Palais de Chaillot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Trocadéro-palasset fra verdensutstillingen i 1878

Palais de Chaillot er en bygning i Paris, på Place du Trocadéro. Den sto ferdig til verdensutstillingen i 1937. To paviljonger flankerer en åpen esplanade som danner endepunkt for Marsmarken på østre bredd av Seinen, der Eiffeltårnet i samme akse er det dominerende midtpunkt. Fra paviljongene springer to buede fløyer ut til begge sider. Paleet huser i dag fire kulturinstitusjoner.

Det første byggverket på stedet var et slott som Katarina av Medici fikk bygd på Chaillot-høyden ved Seinen. Senere tilfalt palasset prinsesse Henriette-Anne av England – en datter av Karl I av Storbritannia, gift med hertug Filip I av Orléans, bror til kong Ludvig XIV. Hun opprettet et nonnekloster (Ordo Visitatio Mariae) der mange berømte damer hadde tilhold, og der hun selv ble begravet. Klosteret ble ødelagt under revolusjonen. Napoleon hadde planer om å reise et slott til sin sønn, kongen av Roma, på plassen.

Til verdensutstillingen 1878 ble Trocadéro-palasset (Ancien Palais du Trocadéro) reist på plassen, i en maurisk-inspirert stil. Den ble revet for å gi plass til det nye Palais de Chaillot, som sto ferdig til åpningen av verdensutstillingen i 1937 etter tegninger av arkitektene Léon Azéma, Louis-Hippolyte Boileau og Jacques Carlu. Hensikten var å markere det franske koloni-imperiet; følgelig ble Musée de la Marine og Musée de l'Homme installert her. De to buede fløyene rammer inn en esplanade med et bredt trappearrangement som ga en storstilt utsyn over de utenlandske paviljongene på utstillingen, med Sovjetunionen og Tyskland som de nærmeste på hver sin side av midtaksen.

Etter nederlaget i den andre verdenskrig fikk Palais de Chaillot besøk av Adolf Hitler under hans korte biltur gjennom Paris 23. juni 1940 sammen med sin arkitekt Albert Speer og sin foretrukne billedhugger Arno Breker. Formålet var å bli inspirert til å skape enda mer monumentale byggverk i den planlagte totale ombygging av Berlin til Welthauptstadt Germania.

Hovedkvarter for De forente nasjoner[rediger | rediger kilde]

I 1946 fikk FN sitt midlertidige hovedsete i Palais de Chaillot. 1. september 1948, under organisasjonens tredje hovedforsamling, overrakte utenriksminister Maurice Schumann paleets nøkler til FNs generalsekretær Trygve Lie. Samme år ble vedtok hovedforsamlingen Menneskerettighetserklæringen den 10. desember. I 1951 måtte anlegget utvides med provisoriske bygninger på esplanaden, tegnet av Jacques Carlu, en av de opprinnelige arkitektene, for å gi plass til FNs sjette hovedforsamling. FN forlot Palais de Chaillot i 1952 da FN-bygningen i New York sto ferdig. Siden ble anlegget brukt som hovedkvarter for NATO til 1959. Til minne om FNs tilhold på stedet ga president François Mitterrand under en høytidelighet i 1985 esplanaden navnet «Menneskerettighetenes plass» (Parvis des droits de l'homme).

Institusjonene[rediger | rediger kilde]

Palais de Chaillot rommer i dag fire kulturinstitusjoner:

  • Arkitekturmuseet (Cité de l’architecture et du patrimoine), i østfløyen eller «Paris-fløyen».
  • Marinemuseet (Musée national de la Marine), i vestfløyen eller «Passy-fløyen».
  • Chaillot-teatret (Théâtre national de Chaillot), i vestfløyen. Under ledelse av Jean Vilar har det vært et sentrum for scenekunst i Paris.
  • Det antropologiske museet (Musée de l’Homme), også i vestfløyen. (Store deler av dets samlinger ble i 2006 overført til Musée du quai Branly.)