Owen Tudor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Owen Tudor
Født1400[1]Rediger på Wikidata
Wales
Død2. feb. 1461[2][3]Rediger på Wikidata
Hereford
BeskjeftigelseMilitært personell Rediger på Wikidata
EktefelleKatherine av Valois (1425*–)[4][5]
FarMaredudd ap Tudur
MorMargaret Fychan[6]
Barn
6 oppføringer
NasjonalitetKongeriket England
GravlagtHereford
Våpenskjold
Owen Tudors våpenskjold

Owen Tudor (walisisk: Owain ap Maredudd ap Tudur;[8] født ca. 1400, død 2. februar 1461) var en lavadelig waliser, som tjenestegjorde som soldat og var ved det engelske hoffet hvor han ble hemmelig gift med enkedronning Katherine av Valois (1401–1437), enke etter kong Henrik V av England. Han ble selv stamfar til Tudor-dynastiet, bestefar til Henrik VII. Owan Tudors affære og til sist ekteskap med enkedronningen var kontroversielt på flere vis; han var lavadelig og waliser, og dronningen kunne ikke gifte seg uten tillatelse av politiske årsaker. I tillegg hadde Henrik IV av England opprettet lover som begrenset rettighetene til walisere, blant annet kunne de ikke uten videre gifte seg med engelske borgere. Likevel gikk dette ekteskapet i gjennom og deres barn ble betraktet som legitime. Henrik VI av England tok seg av sin mors andre familie; Owen fikk en årlig livrente, sønnene Edmund og Jasper ble gitt adelige titler. Edmunds sønn Henrik VII overtok den engelske tronen.

I mai 1432 fikk Owen rettighetene til en engelskmann av parlamentet. Ved 1459 ble Owain ap Maredudd i økende grad referert til som Owen Tudor, en anglifisert utgave av hans walisiske navn, og som innlemmet hans bestefars etternavn. Hvorfor dette skjedde er ikke klart.[9] Owan støttet politisk huset Lancaster i forbindelse med rosekrigene. Han levde fram til 1461 da han ble henrettet av yorkistene i kjølvannet av slaget ved Mortimer's Cross.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Owen Tudors våpenskjold

Owen var en etterkommer av Rhys ap Gruffydd (1132–1197), hersker av småkongedømmet Deheubarth i vestlige Wales. Han nedstammet fra en framtredende familie fra Penmynydd på øya Anglesey, som kan spore sin slekt tilbake til Ednyfed Fychan (død 1246), en walisisk embetsmann og seneskalk i kongedømmet Gwynedd. Hans bestefar, Tudur ap Goronwy, giftet seg med Margaret, datter av Thomas ap Llywelyn ab Owain av Cardiganshire, den siste mannlige etterkommer av fyrstehuset i Deheubarth. Margarets eldre søster giftet seg med Gruffudd Fychan av Glyndyfrdwy, og deres sønn var Owain Glyndŵr (død 1416), den siste waliser som holdt tittelen fyrste av Wales. Owen Tudors far Maredudd ap Tudur og hans onkler var framstående i Owain Glyndŵrs opprør mot engelsk styre og undertrykkelse, Glyndŵropprøret.[10]

Han tok morfarens navn (Tudor ap Goronwy) og bega seg til England og den unge Henrik VI av Englands hoff, der han fikk tjeneste som tjener. Owen Tudor, som hadde omdømme som en stilig mann, steg i gradene og fikk antagelig posisjon som vokter av garderoben eller husholdningen til den unge kongens mor, enkedronning Katherine av Valois, enken etter Henrik V av England. I Owens arbeidsoppgaver inngikk å vokte juvelene hennes og bestille stoff til hennes garderobe. De to ble forelsket i hverandre. En av de mange legendariske historiene forteller at Owen Tudor fikk beskjed om å danse for enkedronningen. Han kom til å vingle og falt rett i fanget hennes og som ble begynnelsen til at de to innledet en affære.

Owen Tudor og Katherine giftet sig i all hemmelighet og fikk fem barn sammen, tre sønner og to døtre. Ekteskapet ble ikke sett på med bilde øyne av de ledende i England. Owen Tudor ble satt i fengsel, men klarte å rømme derfra. Han kom på et senere tidspunkt til å delta i rosekrigene og var tilhenger av Henrik V.

I slaget ved Mortimer's Cross i Herefordshire ble han tatt til fange den 4. februar 1461 og halshugget på befaling av Edvard av York (den framtidige Edvard IV av England).

Etterkommere[rediger | rediger kilde]

En gammel stamtavle av den engelske kongefamilien som er datert fra rundt 1500 hevdet at Owen Tudor og enkedronning Katherine hadde tre sønner, Edmund, Jasper, ogEdward: «Owyn tedder marrydd wt queen Kateryn yt was wyffe un to kyng henry ye vth & had by har Edmunde yerle of rychemond Jaspar & Edward the sayd Edmund maryed wt Margarete yt was dawter & eyer un to John duke of Somersett.»[11]

  • Edmund Tudor, 1. jarl av Richmond (1430–1. november 1456), født enten på Much Hadham Palace i Hertfordshire eller ved Hadham i Bedfordshire. Han ble gift med Margaret Beaufort og deres sønn ble senere konge av England som Henrik VII av England og etablerte Tudor-dynastiet.[12]
  • Jasper Tudor, 1. hertug av Bedford (1431–26. desember 1495) ble født ved Hatfield. Han ble andre ektemann av Catherine Woodville, enke etter hertugen av Buckingham og søster av Elizabeth Woodville, hustru av kong Edvard IV av England. De fikk ingen barn.
  • Edward Tudor. Svært lite er kjent om dette barnet, som enten døde som barn eller kanskje gikk i kloster.
  • En datter, som enten døde som spedbarn eller ble nonne. Polidoro Virgili er en av de få kildene som omtaler en mulig datter.

Owen Tudor hadde minst et barn utenfor ekteskap med en ukjent elskerinne, men lenge etter at hans hustru døde i 1437:

  • Sir David Owen (født 1459) ved Pembroke Castle. Sønnen giftet seg med en arving og bosatte seg i Sussex. Han er gravlagt i sognekirken i Easebourne, ikke langt fra Midhurst.[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ National Library of Wales archives and manuscripts catalogue, archives.library.wales, besøkt 21. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00001723[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ The Peerage, The Peerage person ID p10200.htm#i101994, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The Peerage person ID p10200.htm#i101994, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Tudur er tidvis skrevet som ewdwr, et etymologisk ikke beslektet navn.
  9. ^ Whitelock, Anna : «How did a lowly Welshman bed a queen and sire a dynasty?» Arkivert 12. oktober 2017 hos Wayback Machine., BBC
  10. ^ Griffiths (2004), s. 1
  11. ^ Cheetham, Anthony (1992): The Life and Times of Richard III, Weidenfeld and Nicolson, illustrasjon på motsatt side av tittelsiden.
  12. ^ Weir (2008), s. 150
  13. ^ Weir (1998), s. 100

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Griffiths, R.A. (2004): «Tudor, Owen (c.1400–1461)» i: Oxford Dictionary of National Biography. Oxford University Press. doi:10.1093/ref:odnb/27797.
  • Loades, David (2012): The Tudors – The History of a Dynasty. Bloomsbury. ISBN 978-1441136909.
  • Weir, Alison (2008): Britain's Royal Families. Vintage. ISBN 978-0-09-953973-5.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]