Per Olov Enquist

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «P O Enquist»)
Per Olov Enquist
Født23. sep. 1934[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Skellefteå
Hjoggböle[1][2]
Død25. apr. 2020[5][6]Rediger på Wikidata (85 år)
Vaxholm
BeskjeftigelseManusforfatter,[7] oversetter, journalist, dramatiker,[7] science fiction-forfatter, regissør, barnebokforfatter, skribent,[7] kritiker,[7] filmmanuskriptforfatter,[8] TV-forfatter,[8] litteraturkritiker[8]
Utdannet vedUppsala universitet
EktefelleGunilla Thorgren
Lone Bastholm
FarPer Elof Enqvist[1][2]
MorMaria Albertina Enqvist[1][2]
NasjonalitetSverige[9]
GravlagtKatarina kyrkogård[10]
SpråkSvensk,[11][12][13] tysk, engelsk
Medlem avDeutsche Akademie für Sprache und Dichtung
Akademie der Künste Berlin
Bayerische Akademie der Schönen Künste
Utmerkelser
17 oppføringer
Stiftelsen Selma Lagerlöfs litteraturpris (1997)
Doblougprisen (1988)
Æresdoktor ved Umeå universitet (1992)
Litteris et Artibus (2000)
Nordisk råds litteraturpris (1969)[14]
Augustprisen (1999) (for: Livlegens besøk)
Aniara-prisen (1976)
Eyvind Johnsonpriset (1993)
De Nios Stora Pris (1994)
Östersunds-Postens litteraturpris (1978)
Nelly Sachs Pris (2003)
Signe Ekblad-Eldhs pris (1975)
Svenska Akademiens nordiske pris (2010)
Augustprisen (2008) (for: Ett annat liv)
Hedenvind-plaketten (2013)
Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur (2009)[15]
Ridder av Ordre des Arts et des Lettres (1988)
Nettstedhttp://www.perolovenquist.nl
IMDbIMDb

Enquist 2012

Per Olov Enquist (født 23. september 1934 ved Skellefteå i Västerbotten, død 25. april 2020[16] i Vaxholm) var en svensk forfatter.[17][18][19]

For å hedre ham på hans 70-årsdag innstiftet hans forlegger litteraturprisen PO Enquists pris, som siden har blitt utdelt hvert år til en yngre, europeisk forfatter «på vei ut i Europa».

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Per Olov Enquist ble født og vokste opp i Hjoggböle sogn i Västerbotten nord i Sverige. Hans mor, Maja Lindgren (1903–1992), var lærer på folkeskolen og sterkt engasjert i Evangeliska fosterlandsstiftelsen. Faren, Elof Enqvist (1903–1935) døde før P.O. Enquist var fylt ett år.[20][21] Om sin barndom skrev Enquist i 2007: «Är man född djupt inne i en skog är träd och mark trygghet. Jag hade inga lekkamrater, men en stor skog helt för mig själv, det skapade min starka och obrottsliga karaktär. Jag var inte ensam. Jag hade tallarna»".[22]

Han studerte litteraturhistorie ved Universitetet i Uppsala fra 1955 til 1964.

I midten av 1950-årene drev Enquist med friidrett. Han var en av de beste i Sverige i høydehopp, med personlig rekord på 1,98 meter.[trenger referanse] Etter studiene ved Uppsala universitet arbeidet Enquist som kritiker i kutlurredaksjonene i avisene Svenska Dagbladet og Expressen.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

I løpet av studietiden debuterte han som forfatter med romanen Kristallögat (1961), og fikk sitt gjennombrudd med Magnetisörens femte vinter (1964).

Etter studiene arbeidet han blant annet som avisspaltist og TV-programleder i perioden fra 1965 til 1976. På grunn av dette arbeidet ble han en innflytelsesrik stemme i det svenske litterære miljøet.

I 1969 ble Enquist tildelt Nordisk råds litteraturpris for Legionärerna.

Enquist var stadig på reise, bodde i København i 14 år med sin danske hustru Lone Bastholm, og i Vest-Berlin (1970–71) og kom i 1973 til Los Angeles som professor/gjesteforeleser ved University of California, Los Angeles. I lange perioder var Enquist bosatt i København og i Tyskland.

Enquists bøker kjennetegnes ved et gjennomgående pessimistisk verdenssyn. De beskriver ofte begrensningene den pietistiske levemåten påfører mennesker, særlig i Musikanternas uttåg (1978) og Lewis resa (2001).

Per Olov Enquist var medlem av Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung.[23]

Pristildelinger (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Årstall Pris Boktittel
2013 Hedenvind-plaketten
2010 Svenska Akademiens nordiske pris
2009 Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur
Iris Ljudbokspris Et annet liv
2008 Augustprisen Et annet liv
2005 Tyske litteraturprisen Corine (deles ut av avisen Die Zeit) Boken om Blanche och Marie
2003 Independent Foreign Fiction Prize Livlegens besøk
Nelly Sachs Pris
2002 Gerard Bonniers pris
1999 BMF-plaketten Livlegens besøk
Augustprisen
1997 Stiftelsen Selma Lagerlöfs litteraturpris
1995 Ivar Lo-Johanssons personliga pris
1994 De Nios stora pris
1993 Eyvind Johnsonprisen
1992 ABF:s litteraturpris
Publicistprisen
Dansk Forfatterforenings H.C. Andersen Legat
1991 Gun och Olof Engqvists stipendium
1988 Litteraturfrämjandets stora pris
1976 Aniara-prisen
1971 BMF-plaketten
1969 Litteraturfrämjandets stora romanpris
Nordisk råds litteraturpris Legionärerna
1966 Svenska Dagbladets litteraturpris
1966 Guldbagge for beste filmmanus

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Romaner[rediger | rediger kilde]

Noveller[rediger | rediger kilde]

  • 1974 – Berättelser från de inställda upprorens tid

Skuespill[rediger | rediger kilde]

  • 1975 – Tribadernas natt
  • 1976 – Chez Nous (sammen med Anders Ehnmark)
  • 1979 – Mannen på trottoaren (sammen med Anders Ehnmark)
  • 1980 – Till Fedra
  • 1981 – Från regnormarnas tid
  • 1988 – I lodjurets timma, (norsk utgave: Den 25. timen)
  • 1993 – Tupilak
  • 1998 – Bildmakarna

Barnebøker[rediger | rediger kilde]

  • 2003 – De tre grottornas berg

Sakprosa[rediger | rediger kilde]

  • 1966 – Sextiotalskritik
  • 1972 – Katedralen i München (reportasje)
  • 1984 – Strindberg. Ett liv
  • 1986 – Två reportage om idrott
  • 1992 – Kartritarna (essay)
  • 2008 – Ett annat liv (selvbiografi)

Filmmanus[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Svenske kirkebøker, «Bureå kyrkoarkiv, Församlingsböcker, SE/HLA/1010023/A II a/1 d (1919-1939), bildid: 00194314_00191, sida 1396», besøkt 26. april 2020, «(rad)20,s. Per Olof , (19)34 23/9»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Bureå kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/HLA/1010023/C/1 (1921-1940), bildid: 00194345_00285», besøkt 26. april 2020, «101.Sept,23,1,,,Per Olof»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Per-Olov Enquist, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Per-Olov-Enquist, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 33875, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Forfatteren P.O. Enquist er død», besøkt 26. april 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0024071[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d https://cs.isabart.org/person/33875; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 33875.
  8. ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000601496, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  9. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Gravsted.dk[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11901787x; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11901787x.
  12. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000601496, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  13. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 16418147, Wikidata Q16744133 
  14. ^ Nordisk råd, «1969 Per Olov Enquist, Sverige: Legionärerna», verkets språk flere språk, besøkt 26. april 2020[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ verkets språk tysk, www.kunstkultur.bka.gv.at, besøkt 8. mai 2009[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Thomas Bredsdorff (26. april 2020). «Han var klar og gådefuld. P.O. Enquist er død» (dansk). Politiken. Arkivert fra originalen 26. april 2020. Besøkt 26. april 2020. 
  17. ^ Espen Haavardsholm: En stor nordisk dikter er borte - Klassekampen 28. april 2020
  18. ^ Gabi Gleichmann: Alt Per Olov Enquist rørte ved, vitner om en mesters hånd - Aftenposten 29. april 2020
  19. ^ Janneken Øverland: MInneord. P.O. Enquist (1934-2020) - Bokmagasinet/Klassekampen 2. mai 2020
  20. ^ Dansk Kvindebiografiskt leksikon, Lone Bastholm
  21. ^ «Ansedel, hjoggbole.nu». Arkivert fra originalen 9. oktober 2007. Besøkt 15. oktober 2018. 
  22. ^ Gästkrönikan, Allt om trädgård 2007:9, s. 72
  23. ^ Hjemmesiden til Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung Arkivert 12. februar 2013 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Per Olof Sundman
Litteraturfrämjandets stora romanpris
Neste mottaker:
Sven Delblanc
Forrige mottaker:
Per Olof Sundman
Vinner av Nordisk råds litteraturpris
Neste mottaker:
Klaus Rifbjerg