Otto Luihn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Otto Luihn
FødtOtto Killingland
15. mars 1890[1][2][3]Rediger på Wikidata
Drammen[1]
Død3. mars 1943[2][3]Rediger på Wikidata (52 år)
BeskjeftigelseJournalist, redaktør Rediger på Wikidata
PartiArbeiderpartiet
NasjonalitetNorge
GravlagtVestre gravlund[2]

Otto Luihn (født Killingland 15. mars 1890[4] i Drammen, død 3. mars 1943 i Stockholm) var en norsk journalist og redaktør, sentral i arbeiderpressen og Norges Kommunistiske Partis aviser på 1920-tallet. Luihn var en drivende kraft da suksessen Arbeidermagasinet ble skapt.

Han tokt middelskoleeksamen i 1906, og var til sjøs et par år før han begynte som skribent. Det skjedde i det anarkistiske bladet Storm i 1909. Han skrev også i det sosialdemokratiske ungdomsforbundets avis Klassekampen og arbeidet fra 1914 som journalist i Social-Demokraten.

Siden dro han til Stavanger, der han var redaktør for avisen 1. Mai. Fra 1919 til 1923 jobbet han i avisen Arbeidet i Bergen, som journalist og redaksjonssekretær. Arbeidet var på denne tiden Arbeiderpartiets sentrale avis på Vestlandet, og en storavis i Bergen.

Ved den store partisplittelsen i 1923 fulgte partiet i Bergen og Arbeidet fløyen som støttet Kominterns linje, og ble med i Norges Kommunistiske Parti. Luihn selv dro til hovedstaden og begynte i NKPs nyetablerte sentralorgan Norges Kommunistblad. I 1927 var han blant de sentrale kommunistene som ble arrestert da politiet gjennomførte en razzia mot NKPs lokaler. Sammen med Peder Furubotn, Henry W. Kristiansen, Just Lippe og Norges Kommunistblads redaktør Albin Eines satt han fengslet i fem uker.[5]

Samme året lanserte Luihn det første nummeret av Arbeidermagasinet, et nytt underholdningsblad for «det arbeidende folket». I en tid der NKP-pressa slet klarte man å gjøre dette bladet til en formidabel suksess, både innholdsmessig, opplagsmessig og økonomisk. I ettertid har bladet fått æren for at mange forfattertalenter ble oppdaget. Opplaget raste i været. I 1931 kom Arbeider-Magasinet ukentlig i 40 000 eksemplarer. Økonomisk ble det etter hvert så innbringende at man klarte å finansiere en annen suksess: Arbeidernes Leksikon. Dette seksbindsverket utkom i årene 1932 til 1936, og mangler sidestykke i vestlig arbeiderbevegelse.

Luihn sluttet som redaktør i Arbeidermagasinet i 1930,[6] etter uenigheter om innholdet i bladet. I 1931 til 1932 oppholdt han seg en periode i Sovjetsamveldet, på en form for studiereise.[7] Både før og etter oppholdet utmerket han seg som en sterk tilhenger av Komintern og Sovjet-makten.

I 1933 startet han sitt eget underholdningsblad, Arbeider-Revy. Første nummer kom i desember, men dette bladet ble aldri noen stor suksess og fikk et relativt kort liv.

Luihn gikk fra NKP til Arbeiderpartiet i 1937, tilsynelatende uten å endre politiske standpunkter. Han var fortsatt en svoren Komintern-tilhenger, og forsvarte Moskvaprosessene i avisene. De siste årene før krigen var han spesielt engasjert i foreningen Illustrert presses forfattere, der han var den første formann.

Under krigen ble han arrestert av Gestapo sommeren 1942. Da han etter et par måneder ble løslatt klarte han å flykte til Sverige. Han døde av en hjertesykdom i Stockholm i 1943.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Roten til alt ondt og andre muntre historier (1928)
  • Dikt (1930)
  • Arbeidernes fremmedordbok (1931)
  • Sovjetunionen. Oplevelser og inntrykk (1933)
  • Centralasia under Sovjetstjernen (1934)
  • Ukraine. På opdagerferd i den tredjestørste Sovjetrepublikk (1936)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Otto Luihn, (15.mars 1890 - 03.mars 1945).», besøkt 7. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Oppr. Killingland, Norsk biografisk leksikon ID Otto_Luihn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ DIS, Gravminner i Norge
  5. ^ Side 88-89, Einhart Lorenz: Det er ingen sak å få partiet lite. NKP 1923–1931, Oslo, Pax (1983)
  6. ^ Spalte 1156, Tillegg og rettelser, Arbeidernes Leksikon bind VI, Oslo m1936
  7. ^ «Luihn, Otto», Arbeidernes Leksikon, bind V, Oslo 1935

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]