Panorpidae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Egentlige skorpionfluer
Skorpionflue (Panorpa communis), dette er en hunn som har en spiss, bakovervendt bakkropp.  Hannen har et oppoverbøyd, stort «kjønnsapparat» på spissen av bakkroppen.
Skorpionflue (Panorpa communis), dette er en hunn som har en spiss, bakovervendt bakkropp. Hannen har et oppoverbøyd, stort «kjønnsapparat» på spissen av bakkroppen.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Panorpidae
Norsk(e) navn: egentlige skorpionfluer
Hører til: skorpionfluer, holometabole insekter,
vingede insekter,
insekter
Antall arter: ca. 350 i verden, 16 i Europa, 3 i Norge
Habitat: på land, mest mellom busker og kratt
Utbredelse: Europa, Asia og Nord-Amerika
Delgrupper:


Egentlige skorpionfluer (Panorpidae) er en gruppe (familie) av insekter som hører til den lille ordenen skorpionfluer (Mecoptera). Det finnes tre arter i Norge. Skorpionfluer har hodet trukket ut i en snabel eller et nebb. Denne karakteristiske hodefasongen gjør det lett å skille en skorpionflue fra andre insekter.


Utseende[rediger | rediger kilde]

Kroppen er langstrakt, for det meste gul, med noe svart, hos de tre norske artene i denne familien. Vingene, med et vingespenn på 25-30 mm., har sorte flekker, men dette kan også mangle. Hannen, har et oppbøyd og stort rødfarget kjønnsapparat. Dette kan ligne på en skorpionhale, og herav kommer det norske navnet. Hunnene har ikke en slik «hale», men en spiss (eggleggningsrør) avslutning av bakkroppen.

Liv og utvikling[rediger | rediger kilde]

Skorpionfluer lever av forskjellig organisk materiale, som døde insekter, plantesaft og nektar. Dette er ikke en «ekte» flue, selv om navnet sier så. De «ekte» fluene er alle plassert i ordenen Diptera.

Skorpionfluer liker seg best på litt skyggefulle steder. Hanner og hunner finner hverandre ved lukt (kjønnsferomoner). Hannen har ofte med en «bryllupsgave» til hunnen, for kunne få parre seg med henne. Er ikke gaven bra nok blir han avvist, men da kan det likeså godt hende at han «tar henne med makt». Eggene legges i jorden.

Skorpionfluer gjennomgår en fullstendig forvandling. Larvene, som ikke er helt ulik enkelte sommerfugllarver, må gjennom et puppestadium, der gjennomgripende forandringer av kroppsbygningen skjer. Puppen ligger nede i vegetasjonen eller like under jordoverflaten.

Skorpionfluene finner en lettest på litt skyggefulle plasser i utkanten av en skog eller lignende. Gjerne der det er frodig urterik vegetasjon.

Det er 3 arter i Norge[rediger | rediger kilde]

Systematisk inndeling / Europeiske arter[rediger | rediger kilde]

Norsk entomologisk forening har utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg Skorpionfluene.

I Norge er det 3 arter.

Nomenklaturen innen ordenen Mecoptera, følger Ottesen (1993). (se kilde for detaljer). Et latinsk familenavn ender med ...idae.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Greve, Lita. 1983. Norske Skorpionfluer – Orden Mecoptera. Norsk entomologisk forening, Norske Insekttabeller 3, 19 sider
  • Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]