På Youngtorgets basar

«På Youngtorgets basar» er en revyvise med tittelen Svart og hvitt skrevet av Karen Sofie Hanssen, bedre kjent under kunstnernavnet «Nicolette». Visa ble framført av Jens Hetland på Chat Noir høsten 1913. Melodien er hentet fra Hans Wiers-Jenssens «På Fjeldveien, En bergensk kjærlighedssang», som igjen er en litt omarbeidet versjon av melodien til «Naar mit Øje er lukt» av den danske dikteren Hans Peter Holst.^{[trenger referanse]}

Teksten

1. Ned ved Youngstorgets basar bodde der et ektepar,
   og flinke og bra og skikkelig man må dem kalle.
   Mannen sliter hele da'n med å lempe kull i land,
   mens hans kone holder rent i Basarhallen.
2. Hun bruker såpe, kost og klut, og hun arbeider så trutt
   thi hos henne hadde fliden dype røtter.
   Men så kom en elegant, kavaler engang i blant,
   som var så snill og hjelpsom med å bære bøtter.
3. Ja jeg synes jeg ser'n, denne negerportieren
   han var som en pussa kakkelovn på kroppen.
   Med en tanngard hvit som sne og en meget fin livré
   og med vakre sorte krøller opp på toppen.
4. Nå på våren det led ut, ble med skuringa det slutt
   hun gikk hjemme da og stelte kun for hygga.
   Men en dag ut i april kom der bud til mann med il,
   at nu måtte han se å spore hjem fra brygga.
5. Han ble både kald og bleik, mens av redsel høyt han skreik:
   ja han mistet på det nærmeste forstanden.
   Da der i hans faderarm ble plassert en liten varm
   lubben unge som var svart som selve fanden.
6. Konen tenkte straks hun så dette sort og hvitt tablå
   at hun måtte si noe for å unngå finter.
   Syns du detta var så rart, at den vesle er blitt svart
   slik som du har sjaua kull i hele vinter.