Palatinatsgrevskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et palatinatsgrevskap var et område i Storbritannia som ble styrt av en greve eller jarl med kongelige fullmakter. Det var i stor grad autonomt. I dag er det tre slike grevskap i England: Durham, Cheshire og Lancashire; palatinatsstatusen er nå rent seremoniell.

Historie[rediger | rediger kilde]

Palatinatsgrevskapene Durham og Chester (Cheshire) ble styrt henholdsvis av biskopen av Durham og jarlen av Chester. Begge ble opprettet av Vilhelm Erobreren.

Cheshire hadde sitt eget parlament, bestående av grevskapets baroner. De var ikke representert i det engelske parlamentet før i 1541, og Cheshire beholdt noen privilegier inntil 1830. Monarkens eldste sønn får tittelen jarl av Chester når han blir kronet til prins av Wales.

Durham ble styrt av biskopen inntil 1836. Biskopens våpenskjold inneholder fortsatt en jarlekrone til minne om dette.

Lancashire ble et palatinat i 1351, og beholdt mange privilegier helt til 1873. Hertugdømmet Lancaster ble innlemmet under den engelske kronen i 1399, men selv i dag blir Lancashire regnet som en egen enhet. Dette vises i offisielle dokumenter; der man ellers i Storbritannia finner en referanse til kronen vises det i Lancashire til hertugdømmet.

Lancashire hadde sine egne kansellier under hoffet helt til 1970-årene, som et symbol på autonomi fra monarken.

Andre grevskap[rediger | rediger kilde]

Cornwall har aldri formelt vært et palatinat, men har en posisjon som tilsvarer Lancashires. Kongelige eiendommer i Cornwall tilhører hertugdømmet Cornwall. Monarkens eldste sønn blir hertug av Cornwall ved fødselen, eller nå moren eller faren krones.

Områder som tidligere var palatinater er Shropshire, Isle of Ely, Hexhamshire i Northumberland og Pembrokeshire i Wales. Det fantes også flere palatinatsgrevskaper i Irland.

Se også[rediger | rediger kilde]