Põlva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 58°3′11″N 27°3′6″Ø

Põlva

Flagg

Våpen

Kart over Põlva

Land Estland Estland
Fylke Põlva fylke
Status Bykommune
Adm. senter Põlva
Areal 5,47 km²
Befolkning 6 515 (2007)
Bef.tetthet 1191.04 innb./km²

Põlva, er en by og bykommune i Põlva fylke i Estland, beliggende sørøst i landet mot Russland og Latvia. Byen ligger midt i fylket og helt omgitt av den ytre landkommunen Põlva kommune, som også har sin administrasjon lokalisert i Põlva by. Selve tettstedet har 6 323 innbyggere, slik at bebyggelsen dekker det drøyt 5 km² store kommunearealet. Befolkningen er klart fallende.

Mariakirken i Põlva, med røtter fra 1240 og tårn fra 1460.

Byen ligger i nedre løp av den 39 km lange elva Orajõgi, omlag 25 km fra Võru og 50 km fra Tartu.

Historie[rediger | rediger kilde]

Byen har angivelig oppstått på 1200-tallet, og ordet põlv betyr «kne». Stedet var antakelig skysstasjon på en gammel hærvei som gikk nord-sør gjennom Livland. Like etter kristningen av Estland skal benediktinske munker ha reist en Maria-kirke her i 1240, og kirken står enda. Fra 1452 kjenner vi navnet Põlva, da byens kirke lå under bispedømmet Tartu.

1500-tallet kom hele kirkesognet under russisk herredømme som følge av Livlandskrigen. Denne delen av Sør-Estland kom under Polen i 1582, senere tilfalt det Sverige. Mariakirken ble sterkt restaurert og endret i 1645 og fikk en svensk kirkeklokke tre år senere.

Freden i Nystad avsluttet i 1721 Store nordiske krig med å legge hele Livland under Russland igjen.

Først med den estiske uavhengigheten i 1918 fikk byen endelig en viss regional betydning, og sterk folkevekst. Jernbanelinjen Tartu-St.Petersburg ble lagt her i 1931, og det ble anlagt både tekstilindustri og fargerier her.

På Mariakirken står en minneplakett over presten, språkforskeren og folkeminnesamleren Jakob Hurt (1755–1838), som var født i en landsby i kirkesognet Põlva. I årene 17811819 virket dikteren Gustav Adolph Oldekop som sogneprest i byen, han grunnla senere den estiske journalistikk med avisen Tarto maa rahwa Näddali-Leht i 1806. Hans prestestilling ble i 1820 overtatt av den tidlige estiske pedagogen Johann Georg Schwartz.

Byen har lange sang- og kortradisjoner med røtetr fra 1855.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]