Otto Pankok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Otto Pankok

Otto Pankok (6. juni 1893 i Mülheim an der Ruhr10. oktober 1966 i Wesel) var en tysk maler, grafiker og billedhogger.

Han fikk sin kunstnerutdannelse ved kunstakademiene i Düsseldorf og Weimar. Han ble bare noen måneder ved det siste, før han dro til Nederland sammen med Werner Gilles. Derfra dro han til Paris og studerte ved Académie Russe og Académie de la Grande Chaumière.

Han gjorde tjeneste som soldat ved vestfronten ((Frankrike) under første verdenskrig 1914 – 1917.

Tilbake i Düsseldorf i 1919, var han med på stifte kunstnerforeningen «Junge Rheinland» (Unge Rhinland). Han ble på den tid en av de kunsthandleren Johanna Ey satset på. Der var han i selskap med bl. a. Otto Dix, Gert Heinrich Wollheim, og Adolf Uzarski.

Han ble raskt erklært for entartet av nazistene. I München-utstillingen i 1937, ble noen av bildene hans vist, og 56 offentlig innkjøpte verker ble beslaglagt. 18 finnes i beslagslisten.[1]

Etter krigen ble han kunstprofessor ved kunstakademet i Düsseldorf fra 1947 til 1958. Bortsett fra i Nazi-tiden, var han stadig på reiser, og malte bilder fra steder han besøkte.

Arbeider[rediger | rediger kilde]

Han laget mest store, nær monokromatiske (ofte grisaille-aktige) bilder. Han laget også en mengde grafikk i tresnitt og monotypi. Bildene viser mennesker, dyr og landskaper i realistisk, men ekspressiv framstilling. Menneskene han avbildet tilhørte ofte grupper på utkanten av samfunnet (jøder og sigøynere), eller personer merket av et tungt liv. Han laget også ca. 200 bronseskulpturer, de fleste små. Han var også fast portrett-tegner for Düsseldorf-avisen Der Mittag fra 1924 til 1933.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Barron, Stephanie, ed. (1991). "Degenerate Art:' The Fate of the Avant-Garde in Nazi Germany. New York: Harry N. Abrams, Inc. ISBN 0-8109-3653-4

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]