Põlva
Koordinater: 58°3′11″N 27°3′6″Ø
| Põlva | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|||||
|
|
|||||
| Land |  Estland |
||||
| Fylke | Põlva fylke | ||||
| Status | Bykommune | ||||
| Adm. senter | Põlva | ||||
| Areal | 5,47 km² | ||||
| Befolkning | 6 515 (2007) | ||||
| Bef.tetthet | 1191.04 innb./km² | ||||
|
|
|||||
Põlva, er en by og bykommune i Põlva fylke i Estland, beliggende sørøst i landet mot Russland og Latvia. Byen ligger midt i fylket og helt omgitt av den ytre landkommunen Põlva kommune, som også har sin administrasjon lokalisert i Põlva by. Selve tettstedet har 6 323 innbyggere, slik at bebyggelsen dekker det drøyt 5 km² store kommunearealet. Befolkningen er klart fallende.
Byen ligger i nedre løp av den 39 km lange elva Orajõgi, omlag 25 km fra Võru og 50 km fra Tartu.
Historie [rediger]
Byen har angivelig oppstått på 1200-tallet, og ordet põlv betyr «kne». Stedet var antakelig skysstasjon på en gammel hærvei som gikk nord-sør gjennom Livland. Like etter kristningen av Estland skal benediktinske munker ha reist en Maria-kirke her i 1240, og kirken står enda. Fra 1452 kjenner vi navnet Põlva, da byens kirke lå under bispedømmet Tartu.
På 1500-tallet kom hele kirkesognet under russisk herredømme som følge av Livlandskrigen. Denne delen av Sør-Estland kom under Polen i 1582, senere tilfalt det Sverige. Mariakirken ble sterkt restaurert og endret i 1645 og fikk en svensk kirkeklokke tre år senere.
Freden i Nystad avsluttet i 1721 Store nordiske krig med å legge hele Livland under Russland igjen.
Først med den estiske uavhengigheten i 1918 fikk byen endelig en viss regional betydning, og sterk folkevekst. Jernbanelinjen Tartu-St.Petersburg ble lagt her i 1931, og det ble anlagt både tekstilindustri og fargerier her.
På Mariakirken står en minneplakett over presten, språkforskeren og folkeminnesamleren Jakob Hurt (1755–1838), som var født i en landsby i kirkesognet Põlva. I årene 1781–1819 virket dikteren Gustav Adolph Oldekop som sogneprest i byen, han grunnla senere den estiske journalistikk med avisen Tarto maa rahwa Näddali-Leht i 1806. Hans prestestilling ble i 1820 overtatt av den tidlige estiske pedagogen Johann Georg Schwartz.
Byen har lange sang- og kortradisjoner med røtetr fra 1855.
Eksterne lenker [rediger]
|
||||||||||||
