Anavar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Oxandrolon)
Gå til: navigasjon, søk

Anavar (oxandrolon) er et anabolt androgent steroid (AAS), nærmere bestemt et DHT-derivat. Anavar kommer i tablettform og har vært på markedet siden det amerikanske legemiddelfirmaet Searle Laboratories lanserte produktet i 1964. I medisin brukes steroidet blant annet i behandling av HIV-relatert muskelsvinn, alvorlige brannskader, nevromuskulære lidelser og alkoholholindusert hepatitt, og i fagmiljøet er det bred enighet om legemidlets effektivitet.[1] I motsetning til de fleste orale C-17-alfa alkylerte AAS er Anavar lite levertoksisk.[1] Anavar kan ikke aromatisere til østrogen og har ingen progestagenaktivitet, og bivirkninger som gynekomasti og vannretensjon er utelukket under bruk. Ved bruk vil kroppen vil se hardere, tørrere og mer definert ut. Anavar vil imidlertid forverre både LDL-kolesterolet og spesielt HDL-kolesterolet mye mer enn de fleste oljebaserte anabole steroider.[2][3] Lavt HDL-kolesterol er korrelert med økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

Anavar er lavandrogent[4], hvilket betyr at også kvinner kan benytte det uten viriliserende effekt gitt at dosene ikke er for høye. Råvareprisen for Anavar er imidlertid høy, hvilket medfører at noen av produktene på det svarte markedet er falske og inneholder annet virkestoff, ofte Winstrol. En nybegynnerdose for kvinner vil være 5-10 mg/dag og omlag 50 mg/dag for menn. Kvinner vil ofte oppleve økt sexlyst, mens det motsatte kan skje for menn pga. redusert testosteronproduksjon hvis Anavar brukes alene. Anavar er imidlertid mindre undertrykkende for kroppens egenproduksjon av testosteron enn anabole steroider flest, men en etterkur (PCT) med eksempelvis Nolvadex er som hovedregel fordelaktig ved avsluttet kur for menn. Kvinner trenger ikke etterkur (PCT).

I tillegg til sin muskelbyggende effekt[5] øker Anavar også kollagensyntesen.[6] Anavar har i studier vist bedre fettforbrennende egenskaper enn Nandrolon og Testosteron.[2] Mengden underhudsfett reduseres, men ennå mer interessant er evnen til å forbrenne det viscerale fettet som er forbundet med større helsefare.[2][3] Anavar er imidlertid mindre anabolt enn testosteron per mg.[7][8] Anavar aktiverer androgenreseptorene i muskelvev og øker proteinsyntesen[5][7], senker nivåene av seksualhormonbindende globulin (SHBG),[4][9] og øker nivåene av IGF-1[9]. Insulinsensitiviteten ser også ut til å forbedres.[3] Hemoglobinverdiene økes hvilket gir økt utholdenhet. Forbrenningen ser imidlertid ut til å reduseres av Anavar.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]