Panama-jernbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kart fra 1861 over Panama-jernbanen, fra The Cooper Collections.

Panama-jernbanen (Panama Canal Railway Company) er en jernbanestrekning, som forbinder Atlanterhavskysten med stillehavskysten gjennom Panama i Mellom-Amerika. Banen strekker seg over 77 kilometer på Panamaeidet, fra Colón til Panama by (over Gatún, Bujio, Barbacoas, Matachin og Summit).

Ved åpningen i 1855 var banen kjent som den inter-oceaniske jernbane, og den ble senere beskrevet som verdens første transkontinentale jernbane.[1][2][3][4]

Byggingen av jernbanen begynte i 1850, og den 28. januar 1855 kunne hele strekningen tas i bruk. Den primære årsaken til byggingen av banen var gullrushet i California i 1848, som betydde en kraftig økning i transporten til California. Et halvt århundre senere var jernbanen av vital betydning i konstruksjonen av Panamakanalen, som følger en parallell rute.

Etter andre verdenskrig ble det ikke foretatt mange forbedringer av jernbanen. Banen begynte å forfalle etter at USAs regjering i 1979 overlot den til Panamas regjering. Den 19. juni 1998 overgikk kontrollen med jernbanen til det private selskapet Panama Canal Railway Company (PCRC), et konsortium eid av Kansas City Southern Railroad og det privateide selskapet Lanigan Holdings, LLC.

I 2000 og 2001 ble banen oppgradert i et stort prosjekt med det formål å kunne håndtere store shippingcontainere, som et supplement til frakt gjennom Panamakanalen. Banen er ensporet med enkelte krysningsspor. Opprinnelig var sporvidden 1524 mm, men ved 2000-2001-prosjektet fikk den normalspor (1435 mm), for å kunne anvende standardutstyr.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]