Oswald Heer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Oswald Heer

Oswald Heer (født 31. august 1809 i Niederuzwil i kantonen St Gallen i Sveits, død 27. september 1883 i Lausanne) var en sveitsisk botaniker, entomolog og paleontolog.

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Heer studerte 1828-31 såvel teologi som naturvitenskap ved universitetet i Halle an der Saale. I 1832 begynte han å systematisere Heinrich Escher-Zollikofers store insektsamling i Zürich, noe som tok seks år, og samtidig forberedte han utgivelsen av Fauna coleopterorum helvetica (1838–41). I 1834 ble han privatdosent i botanikk og entomologi ved det nye universitetet i Zürich, var 1834-82 forstander for den botaniske haven der, ble 1835 ekstraordinær og 1852-82 ordinær professor i botanikk og entomologi ved universitetet samt 1856-82 professor i spesiell botanikk ved det nyinnrettede Polytechnikum i Zürich. Årene 1850-68 var han utsending i kantonen Zürichs store råd.

I sine unge år foretok han vidstrakte studiereiser i Alpene, så i Østerrike, Italia, Frankrike, Spania samt England og tilbragte vinteren 1850-51 på Madeira. Hans fremste arbeider er hans plantegeografiske og paleobotaniske, og han var uten tvil sin tids fremste paleobotaniker. I særlig høy grad viet han studiet av den tertiære tids vegetasjon. Banebrytende var hans arbeide Flora tertiaria Helvetiæ (1855-59; med 156 illustrasjoner). Av hans andre arbeider kan nevnes Flora fossilis Helvetiæ (1877, med 70 ill.), Contributions à la flore fossile du Portugal (1881) samt framfor alt Flora fossilis arctica (1868-83, sju digre band med sammenlagt over 400 illustrasjoner), der han beskriver Svalbards, Bjørnøyas, Novaja Zemljas, Sibirs, Sakhalins, Alaskas, nordre Canadas og Grønlands fossile planter fra ulike formasjoner, i stor del på grunnlag av samlinger fra svenske ekspedisjoner. Forøvrig beskrev han i en mengde arbeider vekstfossiler fra forskjellige deler av Europa samt også fra blant annae Madeira, Nord-Afrika, Sumatra og Nebraska. Han fremste botaniske verk var det posthumt utgitte Ueber die nivale Flora der Schweiz (1884).

Som entomolog sysselsatte han seg ikke bare med levende insekter, men utgav også omfattende arbeider over såvel tertiærtidens som juratidens. Han studerte spesielt funn fra de artsrike funnstedene Oeningen i Sveits og Radoboj i Kroatia, begge fra miocen, og fra Aix-en-Provence i Frankrike (Oligocen). Hans mest omfattende arbeide på dette område turde være Die Insektenfauna der Tertiärgebilde von Oeningen und Radoboj in Kroatien (1847-53) og "Über die fossilen Insekten von Aix in der Provence" (1856). Ueber einige Insektenreste aus der raetischen Formation Schonens (1879) omhandlet Skåne i Sverige. Nevnes må også Die Urwelt der Schweiz (1864) som er en vid og nokså omfattende gjennomgang av det som til da var kjent om landets geologiske historie og fossilfunn. Store deler av Heers paleontologiske samlinger oppbevares i dag i den geologiske samlingen ved Eidgenosse Technische Hochschule, Zürich.

Han mente å kunne fastslå artenes utvikling var sprangvis, det vil si, etter lengre perioder av uforanderlighet kunne de relativt raskt (sprangvis) omdannes til nye. Dette syn ligger tett opp til Hugo de Vries' mutasjonsteori.

Heer mottok Wollastonmedaljen i 1874 og Royal Medal i 1877. Han ble i 1876 innvalgt som utenlandsk medlem av den svenske Kungliga Vetenskapsakademien.