Otto Kumm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Otto Kumm
Otto Kumm
Otto Kumm i mars 1943
Født 1. oktober 1909
Keiserriket Tyskland Hamburg
Død 23. mars 2004 (94 år)
Tyskland Offenburg, Baden-Württemberg
Troskap Tyskland Tyskland
Tjenestetid 19341945
Rang Brigadeführer og generalmajor
Enhet Schutzstaffel Waffen-SS
Kommandoer 7. SS-frivillige-bergdivisjon «Prinz Eugen»
1. SS-Panzer-Division Leibstandarte SS Adolf Hitler
Militære slag Andre verdenskrig
Utmerkelser Jernkorsets ridderkors med ekeløv og sverd
Det tyske kors i gull
Senere arbeid Første leder av HIAG

Otto Kumm, (født 1. oktober 1909 i Hamburg, død 23. mars 2004 i Baden-Württemberg) var en SS-Brigadeführer og generalmajor i Waffen-SS.

Kumm sluttet seg 1. april 1934 til forløperen til SS-Verfügungstruppe i hjembyen Hamburg. Han ble deretter også medlem av NSDAP. Han gjorde karriere innen Schutzstaffel og da felttoget i Polen ble innledet var han kompanisjef i Leibstandarte Adolf Hitler. I april 1940 ble han kommandant for en tyngre avdeling rettet inn mot Nederland. I oktober 1940 ble han utnevnt til SS-Sturmbannführer og under Operasjon Barbarossa ble han utnevnt til SS-Obersturmbannführer. 29. november 1941 ble han tildelt Det tyske kors i gull.

Østfronten fikk anerkjennelse han etter kampene om Chełm og ble her tildelt Jernkorsets ridderkors. Han deltok blant annet i det tredje slaget om Kharkov hvor han ledet et panserregiment og ble tildelt ridderkorsets ekeløv.

20. april 1943 ble han utnevnt til SS-Standartenführer og satt i stabsfunksjoner. 30. januar 1944 ble han SS-Oberführer og deretter utnevnt til sjef for 7. SS-frivillige-bergdivisjon «Prinz Eugen» og tjenestegjorde på Balkan. Under tjeneste her ble han 9. november 1944 utnevnt til SS-Brigadeführer.

Under tilbaketrekningene gjennom Ungarn ble han 6. februar 1945 satt til å lede Leibstandarte-SS Adolf Hitler og fikk for innsatsen her og på Balkan tildelt 17. mars 1945 ridderkorsets ekeløv med sverd.

8. mai 1945 ble han satt i amerikansk krigsfangenskap. Etter at han ble løslatt, arbeidet han som produksjonsleder i et trykkeri.

Etter krigen var han en av grunnleggerne og ble den første lederen av veteranorganisasjonen HIAG.