PLISSIT-modellen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

PLISSIT-modellen er en sexologisk intervesjonsmodell, lansert av Jack Annon, som gir en oversikt over hvem som har behov og interesse av sexologiske intervensjonstilbud. I tillegg gir modellen føringer for hvilken kompetanse man trenger å besitte for å utføre ulike sexologiske intervensjoner med de ulike behov forskjellige pasientgrupper kan ha.[1] Modellen er utformet med ulike nivåer som en pyramide, der det laveste og nederste nivået betegner den gruppen pasienter som trenger den minst omfattende behandlingen og hvor behandleren trenger minst kompetanse for å være kompetent til å behandle problemene. Nivåene i modellen (nedenfra og opp) er som følger:[2]

  • P(ermission), står for tillatelse og innebærer at pasienten skal få lov til og aksept for at det er greit å ta opp og diskutere sensitive og intime seksuelle tema med behandleren for slik å eventuelt kunne avklare hvilke behov for intervensjon som er nødvendig for pasienten. I tillegg skal det å ta opp temaet gi et signal om at seksualitet er en normal del av livet til alle mennesker i alle livssituasjoner.[3]
  • L(imited) I(nformation), står for begrenset informasjon og innebærer at man skal tilby adekvat informasjon gjennom generell psykoedukasjon slik at pasienten i størst mulig grad får svar på sine bekymringer og utfordringer.[3]
  • S(pecific) S(uggestions), står for spesifikk rådgiving og innebærer at behandleren skal tilpasse informasjon og behandlingdtiltak spesielt til den enkelte pasient. Herunder kommer en mulighet for å tilby behandling i form av medisiner og hjelpemidler.[3]
  • I(ntensive) T(herapy), står for intensiv terapi og innebærer å behandle alvorlige sexologiske problemer som for eksempel alvorlige relasjonsskader, overgrepsproblematikk og trans-problemstillinger. For å behandle seksuelle problemer som krever intensiv terapi bør man være ekspert i sexologi.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Journalisten som brått forsto kvifor psykologar ikkje spør om sex». Tidsskrift for Norsk psykologforening. Besøkt 7. april 2022. 
  2. ^ Davis, Sally (1. januar 2006). Rehabilitation: The Use of Theories and Models in Practice (engelsk). Elsevier Health Sciences. s. 101. ISBN 978-0-443-10024-6. 
  3. ^ a b c d Blonna, Richard; Watter, Daniel (2005). Health Counseling: A Microskills Approach (engelsk). Jones & Bartlett Learning. s. 286. ISBN 978-0-7637-4761-9.