Påfuglbusk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Påfuglbusk
eksemplar i en belgisk park
eksemplar i en belgisk park
Vitenskapelig(e)
navn
:
Parrotia persica
(DC.) C.A.Mey.
Norsk(e) navn: påfuglbusk
Hører til: trollhasselfamilien,
Saxifragales,
egentlige tofrøbladede planter
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Iran, Aserbajdsjan

Påfuglbusk er en stor busk, eller lite løvtre i trollhasselfamilien. Den vokser vilt ved sørkysten av Det kaspiske hav i Nord-Iran og Aserbajdsjan. Der den på de våte åssidene danner skoger sammen med agnbøk. I disse skogene er treet opprett i vekstform og blir mer enn 20 m høyt. Høstfargene får den der i desember-januar.

På grunn av den eiendommelige barken, og de sterke høstfargene blir busken i mange land plantet i parker og hager. Akkurat som mange andre arter i trollhasselfamilien blomster den på bar kvist på slutten av vinteren. Den er også plantet i Norge, men blir lett frostskadet.

Den er en del av den eiendommelige hyrkanske floraen i dette området. Andre treslag som er endemiske for området, er blant annet kastanjebladeik (Quercus castaneifolia), og Albizia julibrissin i mimosefamilien. I tertiær var Parrotia vanlig i Europa helt nord til Svalbard, men den forsvant da klimaet ble kaldere. I noen av mellomistidene har påfuglbusken, i likhet med Zelkova og Pterocarya, igjen dukket opp i Europa.

Påfuglbusk er den eneste nålevende arten i slekten Parrotia. Den nærmeste slektningen er Parrotiopsis jaquemontiana i østlige Afghanistan, Pakistan og Kashmir.

Det vitenskapelige navnet Parrotia er en hyllest til den baltisk-tyske oppdagelsesreisende Friedrich Parrot, og har ingen sammenheng med papegøyer.

Planting av påfuglbusken i Norge[rediger | rediger kilde]

Den har ingen spesielle krav til jordsmonnet, men trivest best i fuktig, men veldrenert jord og den foretrekker et voksested i full sol for da vil den få best farger. I kultur utvikler dette løvfellende treet vanligvis en krone med utbredde grener på en kort, tykk, flekket stamme så det krever derfor godt med plass for sin utvikling. Om høsten skifter de dypgrønne bladene til flammende skarlagensrødt og gull så ett stort eksemplar presenterer da et overveldende syn. I Norge kan det plantes i de mildeste kyststrøk. Vinterskades på Østlandet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Parrotia persica – bilder, video eller lyd