Ove Stokstad
| Ove Stokstad | |||
|---|---|---|---|
.JPG) Stokstad med et av sine kunstverk på Moldejazz i 2013. Foto: Beate Gjersvold. | |||
| Født | 9. aug. 1939[1][2] Trondheim | ||
| Død | 5. feb. 2018 (78 år) Trondheim | ||
| Beskjeftigelse | Professor, grafisk designer, musiker, saksofonist, grafiker, jazzmusiker | ||
| Ektefelle | Gudrun Skeie Stokstad | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Trondheim kommunes kulturpris (1993) Ulrik Hendriksens Ærespris (1993) | ||
Ove Rolf Colbjørn Stokstad (1939–2018) var en norsk grafiker og jazzmusiker (saksofon, klarinett), kjent fra flere innspillinger med ulike grupper.[3][4] Hans hovedvirke var som grafiker, med en omfattende produksjon og utstillingsvirksomhet, og han var tilknyttet Kunstakademiet i Trondheim fra 1971 til 2002, da han gikk av som professor.
Han var gift med tekstilkunstneren Gudrun Skeie Stokstad, som døde i 2016. Sammen har de en datter og en sønn.
Kunstutdannelse og -karriere[rediger | rediger kilde]
Stokstad fikk sin første kunstutdannelse ved Kunstskolen i Trondheim (fra 1987 Kunstakademiet i Trondheim (KIT)). Deretter var han teatermalerlærling ved Trøndelag Teater og ved eksperimentscener i Vest-Tyskland (1959–1961).[5] I 1961–1965 studerte han grafikk ved Bergen Kunsthåndverkskole under grafikeren Povl Christensen.[5]
Etter endt utdannelse reiste han tilbake til Trondheim, og startet, sammen med Tor Esaissen, Liv Elin Trygstad og Bjørn Løe, byens første atelierfellesskap for billedkunstnere på Bakke gård.[6]
I perioden 1968 til 1970 var han ansatt som vitenskapelig assistent ved Institutt for form og farge på NTH. I 1970 ble han bedt om å etablere – og lede – en grafikklinje ved Kunstskolen i Trondheim. Han utviklet grafikkutdannelsen ved KIT, var hovedlærer i grafikk, og ansatt i flere pedagogiske og administrative stillinger der, frem til han gikk av som professor i 2002.[6]
Ove Stokstads egen produksjon var, og forblir, en særegen, distinkt og øyeblikkelig gjenkjennelig affære. En nesten introvert, forunderlig strikt og nøktern form for abstraksjon, basert i en kolorisme man oftere finner i maleri enn i grafikk, der linjer og nøyaktige former passerer fargeflater. Et billedunivers det er enklest å orientere seg i hvis man tar med i beregningen at han i like høy grad som han var grafiker, var en distinkt jazzmusiker med saksofonen som fremste våpen. Selv om jeg ikke visste dette, ville det vært nærliggende å gripe etter musikaliteten i verkene som en hovedsak, og det åpne rom for improvisasjon der disse tingene sammenfaller.
Tommy Olsson, kunstkritiker.[7]
Han fikk flere stipender i løpet av karrieren,[8] hadde diverse illustrasjonsoppdrag, både i aviser og tidsskrifter, på LP-cover og plakater, og han illustrerte Albert Camus bok Hverken offer eller bødler, som ble utgitt på norsk i 1964.[5]
Ove Stokstad hadde et sterkt politisk engasjement og var samfunnsengasjert, han mente at det var en selvfølge at når man skaper kultur og henvender seg til et publikum, skal man også engasjere seg i omgivelsene.[9] Han laget flere figurative bilder med svart motiv på hvitt papir. Flere av disse bildene viser hans engasjement for menneskerettigheter, ofte med historier om overgrep og undertrykkelse både i motiv og tittel.[5] Han er likevel mest kjent for sine fargesterke, abstrakte, nesten geometriske bilder, som kan minne om Lars Tillers grafikk.[9]
Han hadde flere verv i Trøndelag Bildende Kunstnere, og var kunstnerisk rådgiver og medlem av innkjøpskomiteer for grafikk i Trondheim kunstmuseum. Han mottok flere priser for sin kunst, blant annet Ulrik Hendriksens minnestipend i 1973 og Trondheim kommunes kulturpris i 1993.[10] Han var æresmedlem i Norske grafikere.[6]
Separatutstillinger (utvalg)[rediger | rediger kilde]
Han hadde mer enn 30 separatutstillinger ved museer og gallerier i inn- og utland:[8]
- 1968 Unge Kunstneres Samfund, Oslo
- 1970 Haugesund Kunstforening
- 1970 Trondhjems Kunstforening (+1982, 2006)
- 1970 Molde Kunstforening
- 1972 Grafikkveggen, Kunstnerforbundet, Oslo
- 1973 Galleri Midt-Fyn, Odense, Danmark
- 1975 Galleri Gamlebyen, Fredrikstad
- 1975 Hadsel Kunstforening
- 1982 Stavanger Kunstforening
- 1982 Kunstnerforbundet, Oslo (+1986, 1994)
- 1983 Lillehammer Bys malerisamling
- 1984 Galleri Sølvberget, Arendal
- 1993 Galleri Norske Grafikere, Oslo
- 2008 Falstadsenteret
- 2013 festivalutstiller, Moldejazz (siste separatutstilling)
Kollektiv- og gruppeutstillinger (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- 1965 Høstutstillingen (debut som grafiker) (deltok også i 1973; 1975–1978; 1983)
- 1965–1970 Vestlandsutstillingen
- 1978 Trøndelagsutstillingen
- 1976 International Grafik Biennale, Frechen, Tysklan
- 1978 International Print Biennale, Kraków, Polen
- 1979 Norske Grafikeres jubileumsutstilling
- 1979 «Solidaritet med Chile – 5 år etter», UKS Oslo
- 1980 Biennale Europeenne de la Gravure Mulhouse, Frankrike
- 1981 Biennale der Europäischen Druckgrafik Baden-Baden
- 1981 Grafikk Biennale Ljubljana, Jugoslavia (+1983, 1985)
- 1982 Norske Grafikeres vandreutstilling, USA
- 1982 Biennale der Europäischen Druckgrafik, Berlin
- "Originales en Couleur" Grenchen, Sveits
- 1983 Grafikk Biennale Seoul- Korea
- 1983 International Print Exhibition, Taipei, Kina
- 1983 Petit Format de Papier Cul-des-Sarts Couvin, Belgia
- 1985 "Trønderske kontraster", galleri Aktuell Kunst, Oslo
- 1985 Bulgarian Print Biennial, Varna, Bulgaria
- 1986 Norske Grafikere Lisboa, Portugal
- 1987 Kunst på Arbeidsplassen, Oslo
- 1990 Desemberutstillingen, Trondhjems Kunstforening (+1991, 1993, 1994
I 2017 var han en av de norske grafikerne som ble invitert til å være representert på åpningsutstillingen i Dronning Sonja KunstStall. Hans verk der er linoleumssnittet Hvem martret?[11]
Offentlige innkjøp (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- Christiansand Billedgalleri, Kristiansand
- Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
- Trøndelag Kunstgalleri
- Museum of Fine Arts, Boston, USA
- Conis Art, Ottawa, Canada
- Collection Ville de Couvin, Belgia
- Sammlung Zeitgenössische Grafik, Frechen, Tyskland
- FNs Kunstsamlinger, New York
- Nordisk Grafikkartotek, Reykjavik, Island
- Oregon State University, USA
- Center Art Gallery, Boston, USA
- Stavanger Faste Galleri
- Oslo kommunes kunstsamlinger
- Sør-Trøndelag Fylkeskommunes Kunstsamlinger
- Nord-Trøndelag Fylkesgalleri
- British Museum Print Department, London
- Det Norske Storting
Større utsmykninger (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- 1978 Politihuset i Trondheim
- 1982 NTNU Dragvoll, Trondheim
- 1986 Husebybadet, Trondheim
- 1988 Kulturhuset i Tromsø
- 1989 Olavshallen, Trondheim
- 1994 Statoils forskningssenter, Trondheim
Jazzmusikeren[rediger | rediger kilde]
Stokstad spilte jazz fra 1950-tallet og utover, og var i hjembyen med i Bjørn Alterhaugs grupper, Asmund Bjørken septett, Bodega Band ved NTNU, i storbandet Søyr, samt ledet sitt eget Ove Stokstad & Zoo (1977–80) og Open Door (1986–). Han spilte med en rekke andre kjente jazzmusikere, som Karin Krog og Ben Webster.[9]
Han skrev også om jazz, blant annet om jazz i Trondheim i boken Jazz i Norge, som ble publisert i 1975.[5]
Diskografi[rediger | rediger kilde]
Søyr[rediger | rediger kilde]
- Søyr (1977)
Deltar på[rediger | rediger kilde]
- Laila Dalseth: Just Friends (1975)
- Bjørn Alterhaug: Moments (1979)
- Åge Aleksandersen & Sambandet: French only (1979)
- Odin Records: Norsk jazz 1960–1980 (1983)
- Kjell Kjær Castberg: Drømmen og hjulet (1983)
- Bjørn Alterhaug: A Ballad (1986)
- Gutta I Gård'n: Gutta i gård'n (1987)
- Bjørn Alterhaug: Constellations (1991)
- Trondheim Blåsekvintett: Listening Across Borders (1995)
- Laila Dalseth: One of a Kind (2000)
- Åge Aleksandersen: Åge-boks 1 (2009)
- Bjørn Alterhaug: Songlines (2009)
- Plastic Strip: Black Is the Color of My True Love's Hair: A Selection of Norwegian Folk Jazz 1971–1977 (2009)
- Ben Webster: Ben Webster in Norway (2013)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Ove_Stokstad, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ KulturNav, KulturNav-ID f6604fed-4f59-43b6-bfd6-f2293571bc8d, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ NRK. «Ove Stokstad er død». NRK. Besøkt 6. februar 2018.
- ^ Biografi fra Norsk Musikkinformasjon (2.5.06)
- ^ a b c d e Wollebæk, Jorunn Sanstøl (20. februar 2017). «Ove Stokstad». Norsk kunstnerleksikon (norsk). Besøkt 15. februar 2018.
- ^ a b c N.N. (12. februar 2018). «Minneord: Ove Stokstad»
. Adresseavisen. Besøkt 15. februar 2018.
- ^ Olsson, Tommy (14. februar 2018). «All that jazz». Klassekampen.
- ^ a b «Ove Stokstad – CV». Kunstnerforbundet. Kunstnerforbundet. Arkivert fra originalen 16. februar 2018. Besøkt 15. februar 2018.
- ^ a b c Lundemo, Trygve (8. februar 2018). «Enda en grunnpilar er borte». adressa.no. Besøkt 15. februar 2018.
- ^ Hoel, Ole Jacob (17. desember 1993). «Heder til kulturarbeidere». Adresseavisen. s. 28. «Ove Stokstad og Nidarosdomens guttekor fikk Trondheim kommunes kulturpris i 1993.»
- ^ Dronning Sonja KunstStall H.M. Dronning Sonjas jubileumssamling 4. juli – 24. september 2017.
