Otto Schott

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Otto Schott
Født17. des. 1851[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Witten[5]
Død27. aug. 1935[1][3]Rediger på Wikidata (83 år)
Jena[6]
BeskjeftigelseKjemiker, glassblåser, oppfinner Rediger på Wikidata
Utdannet vedFriedrich-Schiller-Universität Jena
Universitetet i Leipzig
Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg
RWTH Aachen
NasjonalitetTyskland
GravlagtNordfriedhof i Jena (tema for: grave of Otto Schott)
Medlem avDet prøyssiske vitenskapsakademiet
UtmerkelserDECHEMA-Medaille (1961)
Liebig-Denkmünze (1909)

Utstyr laget av Schotts oppfinnelse borsilikatglass.
Produkter fra Jenaer Glas (Schott AG)

Friedrich Otto Schott (født 17. desember 1851 i Witten, død 27. august 1935 i Jena) var en tysk kjemiker og glassteknikker. Schott grunnla i 1882 sammen med Carl Zeiss, Ernst Abbe og Roderich Abbe, et glassteknisk laboratorium i Jena som skulle bli forløperen til det idag verdensomspennende Schott AG, søsterselskap til Carl Zeiss AG.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Familien Schott drev et glassverk i Witten i Westfalen. Otto fulgte familietradisjonen og studerte kjemi, mineralogi og fysikk ved universitetene i Aachen, Würzburg og Leipzig. I 1875 tok han doktorgraden ved universitetet i Jena med en avhandling om glassproduksjon.[7]

Karriere[rediger | rediger kilde]

I 1879 begynte Otto Schott hjemme i Witten å utforske kjemiske forbindelser under de ulike stadier ved produksjonen av glass.[8] Schott sendte prøver av sine arbeider til Abbe og de to begynte å korrespondere. I 1882 flyttet han til Jena for å kunne utvikle samarbeidet med Abbe og Carl Zeiss. Der etablerte han i 1884 sammen med Abbe, Carl Zeiss og Roderich Zeiss «Glastechnische Laboratorium Schott & Genossen».

Laboratoriet fant i 1887 frem til det kjemisk og varmebestandige borsilikatglasset og utvidet deretter raskt sitt produktspekter.[8] Ved siden av termometre, reagensrør og andre laboratorieglass, farmasøytiske ampuller og flasker, ble det utviklet teglass og tåteflasker. Det viktigste var kanskje pærer for gass- og petroleumslamper; i 1909 ble det produsert mer enn 30 millioner slike lamper.[8]

Otto Schott ble i 1905 æresdoktor ved den tekniske høyskole i Dresden.

I 1909 hadde Schotts glassverk 1090 medarbeidere, og i 1919 overførte han sine eiendeler til Carl Zeiss-stiftelsen.[8] Selv arbeidet han i virksomheten til 1926 som «funksjonær» (beamter) og medlem av forretningsledelsen. Schott sluttet seg fullt og helt til de sosialpolitiske idealer som var grunntanken i Zeiss-stiftelsen.[7]

Schotts verk kan ses i Jena optiske museum og i Schott glassmuseum, også det i Jena. Hans grav befinner seg på Nordfriedhof (felt 14).

Oppkallinger[rediger | rediger kilde]

Otto-Schott-Gymnasium i Mainz ble oppkalt etter Otto Schott i desember 2011.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, BNF-ID 11452064r[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Friedrich Otto Schott, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id schott-friedrich-otto, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w64530g6, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Internettsiden til Schott AG
  8. ^ a b c d Manuel Ruoff Arkivert 18. april 2012 hos Wayback Machine. i Preußische Allgemeine Zeitung: Wissenschaftler, Industrieller und Wohltäter

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]