Palatia-katastrofen
| Palatia-katastrofen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 Palatia-katastrofen 57°58′06″N 7°14′00″Ø | |||
MS «Palatia» var opprinnelig et tysk skip, på 3979 bruttotonn, bygd 1928 i Lübeck og tilhørte rederiet Hamburg-Amerikalinjen (Hapag). I 1940 ble det solgt til Sovjetunionen, og sommeren 1941 lå det i Tallinn i Estland hvor det ble konfiskert av den tyske krigsmarine. Skipet fikk tilbake sitt tidligere navn. 21. oktober 1942 ble skipet senket øst for Lindesnes av fire Hampden fra 489 Squadron RNZAF.[1] Om lag 960 mennesker omkom, de fleste var russiske krigsfanger, men også den norske losen omkom. Palatia-katastrofen betegnes som den nest største skipskatastrofen som noen gang har skjedd ved norskekysten. Hendelsen ble lenge hemmeligholdt, både under krigen og i etterkrigstiden, og da flere bøker kom ut om krigshendelsene i 1995 ble MS «Palatia» ikke nevnt.[2]
Fangetransport fra Stettin til Ålesund[rediger | rediger kilde]
I oktober 1942 kom skipet til Kristiansand fra Stettin med 1000 russiske krigsfanger som skulle transporteres videre til Ålesund. Der skulle de brukes til bygging av tyske installasjoner og festningsverk. 132 tyske vaktsoldater var også ombord; skipet hadde et mannskap på 34 inkludert den norske losen Johannes Sandvik fra Stavanger.
Skipet la ut fra Kristiansand i en konvoi. DS «Ostland» og MS «Palatia» hadde begge omtrent 1000 krigsfanger ombord, dessuten var tankskipet Ostmor med, og 3 ubåtjagere skulle eskortere den lille konvoien, som etter planene også skulle ha flystøtte. Da konvoien gikk ut grunnstøtte DS «Ostland» allerede i leden ut fra Kristiansand. En av følgebåtene fikk motorproblemer, og ble slept av en annen følgebåt tilbake til byen. Konvoien var dermed redusert til to skip, Palatia og en ubåtjager.[3]
Torpederingen[rediger | rediger kilde]
Det var en høstdag med regnvær og lavt skydekke. Da båtene var ved øya Udvåre og nærmet seg Lindesnes fyr ble det utløst flyalarm ombord i MS «Palatia». Fire fly fra New Zealands luftforsvar, underordnet RAF Coastal Command, var på skarp patrulje ved norskekysten. Ett av flyene gikk ned i 60 meters høyde, slapp en flytorpedo og gikk raskt opp i skydekket. MS «Palatia» ble truffet i skipssiden like bak maskinrommet. I 25 minutter drev skipet i retning Lindesnes fyr før skipet gikk ned med hekken først og baugen i været.
Krigsfanger og soldater fra Palatia forsøkte å redde seg i livbåter, flåter og vrakgods. Ubåtjageren plukket opp så mange den kunne; tau ble kastet ut til folkene i livbåter og på flåter. Tyske soldater ble prioritert i redningen, russere som forsøkte å trenge seg fram ble i noen tilfeller skutt. 233 mennesker ble reddet: 92 tyske vaktsoldater, 27 sjøfolk, inkludert kapteinen, og 114 russere.
986 mennesker omkom; av dem var 915 russiske krigsfanger, 70 tyskere (vaktsoldater og sjøfolk) samt den norske losen.[4]
Hemmelighold i krig og fred[rediger | rediger kilde]
Det ble den gang ikke skrevet et eneste ord i dagspressen om forliset av MS «Palatia». Under krigen ble katastrofen fortiet av tyskerne; etter krigen ble den fortiet av Norge og de allierte. Selv ikke i bokverkene som kom ut omkring fredsjubileet i 1995 ble MS «Palatia» og katastrofeforliset nevnt med et ord. Men Palatia-katastrofen var ingen hemmelighet i lokalmiljøet helt vest i Agder. Noen hadde sett forliset med egne øyne, og enda flere skulle se sporene etter et skip lastet med krigsfanger.
I dager og uker etter forliset drev lik i land på Lista, Hidra og på Jæren.[5] Det var hektisk tysk virksomhet med oppsamling og bortkjøring av lik.
Nær Lista fyr drev 9 av de døde russerne i land og de ble først gravd ned i ei myr av tyske ryddemannskaper. I 1945 ble de flyttet til Spangereid kirke.
Torpederingen ble observert av lokalbefolkningen. Etter 1995 arbeidet Sørlandet krigsminneforening for å samle opplysninger om torpederingen og arbeidet for å reise et minnesmerke over de mange som omkom. Foreningen ba forsvaret om hjelp, og i 1997 ble vraket lokalisert av en miniubåt tilhørende KNM «Tyr».[6]
Minnesmerket på Lindesnes[rediger | rediger kilde]
Arne Vinje Gunnerud har laget fredsmonumentet som er reist på Lindesnes til minne om forliset. Monumentet er inspirert av sponfuglene russiske krigsfanger laget. Kong Harald avduket monumentet 21. september 1997 og sa bl.a. at ulykkene med Palatia og Rigel forteller noe om det store offer det russiske folk måtte tåle under den andre verdenskrig. Samme høst ble skipsvraket lokalisert og enkelte objekter ble tatt opp.[7]
Vraket av MS «Palatia» er klassifisert som krigsgrav. Det betyr bl.a. at sportsdykkere skal holde seg på respektfull avstand.
Se også[rediger | rediger kilde]
Russerfangene i Norge under andre verdenskrig
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Flyalarm: luftkrigen over Norge 1939-1945. Oslo: Sem & Stenersen. 1991. s. 179. ISBN 8270460583.
- ^ Magne Haugland: «Do svidanija – På gjensyn!» Commentum forlag 2008. s. 83-95.
- ^ Magne Haugland: «Do svidanija – På gjensyn!» Commentum forlag 2008. s. 83-95.
- ^ Magne Haugland: «Do svidanija – På gjensyn!» Commentum forlag 2008. s. 83-95.
- ^ Jærbladet 26.juli 2004
- ^ Tønsbergs Blad 23.oktober 1997
- ^ www.historielagene.no
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Magne Haugland: «Do svidanija – På gjensyn!» Commentum forlag 2008. s. 83-95.
- MS Palatia, brosjyre utgitt av Stiftelsen Arkivet, Lindesnes kommune og Lindesnes fyrmuseum [2000 ca.].
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Om MS «Palatia», fra krigskart.no