Pantomimeteatret

Pantomimeteatret
Pantomimeteatret Foto: Sissew
Sted		Tivoli i København
Område		Københavns kommune
Etablert		1874
Arkitekt		Vilhelm Dahlerup
Nettside		Nettside
Pantomimeteatret 55°40′28″N 12°33′59″Ø

Harlekin og Columbine i Pantomimeteatret.

Foto: Malene Thyssen

Pantomimeteatret er et teater i Tivoli i København, Danmark. Det ble bygget i 1874 og ble tegnet av arkitektene Vilhelm Dahlerup og Ove Petersen.

Pantomimeteatret ble fredet i 1979.

I sesongen oppføres daglig pantomimeforestillinger med tre gjennomgående figurer: Harlekin, Columbine og Pjerrot. I tillegg til pantomime har ballett stått på programmet, og man har også vist såkalte «Djanzze»-forestillinger, som er moderne dans og ballett til populær rock- og popmusikk.

Teateret er kjent for sitt spesielle sceneteppe som folder seg ut som en vifte og ligner en påfuglhale.

Teateret har en bredde på 17,58 meter og er 11,30 meter dypt. Scenen er 9 meter bred og 9 meter dyp.

Historie

Tivoliteatret fra 1843 bestod av en stor firkantet kasse, kledd med et malt lerret. Med diverse ombygninger var teateret i bruk til 1874, da Vilhelm Dahlerup og Ove Petersen ble bedt om å bygge et nytt. De hadde aldri vært i Kina, men skal ha blitt inspirert av bilder av kinesiske bygningsverk de fikk låne av en ingeniør som hadde arbeidet i Østen. Bygningen ble til en overbevisende kinesisk paviljong som stråler av farger, med grønne padder som sluker vannet fra nedløpsrørene. Bygningens strålende farger var på slutten av 1940-tallet så falmede at man ikke lenger fikk inntrykk av det opprinnelige fargespillet, så teateret ble malt og restaurert i 1949 av arkitekt Hans Hansen og igjen i 2000-01 av Tivolis Tegnestue. Pantomimeteatret er i dag det eneste i sitt slag i verden, og det eneste, som stadig holder pantomimetradisjonen fra den italienske commedia dell’arte i live.

Bygget ble reist av tre og blikk. Fasadens store runde ornamenter er hentet direkte fra buddhistiske templer. De to dragene på taket vokter ifølge kinesisk tradisjon mot ild og sikrer rikdom. Scenen på ni x ni meter har flate sidedekorasjoner, som ved snortrekk skyves sidelengs inn på scenen når de skal brukes. Omkring scenene er et virvar av verksteder, rekvisittrom, systue, parykkmakeri og garderober til de rundt førti skuespillerne og danserne som opptrer i kveldens to forestillinger - først en pantomime og senere en ballett. Pantomimeteatrets leder har sitt kontor i ett av bygningens sidetårn - det er på litt over én kvadratmeter. Ved 100-årsjubiléet i 1974 var teateret nymalt og istandsatt med yttervegger i de kinesiske originalfargene. Spirene fikk ekte forgylling, mens påfuglens hode og hals (i dag av aluminium) var blitt forsølvet. De to dragene på taket hadde vært innom blikkenslageren for å rettes opp.

Pantomimeteatret er i dag Tivolis eldste, eksisterende bygning. Plankene stammer fra den danske flåte, og tauverket ble utført ved hjelp av sjøfolk fra flåtestasjon Holmen. De har fortsatt å assistere med tauene. Hans Hansen studerte kinesisk fargelære for å fargelegge teateret korrekt. Ut fra yin og yangs prinsipper blir det mannlige prinsippet uttrykt ved runde figurer eller ulike antall deler i rødfarge; mens det kvinnelige prinsippet uttrykkes ved firkanter eller like antall deler i gult eller blått. Den mannlige rødfargen er derfor benyttet til bæreelementene, mens de delene som bæres, som bjelker og dragere, er malt gule eller blå. Hansen har også benyttet hvitt, svart og gull, som kan erstatte gult. Over og under sceneåpningen ses tegnene for kjærlighet, hat, frykt, lyst, sinne, sorg, glede og sjalusi.

Idéen bak påfugleteppet tilskrives Tivolis daværende direktør Bernhard Olsen. På et forstadsteater i Paris hadde han sett noe lignende - en vifte, som foldet seg sammen, dreide seg om sin egen akse og forsvant ned i gulvet. I den første tiden var påfuglen bygd helt i tre og så tung at det krevde 13 mann å slå den ned og opp. Senere ble den ombygd, med lerret til hale. I dag kan man derfor nøye seg med fem mann til å slå påfuglen ned og opp. To står i kulissen og styrer det påmalte lerretet det første stykket, og deretter dras det ut til siden. Tre står i kjelleren og dreier på håndsvingene, tre og en halv omgang på det ene og så videre på det andre, til påfuglen er på plass.

Blant de kinesiske skrifttegnene på fasaden er noen ifølge kinesiske gjester satt opp speilvendt, og betyr dermed det omvendte av de tilsiktede, velmente utsagnene. Men de fire skrifttegnene over påfuglehalen, som leses yuh min chieh lo, er korrekte. Direkte oversatt betyr de MED FOLKET SAMMEN GLEDE. Dette er tolket som «Det gleder oss å more andre» - «Glede i fellesskap med folket» - «Fellesskap i glede med folket» - «Det gleder en å glede andre» - «Det morer en å more andre» eller «Mor dere med de glade». Setningen stammer trolig fra den kinesiske filosofen Mencius. Til prinsen av Liang, som hadde fått den fine idéen å dele hagen sin med sine undersåtter, skal han ha sagt: «Lykken kommer bare når du deler din glede med folket.» På lyktene ses tegnet for «langt liv».

Som regel er det hver sesong 12-14 pantomimer på programmet, med titler som «Harlekin kokk», «Harlekin skjelett», «Harlekin vanvittig av kjærlighet» og «Harlekin mekanisk statue». På lune sommerkvelder er her 6-7.000 tilskuere, sittende og stående, og man beregner at teaterets bortimot 300 forestillinger fra mai til oktober blir sett av omkring en million mennesker. Slik sett er Tivolis lille treteater Danmarks største skueplass.