Parecon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Parecon (fra eng. Participatory Economics) eller deltagerøkonomi er et økonomisk system foreslått av blant andre aktivisten og teoretikeren Michael Albert og den radikale økonomen Robin Hahnel. Økonomien bruker deltagerstyrte beslutninger som en økonomisk mekanisme for å veilede produksjonen, konsumpsjonen og distribusjonen av ressurser i et gitt samfunn. Parecon foreslås som et alternativ til vår tids kapitalistiske markedsøkonomier og også som et alternativ til sosialistisk planøkonomi.[1][2][3][4]

De underliggende verdiene som parecon forsøker å implementere er likhet, solidaritet, mangfold, arbeiderselvstyre og effektivitet. Følgende prinsipper og institusjoner er hovedsakelig foreslått for å oppnå disse målene:

Albert og Hahnel understreker at parecon bare er en alternativ økonomisk teori, og derfor må komplementeres av like viktige alternative visjoner innen det politiske, kulturelle og familiære livet. Forfatterne har også diskutert anarkistiske elementer innen det politiske feltet, multikulturalisme innen det kulturelle feltet, og feminisme innen familie- og kjønnsfeltet som mulige hjørnesteiner for de andre samfunnssfærene. Stephen R. Shalom har begynt å arbeide med en deltagerpolitisk visjon som han kaller «par polity». Begge disse systemene utgjør til sammen den politiske filosofien som kalles Deltagerisme.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. november 2001. Besøkt 22. juli 2005.  A Quiet Revolution In Welfare Economics], Albert and Hahnel, Princeton University Press, 1990.
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. august 2005. Besøkt 22. juli 2005.  Looking Forward: Participatory Economics for the Twenty First Century], Albert and Hahnel, South End Press, 1991.
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. juli 2006. Besøkt 12. juli 2006.  The Political Economy of Participatory Economics], Albert and Hahnel, Princeton University Press, 1991.
  4. ^ Albert, Michael Parecon: Life After Capitalism Arkivert 16. oktober 2008 hos Wayback Machine.