Påskeoratoriet (Bach)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Påskeoratoriet (BWV 249, D-dur) er et oratorium av Johann Sebastian Bach, første gang oppført 1. påskedag, 1. april 1725. Det finnes tre ulike senere versjoner med store forskjeller i besetning og tekst. Verket regnes som et oratorium fordi det ligger en fortellende bibeltekst til grunn, men til forskjell fra i den ordinære oratorieformen foredras ikke teksten av en evangelist; i stedet gjengis teksten i en fritt omdiktet form.

Innhold[rediger | rediger kilde]

Apostlene Peter (tenor) og Johannes (bass) iler til Jesu grav og finner den tom, da Jesus er stått opp fra de døde. Der finner de Maria Magdalena (alt) og «den andre Maria», Kleofas hustru (sopran).

Oppbygning[rediger | rediger kilde]

Verket består av elleve satser:

  1. Sinfonia (instrumental)
  2. Adagio (instrumental med obosolo)
  3. Chor „Kommt, eilet und laufet“ (dette er også undertittel på den nye versjonen fra 1731 som er en omarbeiding av den opprinnelige kantaten med tenor-bass-duett i midtdelen.)
  4. Rezitativ
  5. Arie (sopran) „Seele, deine Spezereien“, med blokkfløytesolo
  6. Rezitativ
  7. Arie (tenor) „Sanfte soll mein Todeskummer“, med blokkfløytesolo
  8. Rezitativ
  9. Arie (alt) „Saget, saget mir geschwinde“, med oboe d’amore-solo
  10. Rezitativ
  11. Chor „Preis und Dank“

Historie[rediger | rediger kilde]

Påskeoratoriet griper tilbake til den liturgiske framstillingen av påskeopptoget og påskelatteren slik det hadde vært vanlig i gudstjenesten siden middelalderen for å illustrere påskens hendelser (på samme måte som julegudstjenestenes krybbe).

Teksten ble antakeligvis skrevet av Picander. Musikken var gjenbruk av «Schäferkantate»,[1] Entflieht, verschwindet, entweichet, ihr Sorgen (BWV 249a), som Bach skrev for fødselsdagsfeiringen til hertug Christian av Sachsen-Weißenfels, og som det finnes minst to versjoner av. Det var bare resitativene fra den verdslige versjonen som ikke ble brukt i Påskeoratoriet; de ble erstattet med nyskrevne resitativ. Påskeoratoriet/Schäferkantates tre første satser er sannsynligvis bearbeidelser av tapte instrumentalkonserter.

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Hyrdekantaten»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]