preference - červen II. (publikováno 21.6.2013)» (tsjekkisk). Sanep. 21. juni 2013. Besøkt 21. august 2013. 
  32. ^ a b c «Volební preference - červen (publikováno 13.6.2013)» (tsjekkisk). Sanep. 13. juni 2013. Besøkt 21. august 2013. 
  33. ^ a b c «Volební preference - květen (publikováno 13.5.2013)» (tsjekkisk). Sanep. 13. mai 2013. Besøkt 21. august 2013. 
  34. ^ «Milliardær kan gi kommunist-opptur i Tsjekkia» (norsk). Aftenposten. 28. oktober 2013. Besøkt 25. oktober 2013. 
  35. ^ «Election result reflects govt parties´ failure - Zeman» (engelsk). České noviny (ČTK). 28. oktober 2013. Besøkt 27. oktober 2013. 
  36. ^ a b c d e «"Czech Berlusconi" is real winner of early election» (engelsk). Aktuálně.cz. 28. oktober 2013. Besøkt 26. oktober 2013. 
  37. ^ a b c d e «ANO Czech early general election winner, news servers agree» (engelsk). České noviny (ČTK). 28. oktober 2013. Besøkt 27. oktober 2013. 
  38. ^ «Sobotka not to resign as Czech CSSD head after leadership´s call» (engelsk). České noviny (ČTK). 28. oktober 2013. Besøkt 27. oktober 2013. 
  39. ^ a b c «Power struggle in Czech election winner hits coalition talks» (engelsk). Reuters. 28. oktober 2013. Arkivert fra originalen 28. oktober 2013. Besøkt 27. oktober 2013. 
  40. ^ a b c «Czech CSSD may form government only with support of ANO, KDU-CSL» (engelsk). České noviny (ČTK). 28. oktober 2013. Besøkt 26. oktober 2013. 
  41. ^ «Milliardær er valgets store vinner i Tsjekkia» (norsk). Aftenposten. 28. oktober 2013. Besøkt 26. oktober 2013. 
  42. ^ «Czech Social Democrats look to protest party to form government» (engelsk). Reuters. 28. oktober 2013. Arkivert fra originalen 28. oktober 2013. Besøkt 27. oktober 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Parlamentsvalget_i_Tsjekkia_2013&oldid=23832883»