Oversvømmelsen av Guleelven i 1938

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Militær fremrykking under flommen
Oversvømmet område i 1938
Japanske vaktstyrker med kinesiske flykninger fra krig og oversvømmelse, juni-juli 1938

Oversvømmelsen av Guleelven i 1938 var en menneskeskapt oversvømmelse i det nordlige Kina som kostet et sted mellom 500 000 og 900 000 mennesker livet. Det var nasjonalistregjeringens styrker som den 9. juni 1938 ødela dikene og skapte oversvømmelsene for å stanse de japanske styrkers raske fremrykning tidlig under den annen sino-japanske krig. Hendelsen har blitt kalt en av «historiens største handlinger innen miljøkrigføring.»[1]

Guleelvens løp ble endret og løp over mye jordbruksland inntil dikene var blitt reparert mange år etter, i januar 1947. Fem millioner mennesker levde i de oversvømmede områdene til 1947.[2]

Inspirerert av den formentlige strategiske gevisten pånet både japanske og kinesiske styrker diker ved flere anledninger under krigen, i særdeleshet langs Yangtze.[3]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Etter det japanske angrep i 1937 var guomindangstyrkene på vikende front. Japanerne rykket raskt frem, og i juli 1938 kontrollerte de størstedelen av Den nordkinesiske slette. Japanerne erobret Kaifeng, provinsen Henans daværende hovedstad, den 6. juni 1938, og rykket frem mot Zhengzhou. Zhengzhou var et viktig jernbaneknutepunkt, og dersom japanerne erobret den byen, ville det åpne seg angrepsakser langs jernbanelinjene både mot Xi'an i vest og mot Wuhan i sør.[4][5][6][7] Dette ville den kinesiske regjering forhindre, av umiddelbare og langsiktige grunner.[8]

Et slikt tiltak hadde inngått i Kinas militære planlegging, der de mest forskjellige eventualiteter var blitt vurdert.Oversvømmellsen var såledet «planlagt» i 1935 av en gruppe tyske militære rådgivere ledet av Alexander von Falkenhausen.[4] Da ble det sett som ett av flere mulige ledd i en eventuell «brent jord» - eller naturødeleggelsesstrategi.[3][9][10]

Chiang Kai-shek og hans rådgivere besluttet under den situasjon som var oppstått derfor at man skulle åpne Guleelvens diker nær Zhengzhou for å stanse de japanske angripere med den påfølgende store oversvømmelse. Man aktet opprinnelig å bryte dikene ved Zhaokou, men det ble vanskelig; derfor skjedde dikebruddet ved Huayuankou.

Guleelvens vannmasser begynte å strømme ut ved Huayuankou tidlig på morgenen den 9. juni 1938. Resultatet var en oversvømmelse på 54 000 km² og at hele elven så fant seg et nytt leie, og i ni år strømte den ut gjennom provinsene Henan, Anhui og Jiangsu til Østkinahavet.

For å oppnå at japanerne ble overrumplet, ble befolkningen ikke advart i forkant. Flommen la millioner av hjem under vann, og storparten av befolkningen klarte ikke å flykte unna i tide. Tapstallene blant den sivile kinesiske befolkning var på mellom 500 000 og 900 000. En offisiell nasjonalistkinesisk etterkrigskommisjon anslo at 800 000 personer mistet livet.[11] Antallet direkte drukningsdøde var en del av dette,[12][13][14], påfølgende sult og sykdommer en større del.[15][2]

Militært klarte aksjonen i det minste i en tid å skape store problemer for den japanske fremrykning. Noen japanske enheter ble satt helt ut av spill, av naturkreftene og av kinesiske angrep.[5] Den større strategiske betydning er imidlertid blitt omdiskutert. De japanske soldatene var utenfor rekkevidde, enten nordenfor, østenfor eller sønnenfor. Deres direkte fremrykning mot Zhengzhou ble hindret, og angrepet på Wuhan ble forsinket.[4][6] Men Wuhan ble inntatt i oktober ved å angripe fra annet hold. Japanerne klarte ikke å okkupere provinsen Henan før sent i krigen, og deres grep om Anhui og Jiangsu forble svakt. De fleste byene og transportforbindelsene i områdene som var blitt oversvømmet hadde japanerne allerede tatt kontrollen over; og etter oversvømmelsen kunne de ikke styrke sin kontroll over området, og store deler ble geriljaområder.[16]

Dikene ble gjenoppbygd i 1946 og 1947, slik at Guleelven igjen rant ut i havet gjennom sitt nordlige leie.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lary, Diana (1 April 2001). "Drowned Earth: The Strategic Breaching of the Yellow River Dyke, 1938". War in History 8 (2): 191–207. 1082337951.
  • Lary, Diana: «The Waters Covered the Earth: China’s War-Induced Natural Disasters.» I: Mark Selden, Alvin So (utg.): War and State Terrorism: The United States, Japan, and the Asia-Pacific in the Long Twentieth Century. Rowan and Littlefield, Lanham (Maryland) / Oxford, 2004, ISBN 0-7425-2390-X og ISBN 0-7425-2391-8
  • Dutch, Steven I. (November 2009). "The Largest Act of Environmental Warfare in History". Environmental & Engineering Geoscience 15 (4): 287–297.
  • Taylor, Jay (2009). The Generalissimo: Chiang Kai-Shek and the Struggle for Modern China. Cambridge, MA: Belknap Press of Harvard University Press. pp. 154–155.
  • Edgerton-Tarpley, Kathryn: From ‘Nourish the People’ to ‘Sacrifice for the Nation’: Changing Responses to Disaster in Late Imperial and Modern China. The Journal of Asian Studies 73/2 (2014), s. 447–469.
  • Muscolino, Micah S.: The Ecology of War in China: Henan Province, the Yellow River, and Beyond, 1938–1950 (= Studies in environment and history). Cambridge University Press, New York, 2015, ISBN 978-1-107-07156-8 og ISBN 978-1-107-41759-5

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Steven I. Dutch, "The Largest Act of Environmental Warfare in History," Environmental & Engineering Geoscience 15.4 (November 2009): 287-297.
  2. ^ a b 畢春富 (1995). 抗戰江河掘口祕史. Taipei: 文海學術思想研究發展文教基金會. s. 60.  Also cited in Lary, Diana (1. april 2001). «Drowned Earth: The Strategic Breaching of the Yellow River Dyke, 1938». War in History. 8 (2): 202, 205-206. doi:10.1177/096834450100800204. 
  3. ^ a b Di Wu, "The cult of geography: Chinese riverine defence during the Battle of Wuhan, 1937-1938". War in History. Volume: 29 issue: 1, page(s): 185-204. https://doi.org/10.1177%2F0968344520961548
  4. ^ a b c 渠长根 (2003). 功罪千秋——花园口事件研究. East China Normal University (thesis). s. 23-24, 28, 37-38, 72-73, 188-196. 
  5. ^ a b 防衛庁防衛研修所戦史室 (1976). 支那事変陸軍作戦＜2＞昭和十四年九月まで. 朝雲新聞社. s. 77-78, 125. Arkivert fra originalen 8. juni 2020. Besøkt 8. juni 2023 – via ebook on Japan National Institute for Defense Studies. 
  6. ^ a b 傅應川; 洪小夏 (2015). «第十章 重探徐州會戰». I 郭岱君. 重探抗戰史（一）：從抗日大戰略的形成到武漢會戰1931-1938. Taipei: 聯經. s. 437-440, 447-449. 
  7. ^ Eastman, Lloyd E. (1986). «Nationalist China during the Sino-Japanese War 1937-1945». The Cambridge History of China, Volume 13: Republican China 1912-1949, part 2. Cambridge University Press. s. 555. 
  8. ^ 张龙杰 (2019). «全面抗战时期苏联对国共两党援助比较研究». 深圳社会科学 (4). 
  9. ^ Dutch, Steven I. (November 2009). «The Largest Act of Environmental Warfare in History». Environmental & Engineering Geoscience. 15 (4): 287–297. doi:10.2113/gseegeosci.15.4.287. 
  10. ^ Muscolino, Micah S. (2014). The Ecology of War in China: Henan Province, the Yellow River, and Beyond, 1938–1950. Cambridge University Press.
  11. ^ Jay Taylor, The Generalissimo: Chiang Kai-Shek and the Struggle for Modern China (Cambridge, MA: Belknap Press of Harvard University Press, 2009): 154-155.
  12. ^ 朱蕾 (27. oktober 2015). «資料解密：黃河花園口決堤 阻敵南下». World Journal. Whitestone, NY. Arkivert fra originalen 18. august 2018 – via United Daily News. 
  13. ^ 李怡芸 (30. september 2015). «重探抗戰史 黃河決堤有效禦敵». 旺報. Taipei: China Times Group. 
  14. ^ 汤其成; 李秀云; Institute of Geographic Sciences, China Academy of Sciences (1995). «水圈中的自然灾害». I 王劲峰. 中国自然灾害区划——灾害区划、影响评价、减灾对策. Beijing: 中国科学技术出版社. s. 41. 
  15. ^ 王质彬 (1986). «泛区面积及受灾人口考». I 郑州市政协文史资料委员会. 郑州文史资料第2辑. s. 92-96.  Also cited in 杨国顺 (2003). «第十章 半封建半殖民地制度下的黄河». I 黄河水利委员会. 黄河水利史述要 (新排本). 黄河水利出版社. s. 407. 
  16. ^ Diana Lary: «Drowned Earth: The Strategic Breaching of the Yellow River Dyke, 1938,», War In History. 2001 Apr 1;8(2): 191-207. Også i: Academic Research Library [database på internet] [lest 2010 Sep 21]. Se: http://www.proquest.com/; Document ID: 1082337951.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Oversvømmelsen_av_Guleelven_i_1938&oldid=24084147»