Oversvømmelsen av Guleelven i 1887

Oversvømmelsen av Guleelven i 1887 var en av verdenshistoriens verste naturkatastrofer, med et sted mellom 900 000 og 2 000 000 dødsofre.

Guleelven (Hunang He) har i århundrer utgjort en svært stor flomfare langs sitt midtre og nedre løp på den nordkinesiske slette. Dette skyldes kombinasjonen av et stort pannekakeflatt terreng på begge sider og det forhold at den fører med seg store mengder sedimenter som avsettes på elvebunnen og bidrar til at den blir liggende stadig høyere. Elven drenerer store høytliggende fjellområder i vest, og i år med stor snøsmelting og mye nedbør er vannføringen ekstra kraftig.

I århundrer har bøndene langs elven bygget diker langs elvebredden på begge sider, noe som tildels bare kan sies å ha forsinket og samtidig forverret oversvømmelsene. At det særlig har vært i nedgangstider at vedlikeholdet av dikene har ligget etter, har medført at flere av flomkatastrofene har kommet på tidspunkter da Kina har vært dårligere rustet enn ellers til å håndtere kriser.

Flommen i 1887 fulgte etter lengre tids kraftig nedbør, og den stadig økende vannføringen førte til slutt til at flomvannet gikk over dikene. Det antas vanligvis at det første dikebruddet var ved Huayuankou, nær byen Zhengzhou i provinsen Henan. Ettersom det omliggende terrenget var lavt, flommet vannmassene ut over store områder, anslagsvis 120 000 kvadratkilometer. Landsbyer og byer ble satt under vann. Etter oversvømmelsen var to millioner kinesere hjemløse. Etterfølgende hungersnød og epidemisk sykdom krevde like mange liv som selve flommen.

Dette var en av de verste oversvømmelser av Guleelven noensinne, skjønt oversvømmelsen i 1931 kan ha kostet vel så mange livet.