Ottar Helge Johannessen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ottar Helge Johannessen
Født23. mars 1929[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Mandal
Død21. nov. 2010[3]Rediger på Wikidata (81 år)
Mandal
BeskjeftigelseKunstmaler, grafiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedStatens kunstakademi (19551958)
Statens håndverks- og kunstindustriskole (19501956)
NasjonalitetNorge

Ottar Helge Johannessen (1929–2010) var en norsk grafiker og maler.[5]

Han hadde en viktig plass i den norske grafikkhistorien, både som kunstner, pedagog og organisasjonsmann.

Kunstnerskap[rediger | rediger kilde]

Norsk frimerke fra 1973 (NK718) formgitt av Ottar Helge Johannessen.[6] Motivet er sørsamisk tinntrådbroderi i en serie frimerker om samisk duodji.

Johannessen var utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og Statens kunstakademi.[7] Han hadde sin debututstilling i 1954.[7]

Som grafiker og tusjmaler var han ensomhetens skildrer fremfor noen i norsk billedkunst. Med urokkelig konsekvens har han dokumentert det moderne menneske i en fremmedgjort og nådeløs verden, skremt og utstøtt, bastet og bundet, plassert på en øde strand, blant ødelagte byer og forrevne klipper, i en ensom manesje eller på et torg, omgitt av flagrende skjemaer og uforståelige tegn.

«Den ensomme klovnen»[8][9] var et gjennomgangstema i Johannessens kunst. Når han skildret Jesus Kristus og andre bibelske skikkelser, valgte han lidelseshistorien som tema. Johannessen var påvirket av litteraturen til Pär Lagerkvist samt bildene til George Rouault[5] og Edvard Munch , men han hadde samtidig sin egen, særpregede profil.

Lærer[rediger | rediger kilde]

Ved siden av sitt eget kunstnerskap underviste Johannessen i kunst fra 1958 til 1995:[5]

Norske sedler og frimerker[rediger | rediger kilde]

Johannessen var i mange år konsulent for Norges Banks seddeltrykkeri og Postverkets frimerkeproduksjon, og sto for tekstutforming og arrangement av mere enn et halvt hundre frimerker.

Blant frimerkene som han formga for Postverket var fire representert på Norsk Forms og Maihaugens felles sommerutstilling i 1997, som også ble vist i Bergen i 1998.[6]

Innkjøp og utstillinger[rediger | rediger kilde]

Nærmere 40 av hans arbeider er innkjøpt av Nasjonalgalleriet og Museet for Samtidskunst. Han har også stilt ut i en rekke land.

Utsmykninger[rediger | rediger kilde]

Han er innkjøpt av Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet (Museet for Samtidskunst), Bergen Billedgalleri, Christianssands Billedgalleri, Norsk kulturråd, Kunst på Arbeidsplassen, Landslaget Kunst i Skolen, Norges Bank, Mandal kunstforening, Farsund kunstforening, Ringerikes kunstforening, Statens museum for kunst, København, Norodny Galleri, Praha, The Fine Arts Gallery of San Diego, USA, Oregon State University, USA, The Dittman Collection, USA, Nasjonalmuseet i Reykjavik, Galleri A.S.I, Reykjavik, Vlidicich, Lidice, Tsjekkoslovakia og Galleri Numero, Firenze, Italia.

Stipendier[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 155835, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 138132976, besøkt 28. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Ottar_Helge_Johannessen, besøkt 31. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ KulturNav, KulturNav-ID 03af7763-71fd-4218-b536-7772107cab42, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Helliesen, Sidsel (20. februar 2017). «Ottar Helge Johannessen». Norsk kunstnerleksikon (norsk). Besøkt 19. mars 2023. 
  6. ^ a b Design 70 (utstillingskatalog). Norsk Form/Maihaugen. 1997. 
  7. ^ a b c d e Norske grafikere. Landslaget aktuell kunst. 1956. 
  8. ^ «Ottar Helge Johannessen». 106 norske grafikere : med illustrasjoner og biografiske data. Landslaget Aktuell Kunst. 1965. s. 58. 
  9. ^ Opstad, Gunvald (1991). Sørlandet og malerne. Aschehoug. s. 223. ISBN 8203162576. «Ottar Helge Johannessen (1929-) fra Mandal er en av Norges mest markante grafikere og tusjmalere med sine svart/hvite visjoner av mennesket og klovnen, men har bare i beskjeden grad brukt sin egen landsdel som utgangpsunkt for bildene.» 
  10. ^ Radérklassen 80 år : 1899-1979 : [utstilling], Nasjonalgalleriet, Kobberstikk- og håndtegningsamlingen [april] 1979. Nasjonalgalleriet. 1979. s. 4. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]